Gå til innhold
Hundesonen.no

Er våken når han er alene hjemme, stress?


Alvira
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg sånn at jeg er hønemor, med nevrotiske tendenser.. :P

Arthur har begynt å være alene hjemme i 3-5 timer nå - har trent opp gradvis. Innimellom filmer jeg ham mens han er alene, og jeg synes han bruker lang tid på å sovne. Han ligger å leker med lekene sine, romsterer litt rundt i (det stoore) buret, drar litt av lakenet over buret inn i buret, sutrer av ogtil i noen sekunder. Etter 20 min - 1 time sovner han og sover til jeg kommer hjem. Når jeg kommer hjem er han glad, men ikke hysterisk.

Jeg vet at mange her inne misliker bur veldig sterkt, og det respekterer jeg. Jeg bruker bur kun nå når han er alene fordi jeg er redd han skal skade seg. Jeg har ikke mulighet til å ha ham på et avgrenset rom fordi jeg bor i studioleilighet, og valpegård HATER han og river ned :P Når han blir litt eldre skal han være løs når han er alene.

Synes dere det virker som han stresser alene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som han kjeder seg litt før han legger seg for å slumre/sove i buret. Jeg vet ikke hvor mye du lufter/lar hunden få litt hodebry før du forlater den. Eventuelt også gi en kong med litt frossen vom/utvannet godt inni, som ungdyret heller kan bruke litt tid med framfor å romstere før den finner roen.

Hvorfor er du redd han skal skade seg ved å være alene uten bur? Har du prøvd tilvenning uten bur da? Veldig mange valper og unghunder har overlevd alenetrening uten så mye som en skramme, så det er veldig gode muligheter for at det ville gått fint, og gjerne over all forventning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker kanskje som han kjeder seg litt før han sovner? Hva med at han får en kong fylt med vom eller leverpostei(legg den gjerne i fryseren så varer den ennå lenger) når du går. Så kan han holde på med den i stede for romstere rundt osv.

Hva tenker du forresten at han skal skade seg på hvis han ikke er i buret? Ikke ment som kritikk av bur, bare lurer siden jeg aldri har tenkt på det selv med min egen hund som ikke er i bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får kong med leverpostei i, men ikke fryst. Så det kan jeg gjøre! :) Vi er alltid ute i hagen og leker en stund før jeg går, og gjerne litt triks-trening også :)

Hehe, han er en Bullmastiff på 15 uker, han tygger og svelger ALT han kommer over - så jeg er redd han skal finne og spise noe han ikke burde, selv om leiligheten er ganske heftig valpesikret. Han har for eksempel en forkjærlighet for ledninger, og jeg klarer ikke fjerne alle :) Også er han i den herlige ødelegge/tygge på alt fasen, så handler litt om å ikke la ham få uvaner som å tygge på klær, puter, dyner, ditt og datt også :)

Men er nok ikke så altfor lenge til jeg faser ut buret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja jeg skjønner. Hjelper jo å ta vekk feks sko og planter osv, og så tilføre de gradvis. Det funka hvertfall her, men min har ikke vært noe særlig interessert i å tygge på ting som ikke er hennes leker. Men det blir jo litt vanskeligere å fjerne alle ledninger :innocent: Det høres jo lurt ut å vente til den verste tyggefasen er over før du lar han være fritt.

Uansett så synes jeg ikke han høres stressa eller redd ut, kun at han kjeder seg litt og synes det er kjipt at hans morsomme menneske har gått :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres ikke nevneverdig stresset ut, nei :) Men kjeder seg nok litt. Ikke noe jeg ville brydd meg veldig hardt om. Men vil du gjøre noe med det så kan du jo forsøke og slite han ut litt mer så han lettere legger seg og sover, eller kanskje legg han i buret litt før du drar så han får lagt seg til ro, før du drar. Men det går seg nok til helt på egen hånd også, både med alder og vane/forventninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre! Tusen takk for fine svar :) Regna egentlig med at han ikke stresset, men så kommer disse nevrotiske tankene snikende :P Har hatt en fosterhjemshund med seperasjonsangst, og det har jeg ikke lyst på igjen. Er nok derfor jeg er litt ekstra sensitiv tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går du tur med han før han skal være alene hjemme eller bare leker dere i hagen?

Kan være at det er derfor han slår seg litt sent til ro dersom dere leker før han skal være alene.

Jeg villiu gått en tur med han utstede, da ser han litt mer enn bare hagen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...