Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en familiehund?


ida
 Share

Recommended Posts

Veldig enig i dette. Slik har det dessverre blitt...

Kanskje nettopp derfor finner man ofte mer egnede "familiehunder" innenfor raser som faktisk avles for praktisk bruk. For folk som stiller krav til hvordan hunden skal fungere, stiller ikke bare krav i skauen -. men også i det daglige. Jeg kjenner få jegere som gidder å ha ustabile drittbikkjer - men jeg kjenner masse "vanlige" hundeiere som finner seg i teite diller hos bikkjene. For min del er det veldig enkelt - jakte gjør bikkja noen få dager i året. Fungere i familien skal den gjøre 365 dager i året. Da er ikke det noe man kompromisser med...

En annen ting som forundrer meg stadig vekk, er hvor mye usosiale mange selskapshunder det er. Jeg mener, en selskapshund burde i det minste være sosial, den burde være glad i folk. Når de har null krav til bruksegenskaper i det hele tatt, burde man i det minste klare å avle bikkjer som ikke får angstanfall av at noen prøver å hilse på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde jeg miste alle hundene mine, fordi barna mine kan virkelig gjøre -hva som helst- med hundene våre, og de vil akseptere det. Fordi jeg forventer det. Jeg forventer at samme hva som skjer som u

Så hyggelig av deg å si det. Dette ville egentlig blitt en liten snutt i AN, hvis jeg ikke hadde tatt OTen i en annen tråd ad-notam (heter det det?). Ja til hundeprat i egne tråder

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene

En annen ting som forundrer meg stadig vekk, er hvor mye usosiale mange selskapshunder det er. Jeg mener, en selskapshund burde i det minste være sosial, den burde være glad i folk. Når de har null krav til bruksegenskaper i det hele tatt, burde man i det minste klare å avle bikkjer som ikke får angstanfall av at noen prøver å hilse på den.

De er sikkert pene og gjør det bra på utstilling :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, det gjør det med alt vi ser, leser og opplever. Men jeg synes likevel at Tabris var litt vel krass i sitt innlegg uten å beskrive noe om hvorfor, så jeg er mest nysgjerrig på hva som gjør at hun tenker så sort-hvitt på det(for meg virker det iallefall som det var veldig sort-hvitt, utifra hva hun skrev)

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

Men da blir det igjen mer snakk om tolkninger. Jeg tolker det iallefall ikke på den måten når jeg hører folk si dette :)

Edit; Tabris innlegg kan også være en tolkning, av samme grunnlag som deg og Amice, selvfølgelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er sikkert pene og gjør det bra på utstilling :icon_confused:

Jah.. Synd at utstilling er en bedømmelse av eksteriør og ikke mentalitet da.

Nå er ikke jeg Tabris, men får litt samme vibbene.. Fordi når folk sier "hva som helst" så tenker ikke jeg på normale ting, ting jeg forventer og kunne gjøre med en normalt stabil hund. Jeg vet feks at Kodak aldri under noen omstendighet hadde skadet noe menneske, ikke en gang i selvforsvar, jeg går likevel ikke rundt og sier til folk at han tåler hva som helst.. Og når man ser hvor mange dumme hundeeiere det er rundt om kring så hjelper det jo ikke. Man ser videoer av unger som hopper, rir, klatrer og kliper på hunden, og bare fordi den ikke reagerer negativt så har man en hund som tåler alt (og som de sikkert tror ikke er i stand til og kjenne smerte, blir lei, vil ha fred osv). Og selv om ikke alle synes det er greit at barnet hopper på bikkja så er det jammen mange familiehunder som har et slitsomt liv, vertfall som jeg har sett.

