Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyler ved hjemme-alene trening.


Wims
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 12 uker, som jeg har hatt siden hun var 8 uker.

Hun hyler og uler noe helt grusomt når hun er alene i bare 5 minutter.

Jeg startet med å gå ut å hente posten mens hun sov. Da jeg kom inn etter 2 minutter, satt hun ved døren å pep. Hver gang jeg går fra henne, er etter hun har vært i aktivitet, er trøtt og har lagt seg til å sove.

Jeg har filmet henne mens jeg er ute. Så fort jeg lukker døren, våkner hun, å begynner å pipe og ule som en ulv. Hun tasser rundt, mens hun uler.

Hun er også slik hvis jeg går ut og mannen min er sammen med henne. Hun bryr seg ikke om ham i det hele tatt, bare hyler og uler etter meg, samtidig som hun finner på rampestreker. Han blir helt gal av henne...

Jeg har ikke latt henne være alene mer enn i 6-7 minutter, da jeg er redd hun skal begynne å ødelegge noe. Nå vurderer jeg å kjøpe bur, for å bruke når hun skal lære å være alene.

Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg skal gjøre dette?

Jeg har aldri hatt en hund som har hylt slik som denne.

Jeg er hjemmeværende, og veldig mye sammen med hunden ellers.

Må si jeg er litt bekymret for at hun er blitt al for knyttet til meg, og at dette med å være alene hjemme kan bli et stort problem.

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren på å bli og gi bli-kommando før du går - kom raskt tilbake slik at hun skjønner at bli betyr at du kommer tilbake. Begynn med sekunder, øk med sekunder, og så kan du trappe det opp i vanskelighetsgrad. Husk å belønne hver gang, men ikke lag noe fuzz, det er ikke toppen av lykke at du kommer tilbake, så en anonym godbit kan gjøre susen. Ikke drøy å komme tilbake hvis hun ikke mestrer det - kom tilbake fØr hun begynner å pipe. Målet er at hun skal mestre å være alene, ikke føle stress knyttet til det. Søk ellers i forumet her, det finnes hundre tråder og tusen tips for separasjonsangst :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Hva med å gi henne noe godt når du går, dentastix f.eks.? :)

Hos oss har Simba fått dentastix de gangene han har vært hjemme alene fra dag 1, og det er nada problem nå. Han tusler inn i buret og venter på at jeg skal gi han dentastix. Og det er aldri mye lyd, kanskje noen få, men det er sjeldent.

Men jeg ville brukt bur, i hvert fall til valpen blir eldre og slutter å bite på alt. Vi hadde Simba i gangen på starten, og det endte med at han spiste opp en bok (rev opp..), og ble stengt inni skoskapet. Så her brukes det bur når valpis er hjemme alene, men buret er riktignok svæært i forhold til han. Vi har et av de største burene fra iCrate (skal vel i teorien passe til samojed, chowchow osv), selv om Simba er på jrt-størrelse. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode råd ovenfor. Jeg husker at jeg begynte å trene bittesmå økter hvor valpen var trøtt og avslappet. Gikk ut og rett inn igjen. Da fikk valpen null stress med at jeg gikk ut, for jeg kom jo tilbake før den rakk å mene noe. Jeg ga den også en kong med frossen vom/utvannet leverpostei mm når jeg begynte å øke.

Jeg anbefaler deg å begynne på ny igjen, slik at du tidligst mulig får vekk stressfaktoren som valpen nå har tillagt situasjonen ved at du går ut døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Takk for gode råd alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Bur løser ikke årsaken, det bare begrenser symptomene.

Hvis hun begynner å hyle idet du lukker døren, så får du gå enda mer tilbake i treningen da. Bare åpne døren. Gå ut og inn. Deretter når hun er rolig kan du lukke døren halvveis og inn. Så får du øke herfra. Husk også å gå tilbake i treningen slik at hunden opplever det som veldig enkelt. Dette bygger opp på mestringsfølelsen hos hunden og er veldig positivt for treningen.

Det at hun ikke tar til seg noe å spise når hun er alene er nok fordi hun er sterkt berørt av sin uro. Dette er veldig vanlig når hunder er miljøpåvirket. Derfor bør dere jobbe mer med årsaken.

