Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg er ingen wonderwoman, jeg mener at valpekjøpere er et nødvendig "onde" ved å ha et kull.

Oj, ja du kan sannelig kunsten til å få det til å høres koselig ut å være valpekjøper på besøk hos deg - man føler seg hjertelig velkommen som "et nødvendig onde"! :D Med den innstillingen så er det kanskje ikke så sannsynlig at du vil plages med at valpekjøperne renner ned dørene hver uke.

Lykke til med kullet uansett. Er det puddel eller belger det blir valper på, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Oj, ja du kan kunsten til å få det sannelig til å høres koselig ut å være valpekjøper på besøk hos deg :D

Lykke til med kullet uansett.

Jeg tipper jeg blir en ganske ålreit oppdretter å komme på besøk til jeg. Jeg er som nevnt innstilt på at det blir mye besøk i 5 ukers tid, uten at jeg føler at folk er klengete eller masete av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald ble født 30 min gange fra der vi bodde før, han er eneste vi har kjøpt :P Besøkte 4 eller 5 ganger etter fødselen (inkl henting) i tillegg til en gang før fødsel for å treffe tispa og oppdretter :) Følte oss alltid velkomne, og besøkene ble gjort på oppdretters premisser :) Oppdretter fødte eget barn mens kullet var 7 uker, og selv da fikk vi komme på besøk en gang til før henting :P Vi hadde egentlig avtalt besøk den dagen oppdretter dro på sjukehuset, så da kunne vi jo obviously ikke komme, men de inviterte oss hjem til seg dagen de kom hjem fra sykehuset av alle ting :P Men så var dette et lite kull og, 3 valper, hvor bare to skulle selges til ukjente og begge vi valpekjøperne bodde i samme avstand ca, tror vi var på like mange besøk faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt 2 valper uten å ha møtt hverken dem, mor eller oppdretter først. Måtte reise fra nord-norge til henholdsvis østlandet og vestlandet. Men da har jeg vært trygg og sikker på oppdretter, kull og valp, både ved egen kontakt og andres kjennskap. Oppdretter har også vært trygg på meg i så måte.

Jeg kan reise langt for å kjøpe en valp når jeg er helt trygg på oppdretter, og jeg er trygg på at valpens foreldre og kullet er det jeg vil ha. Trenger ikke å møte dem først da, for da vet jeg hva jeg får. Og om det ikke innfrir, så drar jeg heller tilbake uten valp.

Så langt har jeg gode erfaringer. Kunne ikke fått bedre hunder av de rasene jeg har gemyttmessig.

Jeg ble kjent med oppdretterne ved valpekjøpet, og har fortsatt god kontakt med begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hentet valp uten å ha møtt oppdretter, foreldre og valpen først. Men så klart, min oppdretter er/var i samme kommune og det tar meg ikke mer enn rundt 40-45 min med buss til henne, kortere med bil. Så jeg ble nok litt bortskjemt med ukentlige besøk og maaaaange besøk før Lotta ble drektig og under drektigheten.

Men nei, ville aldri kjøpt valp uten å ha hilst på tidligere. Eventuelt ville jeg da kanskje ha møtt oppdretter, foreldredyr og valpen over flere dager - f.eks. tatt en langhelg eller lignende når man skal hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...