Jeg hadde familiehund som tålte hva som helst. Jeg veit det fordi det ble testa ut en gang i blant - ikke med vilje, ikke fordi ungene fikk lov til å hoppe, ri, klatre eller klype på han, men fordi at det innimellom skjedde uforutsette ting. Som den gangen da guttebarnet snubla i den sovende hunden og ramla over han bare fordi han skulle skyndte seg på kjøkkenet og glemte å se seg for. Det er ikke en ting en unge gjør fordi han ikke har noen grenser, eller fordi han ikke respekterer hunden, eller fordi at han får lov til å gjøre som han vil med bikkja - det er sånt unger gjør fordi de er unger. Det er sånt som kan skje, og det er sånt som familiehunder bør tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folk spør - for meg vitner en slik uttalelse om manglende respekt og forståelse for hunden. Selv om man har en hund som faktisk tåler mer enn de fleste, så betyr ikke det at det er greit at barn lærer seg til at de kan gjøre "hva som helst" med hunden. En hund er ikke en kosebamse eller en leke - det er et eget levende individ som barn må lære og respektere grensene til. For meg vitner "barna kan gjøre hva de vil med ham" om at det ikke eksisterer en bevissthet om respekt for hundens grenser, hunden er mer til som en ekstra leke for barna. Det er basert på min erfaring.

Malamuten sier det også bra, det jeg tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet familiehund har en viss nytte tenker jeg, men det spørs jo litt hva man legger i begrepet.

Jeg tenker at en familiehund er en hund som generelt vil forholde seg godt til alle familiemedlemmene og ikke bare til ett av familiemedlemmene. Den vil generelt tåle barn og barns tidvise "uberegnelige oppførsel" i ulike aldre. Den vil være en hund som generelt sett eller statistisk sett sjelden biter mennesker. Den vil være en hund som har normalt/medium behov for fysisk og mental aktivitet. Så jeg tenker at begrepet familiehund slik sett passer til mange raser, men det ekskluderer også noen raser.

Dersom man ser for seg at begrepet familiehund er en hund som ikke trenger noe særlig annet enn tre tisseturer i døgnet og at barna kan bruke den som et leketøy, så tenker jeg at begrepet bør fjernes fordi ingen raser passer godt til betegnelsen.

Men det er nok sikkert mange som tenker at begrepet familiehund betyr det sistnevnte eller noe deromkring. Senest i forrige uke kom det en kar innom jobben, så hundene på kontoret mitt og begynte da å snakke om hund. De hadde nylig gitt bort en Jack Russel Terrier fordi hunden ikke lenger orket at barna brukte den som dokke (altså; kledde den opp, trillet den i vogn, la den i dukkesengen, liksom-matet den, dillet og dullet med den osv, stort sett hver eneste dag). De ville skaffe seg en ny hund når barna blir for store til å leke med dukker. Hva skal man si til sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah.. Synd at utstilling er en bedømmelse av eksteriør og ikke mentalitet da.

Jeg hadde familiehund som tålte hva som helst. Jeg veit det fordi det ble testa ut en gang i blant - ikke med vilje, ikke fordi ungene fikk lov til å hoppe, ri, klatre eller klype på han, men fordi at det innimellom skjedde uforutsette ting. Som den gangen da guttebarnet snubla i den sovende hunden og ramla over han bare fordi han skulle skyndte seg på kjøkkenet og glemte å se seg for. Det er ikke en ting en unge gjør fordi han ikke har noen grenser, eller fordi han ikke respekterer hunden, eller fordi at han får lov til å gjøre som han vil med bikkja - det er sånt unger gjør fordi de er unger. Det er sånt som kan skje, og det er sånt som familiehunder bør tåle.

? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? :icon_confused:

Hva er det du ikke forstår? Når jeg sier at jeg forventer at mine hunder tåler hva som helst, så er det ikke fordi at jeg har tenkt å mishandle de, eller la andre mishandle de, var poenget mitt. Det er fordi at hva som helst kan skje. Selv når man passer på, så kan ting skje. Da forventer jeg at mine hunder tåler det. Det er så enkelt som det, egentlig. Jeg skjønner ikke at det skal gjøre meg til en potensiell mishandler som står og ser på at noen plager hunden min uten å bry meg om at den har egne grenser - jeg forventer bare at de tåler at de grensene blir tråkket over en gang i blant uten å overreagere på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du ikke forstår? Når jeg sier at jeg forventer at mine hunder tåler hva som helst, så er det ikke fordi at jeg har tenkt å mishandle de, eller la andre mishandle de, var poenget mitt. Det er fordi at hva som helst kan skje. Selv når man passer på, så kan ting skje. Da forventer jeg at mine hunder tåler det. Det er så enkelt som det, egentlig. Jeg skjønner ikke at det skal gjøre meg til en potensiell mishandler som står og ser på at noen plager hunden min uten å bry meg om at den har egne grenser - jeg forventer bare at de tåler at de grensene blir tråkket over en gang i blant uten å overreagere på det.

Har jeg sagt noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt noe annet?

Både du og Tabris sier dere tenker på folk som lar ungene mishandle bikkjene sine når folk sier at de forventer at bikkja tåler det. Jeg forteller at jeg forventer at hundene mine tåler hva som helst, og da må jeg jo åpenbart presisere at det ikke betyr at hundene skal mishandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både du og Tabris sier dere tenker på folk som lar ungene mishandle bikkjene sine når folk sier at de forventer at bikkja tåler det. Jeg forteller at jeg forventer at hundene mine tåler hva som helst, og da må jeg jo åpenbart presisere at det ikke betyr at hundene skal mishandles.

Nei, jeg sier at når jeg snakker om og tåle "alt" så tenker jeg ikke på normale ting. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal ha behov for og breie ut om hvor mye bikkja tåler om det er en helt normal hund i et helt normalt liv. Derfor får jeg vibber av det når folk bare randomly slenger ut slike påstander, ikke i en diskusjon som denne, hvor man snakker om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg sier at når jeg snakker om og tåle "alt" så tenker jeg ikke på normale ting. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal ha behov for og breie ut om hvor mye bikkja tåler om det er en helt normal hund i et helt normalt liv. Derfor får jeg vibber av det når folk bare randomly slenger ut slike påstander, ikke i en diskusjon som denne, hvor man snakker om temaet.

Kanskje problemet er at vi definerer "normale ting" forskjellig da? For selv om jeg veit at det kan skje at unger snubler og ramler over bikkja, så har det aldri vært normalen her. Selv om jeg veit at det kan skje at ungen bruker bikkja til å dra seg opp på beina, så er det ikke normalen. Selv om jeg veit at det kan skje at ungene tar fra bikkja mat eller bein, så er det ikke normalen.

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Tror dette har å gjøre med hvilket inntrykk og hvilke erfaringer man har fra før. Jeg er en av dem du nevner her, jeg er svært skeptisk til barn og hund sammen, nettopp fordi jeg føler det er altfor mange foreldre med "familiehunder" som har altfor liten kunnskap om hund og deres signaler. Hvor mange vanlige foreldre med familiehund (som ikke er på sonen, Canis eller leser seg opp om hund) kjenner til hundens dempende signaler og vet at om hunden gjesper eller slikker seg om munnen så kan det være tegn på at den er ukomfortabel?

I tillegg hjelper det ikke om foreldrene har kunnskap og stepper inn, hvis barna ikke hører. Barn er barn, og for dem kan hunden som leke være så gøy at de ignorerer hva foreldrene sier, spesielt hvis foreldrene ikke ser på.

Jeg har sett altfor mye dårlig behandling av hunder fra barn pga kunnskapsløse foreldre og egoistiske barn, og det har farget mitt inntrykk og mine holdninger til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje problemet er at vi definerer "normale ting" forskjellig da? For selv om jeg veit at det kan skje at unger snubler og ramler over bikkja, så har det aldri vært normalen her. Selv om jeg veit at det kan skje at ungen bruker bikkja til å dra seg opp på beina, så er det ikke normalen. Selv om jeg veit at det kan skje at ungene tar fra bikkja mat eller bein, så er det ikke normalen.