God ide å jobbe med at hun ikke er helt alene, men med mannen din. Hvis det er slik at valpen har begynt å binde seg alt for mye til deg, så foreslår jeg også at mannen tar seg av mer av ansvaret med mat, godbiter, lek og tur. Alle monner drar. Poenget er at valpen skal finne trygghet og positive greier hos andre også. Du kan også trekke deg litt tilbake, og la mannen få mest kontakt i en periode for å hindre valpen i å bli overfokusert på deg, hvis mannen din synes det er greit. På den måten kan valpen oppdage at det er flere i verden som har goder og trygghet framfor å bli overfokusert på deg. Dette kan også forebygge og/eller begrense seperasjonsangsten, og være til stor hjelp i alenetreningen.

Jobb også med at valpen mestrer og får bedre trygghet i seg selv (selvtillit) jevnt over. Selvstendighet vil jo også gradvis komme med tiden også. Valper er jo bebiser.

Lykke til videre med treningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med det Amice nevner over her! Jeg har heller ingen tro på at bur er løsningen, med mindre buret er en "treningsaccessoir", ikke noe som brukes for å sperre hunden inne. Og da kan du likesågodt bruke et teppe eller en pute eller en hundeseng eller noe annet. Poenget er jo at hunden skal like å være der, og å være der frivillig, ikke at den bare skal "akseptere" å være alene. Hvis man har en trygg hund fra før er det vel kanskje ikke noe problem å bruke bur, men jeg tror det er best for alle om man kan unngå å bruke det i utgangspunktet. Dette er vel en evig diskusjon der alle har en mening (og det ikke finnes noen fasit), men jeg synes man skal sette seg inn i alle sider av saken før man tar et valg om å bruke bur eller ikke :)

Min hund er omplassert, har separasjonsangst og har tilbragt mye tid i bur (som jeg fikk med) før jeg fikk han. Jeg har aldri vært vant til å ha hund i bur selv, så for meg er det kun en transportgreie (og knapt nok det, bruker flybag og bilsele). Men jeg har hatt det med meg i sommer, da jeg bl.a skulle jobbe på sommerleir. Hunden fikk ikke være med inn i matsalen, så tre timer om dagen (frokost, middag, kvelds) måtte han være på hytta - taklet ikke dette særlig bra, han gjør fra seg og tråkker rundt og bjeffer og er redd - tenkte da at det var bedre å putte han i bur, for da ville han vel ikke gjøre fra seg i det minste? Å joda. I buret, på seg selv. Dette til tross for at han har pleid å bli satt i bur på natta og når han har vært alene på dagen hos tidligere eier. Situasjonen var selvsagt noe spesiell, men jeg tror ikke bur er løsningen for en som er redd for å være alene :)

Hvis hunden piper i det du lukker døra, begynner du med å gå ut uten å lukke døra. Ut av rommet - inn. Etterhvert ut av rommet og ut av syne - inn. Så ta i dørhåndtaket, så lukke døra inntil, så lukke døra og åpne, osv. Det skal ikke mange øktene til med sånne museskritt til hvis du klarer å unngå å stresse henne! Når hun er oppe i 30 min alene på et rom/hjemme kan du øke med 10 min heller enn 1 min - men se an situasjonen. Når hun klarer en time kan du øke med en halvtime, osv.

Jeg fikk beskjed om å dele treningen mellom ro-trening (belønning for å være rolig), og å dele selve alenetreningen inn i lang tid alene, eller å øke avstand fra hunden (gjelder jo bare innendørstreningen) - ikke begge deler samtidig. Hvis du går helt ut av rommet og ikke lukker døra, kan du drøye tiden du er borte tidligere enn hvis du i tillegg lukker døra. I tillegg ga jeg bli-kommando, selv om dette egentlig ikke skulle være en del av den treningen (fordi han skal bli frivillig, ikke fordi jeg ber om det), men jeg har hatt god effekt av å si bli og å vise håndflaten også!

