Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyler ved hjemme-alene trening.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 12 uker, som jeg har hatt siden hun var 8 uker.

Hun hyler og uler noe helt grusomt når hun er alene i bare 5 minutter.

Jeg startet med å gå ut å hente posten mens hun sov. Da jeg kom inn etter 2 minutter, satt hun ved døren å pep. Hver gang jeg går fra henne, er etter hun har vært i aktivitet, er trøtt og har lagt seg til å sove.

Jeg har filmet henne mens jeg er ute. Så fort jeg lukker døren, våkner hun, å begynner å pipe og ule som en ulv. Hun tasser rundt, mens hun uler.

Hun er også slik hvis jeg går ut og mannen min er sammen med henne. Hun bryr seg ikke om ham i det hele tatt, bare hyler og uler etter meg, samtidig som hun finner på rampestreker. Han blir helt gal av henne...

Jeg har ikke latt henne være alene mer enn i 6-7 minutter, da jeg er redd hun skal begynne å ødelegge noe. Nå vurderer jeg å kjøpe bur, for å bruke når hun skal lære å være alene.

Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg skal gjøre dette?

Jeg har aldri hatt en hund som har hylt slik som denne.

Jeg er hjemmeværende, og veldig mye sammen med hunden ellers.

Må si jeg er litt bekymret for at hun er blitt al for knyttet til meg, og at dette med å være alene hjemme kan bli et stort problem.

Noen forslag?

Skrevet

Tren på å bli og gi bli-kommando før du går - kom raskt tilbake slik at hun skjønner at bli betyr at du kommer tilbake. Begynn med sekunder, øk med sekunder, og så kan du trappe det opp i vanskelighetsgrad. Husk å belønne hver gang, men ikke lag noe fuzz, det er ikke toppen av lykke at du kommer tilbake, så en anonym godbit kan gjøre susen. Ikke drøy å komme tilbake hvis hun ikke mestrer det - kom tilbake fØr hun begynner å pipe. Målet er at hun skal mestre å være alene, ikke føle stress knyttet til det. Søk ellers i forumet her, det finnes hundre tråder og tusen tips for separasjonsangst :)

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å gi henne noe godt når du går, dentastix f.eks.? :)

Hos oss har Simba fått dentastix de gangene han har vært hjemme alene fra dag 1, og det er nada problem nå. Han tusler inn i buret og venter på at jeg skal gi han dentastix. Og det er aldri mye lyd, kanskje noen få, men det er sjeldent.

Men jeg ville brukt bur, i hvert fall til valpen blir eldre og slutter å bite på alt. Vi hadde Simba i gangen på starten, og det endte med at han spiste opp en bok (rev opp..), og ble stengt inni skoskapet. Så her brukes det bur når valpis er hjemme alene, men buret er riktignok svæært i forhold til han. Vi har et av de største burene fra iCrate (skal vel i teorien passe til samojed, chowchow osv), selv om Simba er på jrt-størrelse. :lol:

Skrevet

Gode råd ovenfor. Jeg husker at jeg begynte å trene bittesmå økter hvor valpen var trøtt og avslappet. Gikk ut og rett inn igjen. Da fikk valpen null stress med at jeg gikk ut, for jeg kom jo tilbake før den rakk å mene noe. Jeg ga den også en kong med frossen vom/utvannet leverpostei mm når jeg begynte å øke.

Jeg anbefaler deg å begynne på ny igjen, slik at du tidligst mulig får vekk stressfaktoren som valpen nå har tillagt situasjonen ved at du går ut døra.

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Takk for gode råd alle sammen :)

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Bur løser ikke årsaken, det bare begrenser symptomene.

Hvis hun begynner å hyle idet du lukker døren, så får du gå enda mer tilbake i treningen da. Bare åpne døren. Gå ut og inn. Deretter når hun er rolig kan du lukke døren halvveis og inn. Så får du øke herfra. Husk også å gå tilbake i treningen slik at hunden opplever det som veldig enkelt. Dette bygger opp på mestringsfølelsen hos hunden og er veldig positivt for treningen.

Det at hun ikke tar til seg noe å spise når hun er alene er nok fordi hun er sterkt berørt av sin uro. Dette er veldig vanlig når hunder er miljøpåvirket. Derfor bør dere jobbe mer med årsaken.