Jeg har forøvrig helt motsatt inntrykk, særlig hundefolk pleier å være veldig på dette med at unger knapt skal få være sammen med hundene fordi at unger egentlig er noen små ondskapsfulle beist som plager andre bare for underholdningens del, og foreldrene er late, kunnskapsløse eller like ondskapsfulle som lar ungene bruke bikkjer som leketøy. Det er bare å se på troder som "Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?" og "Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn".

Jeg sier ikke at normalen er at unger snubler over bikkja et par ganger om dagen eller tar maten dens til hvert måltid, det hadde jo ikke vært spesielt bra, jeg sier at normale hunder tåler at man er uheldig og tråkker på halen, snubler i de eller at et barn rekker og klipe seg fast før man får avverget situasjonen, uten at de gjør noe utav det hverken på den ene eller andre måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette har å gjøre med hvilket inntrykk og hvilke erfaringer man har fra før. Jeg er en av dem du nevner her, jeg er svært skeptisk til barn og hund sammen, nettopp fordi jeg føler det er altfor mange foreldre med "familiehunder" som har altfor liten kunnskap om hund og deres signaler. Hvor mange vanlige foreldre med familiehund (som ikke er på sonen, Canis eller leser seg opp om hund) kjenner til hundens dempende signaler og vet at om hunden gjesper eller slikker seg om munnen så kan det være tegn på at den er ukomfortabel?

I tillegg hjelper det ikke om foreldrene har kunnskap og stepper inn, hvis barna ikke hører. Barn er barn, og for dem kan hunden som leke være så gøy at de ignorerer hva foreldrene sier, spesielt hvis foreldrene ikke ser på.

Jeg har sett altfor mye dårlig behandling av hunder fra barn pga kunnskapsløse foreldre og egoistiske barn, og det har farget mitt inntrykk og mine holdninger til dette.

Mulig jeg bare har flaks, men jeg kjenner ingen vanlige foreldre som lar ungene sine mishandle hundene jeg. De gangene jeg har sett sånt, har det vært videoer på AFV eller Youtube, men det er mye rart på videoer fra AFV og youtube, jeg anser ikke sånne klipp som normalen.

Men min hund demper når jeg lener meg over henne, eller ruller henne over på ryggen (for å klippe klør, f.eks), jeg gjør stadig vekk ting med henne hun ikke er helt komfortabel med jeg. Og jeg forventer at hun tåler det. Det gjør meg ikke til en kunnskapsløs hundeeier av den grunn, håper jeg?

Jeg sier ikke at normalen er at unger snubler over bikkja et par ganger om dagen eller tar maten dens til hvert måltid, det hadde jo ikke vært spesielt bra, jeg sier at normale hunder tåler at man er uheldig og tråkker på halen, snubler i de eller at et barn rekker og klipe seg fast før man får avverget situasjonen, uten at de gjør noe utav det hverken på den ene eller andre måten.

Jeg er ikke helt enig med deg i at normale hunder tåler sånt, tror jeg? Normale hunder burde tåle sånt, men når hunder avles bare for å være greie familiehunder, som mister man som nevnt litt av de tingene som gjør en hund til en god hund :) Folk tar ikke dette med nervøsitet og redsler spesielt alvorlig når de "bare" skal være familiehunder. Bare se på dette med skuddredsler, folk flest syns ikke det er så nøye om hunden er skuddredd eller ikke, for de skal jo ikke starte i bruks, liksom. Som at det å kunne ligge på en fellesdekk mens de skyter er den eneste grunnen til at en hund ikke burde være engstelig for høye, skarpe lyder?

