Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyler ved hjemme-alene trening.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 12 uker, som jeg har hatt siden hun var 8 uker.

Hun hyler og uler noe helt grusomt når hun er alene i bare 5 minutter.

Jeg startet med å gå ut å hente posten mens hun sov. Da jeg kom inn etter 2 minutter, satt hun ved døren å pep. Hver gang jeg går fra henne, er etter hun har vært i aktivitet, er trøtt og har lagt seg til å sove.

Jeg har filmet henne mens jeg er ute. Så fort jeg lukker døren, våkner hun, å begynner å pipe og ule som en ulv. Hun tasser rundt, mens hun uler.

Hun er også slik hvis jeg går ut og mannen min er sammen med henne. Hun bryr seg ikke om ham i det hele tatt, bare hyler og uler etter meg, samtidig som hun finner på rampestreker. Han blir helt gal av henne...

Jeg har ikke latt henne være alene mer enn i 6-7 minutter, da jeg er redd hun skal begynne å ødelegge noe. Nå vurderer jeg å kjøpe bur, for å bruke når hun skal lære å være alene.

Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg skal gjøre dette?

Jeg har aldri hatt en hund som har hylt slik som denne.

Jeg er hjemmeværende, og veldig mye sammen med hunden ellers.

Må si jeg er litt bekymret for at hun er blitt al for knyttet til meg, og at dette med å være alene hjemme kan bli et stort problem.

Noen forslag?

Skrevet

Tren på å bli og gi bli-kommando før du går - kom raskt tilbake slik at hun skjønner at bli betyr at du kommer tilbake. Begynn med sekunder, øk med sekunder, og så kan du trappe det opp i vanskelighetsgrad. Husk å belønne hver gang, men ikke lag noe fuzz, det er ikke toppen av lykke at du kommer tilbake, så en anonym godbit kan gjøre susen. Ikke drøy å komme tilbake hvis hun ikke mestrer det - kom tilbake fØr hun begynner å pipe. Målet er at hun skal mestre å være alene, ikke føle stress knyttet til det. Søk ellers i forumet her, det finnes hundre tråder og tusen tips for separasjonsangst :)

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å gi henne noe godt når du går, dentastix f.eks.? :)

Hos oss har Simba fått dentastix de gangene han har vært hjemme alene fra dag 1, og det er nada problem nå. Han tusler inn i buret og venter på at jeg skal gi han dentastix. Og det er aldri mye lyd, kanskje noen få, men det er sjeldent.

Men jeg ville brukt bur, i hvert fall til valpen blir eldre og slutter å bite på alt. Vi hadde Simba i gangen på starten, og det endte med at han spiste opp en bok (rev opp..), og ble stengt inni skoskapet. Så her brukes det bur når valpis er hjemme alene, men buret er riktignok svæært i forhold til han. Vi har et av de største burene fra iCrate (skal vel i teorien passe til samojed, chowchow osv), selv om Simba er på jrt-størrelse. :lol:

Skrevet

Gode råd ovenfor. Jeg husker at jeg begynte å trene bittesmå økter hvor valpen var trøtt og avslappet. Gikk ut og rett inn igjen. Da fikk valpen null stress med at jeg gikk ut, for jeg kom jo tilbake før den rakk å mene noe. Jeg ga den også en kong med frossen vom/utvannet leverpostei mm når jeg begynte å øke.

Jeg anbefaler deg å begynne på ny igjen, slik at du tidligst mulig får vekk stressfaktoren som valpen nå har tillagt situasjonen ved at du går ut døra.

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Takk for gode råd alle sammen :)

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Bur løser ikke årsaken, det bare begrenser symptomene.

Hvis hun begynner å hyle idet du lukker døren, så får du gå enda mer tilbake i treningen da. Bare åpne døren. Gå ut og inn. Deretter når hun er rolig kan du lukke døren halvveis og inn. Så får du øke herfra. Husk også å gå tilbake i treningen slik at hunden opplever det som veldig enkelt. Dette bygger opp på mestringsfølelsen hos hunden og er veldig positivt for treningen.

Det at hun ikke tar til seg noe å spise når hun er alene er nok fordi hun er sterkt berørt av sin uro. Dette er veldig vanlig når hunder er miljøpåvirket. Derfor bør dere jobbe mer med årsaken.