Vi begynte med denne treningen i januar - i mars klarte Isac to timer alene hjemme. Over sommeren begynte vi på scratch igjen (han har jo vært med meg hele tiden hele sommeren :)) Og nå er han tilbake på to timer! Jeg har IKKE vært veldig flink til å trene, og er nok bortskjemt på hundepassertilgang, så jeg tror deff det kan gå kjappere :)

Det er nok mange som vil si at dette opplegget er umulig å gjennomføre, men hvis du er hjemmeværende bør du bruke alle muligheter til å jobbe med dette nå heller enn senere når hun plutselig MÅ være alene, av en eller annen grunn! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

:)

Har hun ødelagt noe da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får valpen være med deg i alle rom i huset og fotfølge deg når dere er inne? For min del begynte jeg med å venne valpen til å være alene når jeg gikk en tur på do, dusjet eller skulle ordne noe i et annet rom. Da ble det ikke så mange minuttene alene av gangen og jeg gikk ikke ut av ytterdøra.

Etterhvert begynte jeg å øke tiden og å gå ut ytterdøra, og jeg ga henne alltid noe godt å tygge på når jeg gikk. Nå klarer hun helt fin å være alene hjemme og sover stort sett hele tiden. Hun er litt over 6 mnd.

Jeg gir henne et griseøre og sprer godbiter utover gulvet som hun er opptatt med å finne når vi går. Da blir hun ikke så fokusert på at vi forsvinner.

Og av det du skriver så forstår jeg at du går fra valpen når den har sovnet? Jeg har fått streng beskjed fra flere at man IKKE skal gå når valpen har sovnet for da blir valpen redd når du plutselig ikke er der når den våkner. Så vi har heller gått FØR hun sovnet, men mens hun var trøtt. Men det er bare å øve og øve og øve og finne en måte som passer for deg og din valp, alt som står i bøker og alle råd passer ikke alltid for alle ;) lykke til :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt med kompost grinder til daglig. Sperr så f. Ex valpen må være på stua og du kan holde på med noe på kjøkkenet, mens den ser deg. Da kan den ha noe å tygge på eller gjøre, men ikke gå og klapp og engasjer den til å evnt prøve å klatre over følge deg osv.

Her har vi funnet ut at valpen bare vil være alene hjemme på soverommet. Ellers i huser begynner hun å kave.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter de andre her. Jeg tror det vil gå mye bedre så snart hunden ikke blir så fryktelig avhengig av deg. :)

Jeg hadde samme problem med min første hund, da jeg bodde hjemme. Hun ble fryktelig av hengig av meg, og alle andre var luft for henne. Fotfulgte meg over alt, ville sitte på fanget hele tiden, ligge inntil meg, osv. Hun hylte da jeg gikk, selv om alle andre var hjemme.

Da jeg selv oppfattet problemet, så kjørte vi kort prosess. Jeg ignorerte all dilting og mas, løftet henne aldri opp på fanget, lot henne ikke ligge inntil meg på sofan, eller i sengen min om natta. De andre i familien gikk hovedsaklig turer med henne og gav henne mat, samt lekte med henne. Tok et par uker og få orden på det, men når hun ikke lenger var "manisk" opptatt av meg, så gikk aleine hjemmetreningen også av seg selv. Etter dette ble hun også omtrent like glad i hele familien, selv om det var tydelig at det var min hund.

Har du mulighet, så ville jeg droppet aleine hjemmetrening (hvor hun er helt aleine hjemme) frem til hun er trygg på å være aleine med andre i familien og trygg på at du er i andre rom i huset, og heller fokusert på at hunden skal bli mer selvstendig og mindre avhengig av deg.
AnetteH sitt tips med kompostbrinder er kjempe lurt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd, alle sammen :)

Joda, hun har diltet etter meg hele tiden. Jeg har gjort alt med henne, gitt henne mat, sosialisert henne, små turer, tisseturer i hagen, lekt, ja alt. Hun ligger også mye inntil meg i sofaen og i sengen. Uff, ser nå at det har blitt litt vel mye. Men når man får en liten vidunderlig valp, så vil man gjerne være mye sammen med den, og bygge et sterkt forhold.... det har jeg klart... :icon_redface:

Nå har jeg avtalt med mannen min om at han må ta seg mer av henne og være litt alene med henne. Kompostgrinder er også kjøpt inn, slik at hun ikke kan fotfølge meg overalt.

Så da er det bare et "mykt mors-hjerte" som må tenke litt annerledes, og prøve å gjøre henne litt mer selvstendig.

Takk igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...