God ide å jobbe med at hun ikke er helt alene, men med mannen din. Hvis det er slik at valpen har begynt å binde seg alt for mye til deg, så foreslår jeg også at mannen tar seg av mer av ansvaret med mat, godbiter, lek og tur. Alle monner drar. Poenget er at valpen skal finne trygghet og positive greier hos andre også. Du kan også trekke deg litt tilbake, og la mannen få mest kontakt i en periode for å hindre valpen i å bli overfokusert på deg, hvis mannen din synes det er greit. På den måten kan valpen oppdage at det er flere i verden som har goder og trygghet framfor å bli overfokusert på deg. Dette kan også forebygge og/eller begrense seperasjonsangsten, og være til stor hjelp i alenetreningen.

Jobb også med at valpen mestrer og får bedre trygghet i seg selv (selvtillit) jevnt over. Selvstendighet vil jo også gradvis komme med tiden også. Valper er jo bebiser.

Lykke til videre med treningen :)

Skrevet

Helt enig med det Amice nevner over her! Jeg har heller ingen tro på at bur er løsningen, med mindre buret er en "treningsaccessoir", ikke noe som brukes for å sperre hunden inne. Og da kan du likesågodt bruke et teppe eller en pute eller en hundeseng eller noe annet. Poenget er jo at hunden skal like å være der, og å være der frivillig, ikke at den bare skal "akseptere" å være alene. Hvis man har en trygg hund fra før er det vel kanskje ikke noe problem å bruke bur, men jeg tror det er best for alle om man kan unngå å bruke det i utgangspunktet. Dette er vel en evig diskusjon der alle har en mening (og det ikke finnes noen fasit), men jeg synes man skal sette seg inn i alle sider av saken før man tar et valg om å bruke bur eller ikke :)

Min hund er omplassert, har separasjonsangst og har tilbragt mye tid i bur (som jeg fikk med) før jeg fikk han. Jeg har aldri vært vant til å ha hund i bur selv, så for meg er det kun en transportgreie (og knapt nok det, bruker flybag og bilsele). Men jeg har hatt det med meg i sommer, da jeg bl.a skulle jobbe på sommerleir. Hunden fikk ikke være med inn i matsalen, så tre timer om dagen (frokost, middag, kvelds) måtte han være på hytta - taklet ikke dette særlig bra, han gjør fra seg og tråkker rundt og bjeffer og er redd - tenkte da at det var bedre å putte han i bur, for da ville han vel ikke gjøre fra seg i det minste? Å joda. I buret, på seg selv. Dette til tross for at han har pleid å bli satt i bur på natta og når han har vært alene på dagen hos tidligere eier. Situasjonen var selvsagt noe spesiell, men jeg tror ikke bur er løsningen for en som er redd for å være alene :)

Hvis hunden piper i det du lukker døra, begynner du med å gå ut uten å lukke døra. Ut av rommet - inn. Etterhvert ut av rommet og ut av syne - inn. Så ta i dørhåndtaket, så lukke døra inntil, så lukke døra og åpne, osv. Det skal ikke mange øktene til med sånne museskritt til hvis du klarer å unngå å stresse henne! Når hun er oppe i 30 min alene på et rom/hjemme kan du øke med 10 min heller enn 1 min - men se an situasjonen. Når hun klarer en time kan du øke med en halvtime, osv.

Jeg fikk beskjed om å dele treningen mellom ro-trening (belønning for å være rolig), og å dele selve alenetreningen inn i lang tid alene, eller å øke avstand fra hunden (gjelder jo bare innendørstreningen) - ikke begge deler samtidig. Hvis du går helt ut av rommet og ikke lukker døra, kan du drøye tiden du er borte tidligere enn hvis du i tillegg lukker døra. I tillegg ga jeg bli-kommando, selv om dette egentlig ikke skulle være en del av den treningen (fordi han skal bli frivillig, ikke fordi jeg ber om det), men jeg har hatt god effekt av å si bli og å vise håndflaten også!

Vi begynte med denne treningen i januar - i mars klarte Isac to timer alene hjemme. Over sommeren begynte vi på scratch igjen (han har jo vært med meg hele tiden hele sommeren :)) Og nå er han tilbake på to timer! Jeg har IKKE vært veldig flink til å trene, og er nok bortskjemt på hundepassertilgang, så jeg tror deff det kan gå kjappere :)

Det er nok mange som vil si at dette opplegget er umulig å gjennomføre, men hvis du er hjemmeværende bør du bruke alle muligheter til å jobbe med dette nå heller enn senere når hun plutselig MÅ være alene, av en eller annen grunn! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

:)

Har hun ødelagt noe da?