God ide å jobbe med at hun ikke er helt alene, men med mannen din. Hvis det er slik at valpen har begynt å binde seg alt for mye til deg, så foreslår jeg også at mannen tar seg av mer av ansvaret med mat, godbiter, lek og tur. Alle monner drar. Poenget er at valpen skal finne trygghet og positive greier hos andre også. Du kan også trekke deg litt tilbake, og la mannen få mest kontakt i en periode for å hindre valpen i å bli overfokusert på deg, hvis mannen din synes det er greit. På den måten kan valpen oppdage at det er flere i verden som har goder og trygghet framfor å bli overfokusert på deg. Dette kan også forebygge og/eller begrense seperasjonsangsten, og være til stor hjelp i alenetreningen.

Jobb også med at valpen mestrer og får bedre trygghet i seg selv (selvtillit) jevnt over. Selvstendighet vil jo også gradvis komme med tiden også. Valper er jo bebiser.

Lykke til videre med treningen :)

Skrevet

Helt enig med det Amice nevner over her! Jeg har heller ingen tro på at bur er løsningen, med mindre buret er en "treningsaccessoir", ikke noe som brukes for å sperre hunden inne. Og da kan du likesågodt bruke et teppe eller en pute eller en hundeseng eller noe annet. Poenget er jo at hunden skal like å være der, og å være der frivillig, ikke at den bare skal "akseptere" å være alene. Hvis man har en trygg hund fra før er det vel kanskje ikke noe problem å bruke bur, men jeg tror det er best for alle om man kan unngå å bruke det i utgangspunktet. Dette er vel en evig diskusjon der alle har en mening (og det ikke finnes noen fasit), men jeg synes man skal sette seg inn i alle sider av saken før man tar et valg om å bruke bur eller ikke :)

Min hund er omplassert, har separasjonsangst og har tilbragt mye tid i bur (som jeg fikk med) før jeg fikk han. Jeg har aldri vært vant til å ha hund i bur selv, så for meg er det kun en transportgreie (og knapt nok det, bruker flybag og bilsele). Men jeg har hatt det med meg i sommer, da jeg bl.a skulle jobbe på sommerleir. Hunden fikk ikke være med inn i matsalen, så tre timer om dagen (frokost, middag, kvelds) måtte han være på hytta - taklet ikke dette særlig bra, han gjør fra seg og tråkker rundt og bjeffer og er redd - tenkte da at det var bedre å putte han i bur, for da ville han vel ikke gjøre fra seg i det minste? Å joda. I buret, på seg selv. Dette til tross for at han har pleid å bli satt i bur på natta og når han har vært alene på dagen hos tidligere eier. Situasjonen var selvsagt noe spesiell, men jeg tror ikke bur er løsningen for en som er redd for å være alene :)

Hvis hunden piper i det du lukker døra, begynner du med å gå ut uten å lukke døra. Ut av rommet - inn. Etterhvert ut av rommet og ut av syne - inn. Så ta i dørhåndtaket, så lukke døra inntil, så lukke døra og åpne, osv. Det skal ikke mange øktene til med sånne museskritt til hvis du klarer å unngå å stresse henne! Når hun er oppe i 30 min alene på et rom/hjemme kan du øke med 10 min heller enn 1 min - men se an situasjonen. Når hun klarer en time kan du øke med en halvtime, osv.

Jeg fikk beskjed om å dele treningen mellom ro-trening (belønning for å være rolig), og å dele selve alenetreningen inn i lang tid alene, eller å øke avstand fra hunden (gjelder jo bare innendørstreningen) - ikke begge deler samtidig. Hvis du går helt ut av rommet og ikke lukker døra, kan du drøye tiden du er borte tidligere enn hvis du i tillegg lukker døra. I tillegg ga jeg bli-kommando, selv om dette egentlig ikke skulle være en del av den treningen (fordi han skal bli frivillig, ikke fordi jeg ber om det), men jeg har hatt god effekt av å si bli og å vise håndflaten også!

Vi begynte med denne treningen i januar - i mars klarte Isac to timer alene hjemme. Over sommeren begynte vi på scratch igjen (han har jo vært med meg hele tiden hele sommeren :)) Og nå er han tilbake på to timer! Jeg har IKKE vært veldig flink til å trene, og er nok bortskjemt på hundepassertilgang, så jeg tror deff det kan gå kjappere :)

Det er nok mange som vil si at dette opplegget er umulig å gjennomføre, men hvis du er hjemmeværende bør du bruke alle muligheter til å jobbe med dette nå heller enn senere når hun plutselig MÅ være alene, av en eller annen grunn! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

:)

Har hun ødelagt noe da?