Sant, når jeg skulle ha puddel, eller nå som jeg har leita etter en passende hannhund til Leah, så har jeg sett etter hunder som er mentaltestet, og jeg har ikke tall på hvor mange som har lurt på hvorfor. Hvorfor skal en puddel være god mentalt, liksom? De blir jo som regel solgt som familiehunder.. Og svaret mitt på det er jo at ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er redd for alt mulig. Ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er livredd fremmede folk. Selv en puddel burde klare å avreagere på ting den blir skremt av. Jeg forventer ikke at en puddel skal gå en MH sånn jeg foretrekker at f.eks belgerene gjør det, men visse ting bør selv en puddel tåle, selv om de er selskapshunder.

Jeg føler jeg roter meg bort litt :P Er vi veldig OT nå? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare har flaks, men jeg kjenner ingen vanlige foreldre som lar ungene sine mishandle hundene jeg. De gangene jeg har sett sånt, har det vært videoer på AFV eller Youtube, men det er mye rart på videoer fra AFV og youtube, jeg anser ikke sånne klipp som normalen.

Men min hund demper når jeg lener meg over henne, eller ruller henne over på ryggen (for å klippe klør, f.eks), jeg gjør stadig vekk ting med henne hun ikke er helt komfortabel med jeg. Og jeg forventer at hun tåler det. Det gjør meg ikke til en kunnskapsløs hundeeier av den grunn, håper jeg?

Jeg er ikke helt enig med deg i at normale hunder tåler sånt, tror jeg? Normale hunder burde tåle sånt, men når hunder avles bare for å være greie familiehunder, som mister man som nevnt litt av de tingene som gjør en hund til en god hund :) Folk tar ikke dette med nervøsitet og redsler spesielt alvorlig når de "bare" skal være familiehunder. Bare se på dette med skuddredsler, folk flest syns ikke det er så nøye om hunden er skuddredd eller ikke, for de skal jo ikke starte i bruks, liksom. Som at det å kunne ligge på en fellesdekk mens de skyter er den eneste grunnen til at en hund ikke burde være engstelig for høye, skarpe lyder?

Sant, når jeg skulle ha puddel, eller nå som jeg har leita etter en passende hannhund til Leah, så har jeg sett etter hunder som er mentaltestet, og jeg har ikke tall på hvor mange som har lurt på hvorfor. Hvorfor skal en puddel være god mentalt, liksom? De blir jo som regel solgt som familiehunder.. Og svaret mitt på det er jo at ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er redd for alt mulig. Ikke engang en puddel har et ålreit liv om den er livredd fremmede folk. Selv en puddel burde klare å avreagere på ting den blir skremt av. Jeg forventer ikke at en puddel skal gå en MH sånn jeg foretrekker at f.eks belgerene gjør det, men visse ting bør selv en puddel tåle, selv om de er selskapshunder.

Jeg føler jeg roter meg bort litt :P Er vi veldig OT nå? hehe

Hehe, det er sant, men når jeg sier normal så tenker jeg en normal, mentalt frisk hund, uavhengig av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er sant, men når jeg sier normal så tenker jeg en normal, mentalt frisk hund, uavhengig av rase.

Ja, men hva som er normal, mentalt frisk hund er jo rasebetinget til en viss grad. Det er så vidt jeg har fått med meg normalt med lydredsler hos Beardet Collie (jeg antar jeg blir halshugget om jeg tar feil :P ). Det er overraskende normalt at små selskapshund-raser er redd folk. Det kan se ut som at det er normalt med dårlig avreagering på storpuddel. Sånn om man skal pirke litt, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det er derfor jeg sier, vi har ulike erfaringer, og det er med og farger våre meninger om dette.