Skrevet

Får valpen være med deg i alle rom i huset og fotfølge deg når dere er inne? For min del begynte jeg med å venne valpen til å være alene når jeg gikk en tur på do, dusjet eller skulle ordne noe i et annet rom. Da ble det ikke så mange minuttene alene av gangen og jeg gikk ikke ut av ytterdøra.

Etterhvert begynte jeg å øke tiden og å gå ut ytterdøra, og jeg ga henne alltid noe godt å tygge på når jeg gikk. Nå klarer hun helt fin å være alene hjemme og sover stort sett hele tiden. Hun er litt over 6 mnd.

Jeg gir henne et griseøre og sprer godbiter utover gulvet som hun er opptatt med å finne når vi går. Da blir hun ikke så fokusert på at vi forsvinner.

Og av det du skriver så forstår jeg at du går fra valpen når den har sovnet? Jeg har fått streng beskjed fra flere at man IKKE skal gå når valpen har sovnet for da blir valpen redd når du plutselig ikke er der når den våkner. Så vi har heller gått FØR hun sovnet, men mens hun var trøtt. Men det er bare å øve og øve og øve og finne en måte som passer for deg og din valp, alt som står i bøker og alle råd passer ikke alltid for alle ;) lykke til :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg ville begynt med kompost grinder til daglig. Sperr så f. Ex valpen må være på stua og du kan holde på med noe på kjøkkenet, mens den ser deg. Da kan den ha noe å tygge på eller gjøre, men ikke gå og klapp og engasjer den til å evnt prøve å klatre over følge deg osv.

Her har vi funnet ut at valpen bare vil være alene hjemme på soverommet. Ellers i huser begynner hun å kave.

  • Like 1
Skrevet

Støtter de andre her. Jeg tror det vil gå mye bedre så snart hunden ikke blir så fryktelig avhengig av deg. :)

Jeg hadde samme problem med min første hund, da jeg bodde hjemme. Hun ble fryktelig av hengig av meg, og alle andre var luft for henne. Fotfulgte meg over alt, ville sitte på fanget hele tiden, ligge inntil meg, osv. Hun hylte da jeg gikk, selv om alle andre var hjemme.

Da jeg selv oppfattet problemet, så kjørte vi kort prosess. Jeg ignorerte all dilting og mas, løftet henne aldri opp på fanget, lot henne ikke ligge inntil meg på sofan, eller i sengen min om natta. De andre i familien gikk hovedsaklig turer med henne og gav henne mat, samt lekte med henne. Tok et par uker og få orden på det, men når hun ikke lenger var "manisk" opptatt av meg, så gikk aleine hjemmetreningen også av seg selv. Etter dette ble hun også omtrent like glad i hele familien, selv om det var tydelig at det var min hund.

Har du mulighet, så ville jeg droppet aleine hjemmetrening (hvor hun er helt aleine hjemme) frem til hun er trygg på å være aleine med andre i familien og trygg på at du er i andre rom i huset, og heller fokusert på at hunden skal bli mer selvstendig og mindre avhengig av deg.
AnetteH sitt tips med kompostbrinder er kjempe lurt. :)

Skrevet

Takk for gode råd, alle sammen :)

Joda, hun har diltet etter meg hele tiden. Jeg har gjort alt med henne, gitt henne mat, sosialisert henne, små turer, tisseturer i hagen, lekt, ja alt. Hun ligger også mye inntil meg i sofaen og i sengen. Uff, ser nå at det har blitt litt vel mye. Men når man får en liten vidunderlig valp, så vil man gjerne være mye sammen med den, og bygge et sterkt forhold.... det har jeg klart... :icon_redface:

Nå har jeg avtalt med mannen min om at han må ta seg mer av henne og være litt alene med henne. Kompostgrinder er også kjøpt inn, slik at hun ikke kan fotfølge meg overalt.

Så da er det bare et "mykt mors-hjerte" som må tenke litt annerledes, og prøve å gjøre henne litt mer selvstendig.

Takk igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...