Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg er ingen wonderwoman, jeg mener at valpekjøpere er et nødvendig "onde" ved å ha et kull.

Oj, ja du kan sannelig kunsten til å få det til å høres koselig ut å være valpekjøper på besøk hos deg - man føler seg hjertelig velkommen som "et nødvendig onde"! :D Med den innstillingen så er det kanskje ikke så sannsynlig at du vil plages med at valpekjøperne renner ned dørene hver uke.

Lykke til med kullet uansett. Er det puddel eller belger det blir valper på, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Oj, ja du kan kunsten til å få det sannelig til å høres koselig ut å være valpekjøper på besøk hos deg :D

Lykke til med kullet uansett.

Jeg tipper jeg blir en ganske ålreit oppdretter å komme på besøk til jeg. Jeg er som nevnt innstilt på at det blir mye besøk i 5 ukers tid, uten at jeg føler at folk er klengete eller masete av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald ble født 30 min gange fra der vi bodde før, han er eneste vi har kjøpt :P Besøkte 4 eller 5 ganger etter fødselen (inkl henting) i tillegg til en gang før fødsel for å treffe tispa og oppdretter :) Følte oss alltid velkomne, og besøkene ble gjort på oppdretters premisser :) Oppdretter fødte eget barn mens kullet var 7 uker, og selv da fikk vi komme på besøk en gang til før henting :P Vi hadde egentlig avtalt besøk den dagen oppdretter dro på sjukehuset, så da kunne vi jo obviously ikke komme, men de inviterte oss hjem til seg dagen de kom hjem fra sykehuset av alle ting :P Men så var dette et lite kull og, 3 valper, hvor bare to skulle selges til ukjente og begge vi valpekjøperne bodde i samme avstand ca, tror vi var på like mange besøk faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt 2 valper uten å ha møtt hverken dem, mor eller oppdretter først. Måtte reise fra nord-norge til henholdsvis østlandet og vestlandet. Men da har jeg vært trygg og sikker på oppdretter, kull og valp, både ved egen kontakt og andres kjennskap. Oppdretter har også vært trygg på meg i så måte.

Jeg kan reise langt for å kjøpe en valp når jeg er helt trygg på oppdretter, og jeg er trygg på at valpens foreldre og kullet er det jeg vil ha. Trenger ikke å møte dem først da, for da vet jeg hva jeg får. Og om det ikke innfrir, så drar jeg heller tilbake uten valp.

Så langt har jeg gode erfaringer. Kunne ikke fått bedre hunder av de rasene jeg har gemyttmessig.

Jeg ble kjent med oppdretterne ved valpekjøpet, og har fortsatt god kontakt med begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hentet valp uten å ha møtt oppdretter, foreldre og valpen først. Men så klart, min oppdretter er/var i samme kommune og det tar meg ikke mer enn rundt 40-45 min med buss til henne, kortere med bil. Så jeg ble nok litt bortskjemt med ukentlige besøk og maaaaange besøk før Lotta ble drektig og under drektigheten.

Men nei, ville aldri kjøpt valp uten å ha hilst på tidligere. Eventuelt ville jeg da kanskje ha møtt oppdretter, foreldredyr og valpen over flere dager - f.eks. tatt en langhelg eller lignende når man skal hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...