Angående demping, så er det forskjell på å gjøre noe man må gjøre og ikke ta hensyn til hundens dempende signaler ved f.eks kos. Men i en tråd om nettopp klipping av klør, så mente jeg det var bedre å gjøre hunden trygg på kloklippingen fremfor å bare tvinge den til å holde ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva som er normal, mentalt frisk hund er jo rasebetinget til en viss grad. Det er så vidt jeg har fått med meg normalt med lydredsler hos Beardet Collie (jeg antar jeg blir halshugget om jeg tar feil :P ). Det er overraskende normalt at små selskapshund-raser er redd folk. Det kan se ut som at det er normalt med dårlig avreagering på storpuddel. Sånn om man skal pirke litt, liksom

Nja, spørs vell hva man legger i ordet selvfølgelig, men for min del så blir ikke en redd hund normalt oppegående bare fordi det er utbredt i rasen. Men jeg kan selvfølgelig da bytte ut ordet normal med en vanlig frisk hund (og med frisk så mener jeg da altså ikke bare sykdomsfri, men også mentalt frisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke så glad i begrepet "familiehund", og jeg synes eiere som bruker begrepet "han er så snill, barna kan gjøre hva de vil med ham!" burde miste hunden på stedet.

Mitt inntrykk er at uttrykket "enkel familiehund" innebærer eiere med liten interesse, kunnskap og/eller tid for hund og hundehold. Ser slett ikke bort fra at jeg har min dose fordommer her, men jeg har lite sansen for familehund-konseptet.

Jeg ser faktisk ikke problemet med å ønske seg en enkel familiehund jeg? Å ønske seg en snill turkompis som liker å være sammen med familien, som ikke går på veggene om det blir rolige dager, og der hunden blir en fin hund nesten uansett hvor mange feil man begår.

At folk ikke gir hundene sine det dem trenger er ille uansett, men personlig tror jeg ikke det henger sammen med "familiehundkonseptet". De aller fleste som har hund i norge har "familiehunder", og de aller fleste hundene i norge har det faktisk godt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene sånn nogen lunde å oppføre seg - både ovenfor hunden og resten av verden. Men uhell skjer, og da kommer utrykket til sin rett.

Selv bruker jeg å si om mentalt bra hunder; "denne kan du spikre opp på veggen, så er den like blid". Det betyr selvsagt ikke at jeg spikrer opp noen hund på veggen. Men er en metafor for at bikkja tåler en trøkk, og er like glad og hyggelig uansett hva som skjer rundt den...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser faktisk ikke problemet med å ønske seg en enkel familiehund jeg? Å ønske seg en snill turkompis som liker å være sammen med familien, som ikke går på veggene om det blir rolige dager, og der hunden blir en fin hund nesten uansett hvor mange feil man begår.

At folk ikke gir hundene sine det dem trenger er ille uansett, men personlig tror jeg ikke det henger sammen med "familiehundkonseptet". De aller fleste som har hund i norge har "familiehunder", og de aller fleste hundene i norge har det faktisk godt :)

Jeg synes det er problematisk når det innebærer at man ikke har kunnskap om hund, ikke er interessert i å skaffe seg kunnskap om hund, og helst ønsker seg en hund som krever så lite at man aller helst kunne skaffet seg en batterdrevet leke til barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er problematisk når det innebærer at man ikke har kunnskap om hund, ikke er interessert i å skaffe seg kunnskap om hund, og helst ønsker seg en hund som krever så lite at man aller helst kunne skaffet seg en batterdrevet leke til barna.

Ja?

Men dette henger ikke sammen med konseptet familiehund, det var hele poenget mitt. De aller fleste som kjøper seg hund gir den faktisk hva den trenger. Jeg syns heller ikke det er ille å skaffe seg en hund med lavt aktivitetsnivå, så lenge man gir den enkelte hunden hva den trenger.

Det du snakker om henger sammen med uansvarlige eiere, og slike eiere finner man over alt, og i alle kategorier.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja?

Men dette henger ikke sammen med konseptet familiehund, det var hele poenget mitt. De aller fleste som kjøper seg hund gir den faktisk hva den trenger. Jeg syns heller ikke det er ille å skaffe seg en hund med lavt aktivitetsnivå, så lenge man gir den enkelte hunden hva den trenger.

Det du snakker om henger sammen med uansvarlige eiere, og slike eiere finner man over alt, og i alle kategorier.

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...