Skrevet

Får valpen være med deg i alle rom i huset og fotfølge deg når dere er inne? For min del begynte jeg med å venne valpen til å være alene når jeg gikk en tur på do, dusjet eller skulle ordne noe i et annet rom. Da ble det ikke så mange minuttene alene av gangen og jeg gikk ikke ut av ytterdøra.

Etterhvert begynte jeg å øke tiden og å gå ut ytterdøra, og jeg ga henne alltid noe godt å tygge på når jeg gikk. Nå klarer hun helt fin å være alene hjemme og sover stort sett hele tiden. Hun er litt over 6 mnd.

Jeg gir henne et griseøre og sprer godbiter utover gulvet som hun er opptatt med å finne når vi går. Da blir hun ikke så fokusert på at vi forsvinner.

Og av det du skriver så forstår jeg at du går fra valpen når den har sovnet? Jeg har fått streng beskjed fra flere at man IKKE skal gå når valpen har sovnet for da blir valpen redd når du plutselig ikke er der når den våkner. Så vi har heller gått FØR hun sovnet, men mens hun var trøtt. Men det er bare å øve og øve og øve og finne en måte som passer for deg og din valp, alt som står i bøker og alle råd passer ikke alltid for alle ;) lykke til :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg ville begynt med kompost grinder til daglig. Sperr så f. Ex valpen må være på stua og du kan holde på med noe på kjøkkenet, mens den ser deg. Da kan den ha noe å tygge på eller gjøre, men ikke gå og klapp og engasjer den til å evnt prøve å klatre over følge deg osv.

Her har vi funnet ut at valpen bare vil være alene hjemme på soverommet. Ellers i huser begynner hun å kave.

  • Like 1
Skrevet

Støtter de andre her. Jeg tror det vil gå mye bedre så snart hunden ikke blir så fryktelig avhengig av deg. :)

Jeg hadde samme problem med min første hund, da jeg bodde hjemme. Hun ble fryktelig av hengig av meg, og alle andre var luft for henne. Fotfulgte meg over alt, ville sitte på fanget hele tiden, ligge inntil meg, osv. Hun hylte da jeg gikk, selv om alle andre var hjemme.

Da jeg selv oppfattet problemet, så kjørte vi kort prosess. Jeg ignorerte all dilting og mas, løftet henne aldri opp på fanget, lot henne ikke ligge inntil meg på sofan, eller i sengen min om natta. De andre i familien gikk hovedsaklig turer med henne og gav henne mat, samt lekte med henne. Tok et par uker og få orden på det, men når hun ikke lenger var "manisk" opptatt av meg, så gikk aleine hjemmetreningen også av seg selv. Etter dette ble hun også omtrent like glad i hele familien, selv om det var tydelig at det var min hund.

Har du mulighet, så ville jeg droppet aleine hjemmetrening (hvor hun er helt aleine hjemme) frem til hun er trygg på å være aleine med andre i familien og trygg på at du er i andre rom i huset, og heller fokusert på at hunden skal bli mer selvstendig og mindre avhengig av deg.
AnetteH sitt tips med kompostbrinder er kjempe lurt. :)

Skrevet

Takk for gode råd, alle sammen :)

Joda, hun har diltet etter meg hele tiden. Jeg har gjort alt med henne, gitt henne mat, sosialisert henne, små turer, tisseturer i hagen, lekt, ja alt. Hun ligger også mye inntil meg i sofaen og i sengen. Uff, ser nå at det har blitt litt vel mye. Men når man får en liten vidunderlig valp, så vil man gjerne være mye sammen med den, og bygge et sterkt forhold.... det har jeg klart... :icon_redface:

Nå har jeg avtalt med mannen min om at han må ta seg mer av henne og være litt alene med henne. Kompostgrinder er også kjøpt inn, slik at hun ikke kan fotfølge meg overalt.

Så da er det bare et "mykt mors-hjerte" som må tenke litt annerledes, og prøve å gjøre henne litt mer selvstendig.

Takk igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...