Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyler ved hjemme-alene trening.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 12 uker, som jeg har hatt siden hun var 8 uker.

Hun hyler og uler noe helt grusomt når hun er alene i bare 5 minutter.

Jeg startet med å gå ut å hente posten mens hun sov. Da jeg kom inn etter 2 minutter, satt hun ved døren å pep. Hver gang jeg går fra henne, er etter hun har vært i aktivitet, er trøtt og har lagt seg til å sove.

Jeg har filmet henne mens jeg er ute. Så fort jeg lukker døren, våkner hun, å begynner å pipe og ule som en ulv. Hun tasser rundt, mens hun uler.

Hun er også slik hvis jeg går ut og mannen min er sammen med henne. Hun bryr seg ikke om ham i det hele tatt, bare hyler og uler etter meg, samtidig som hun finner på rampestreker. Han blir helt gal av henne...

Jeg har ikke latt henne være alene mer enn i 6-7 minutter, da jeg er redd hun skal begynne å ødelegge noe. Nå vurderer jeg å kjøpe bur, for å bruke når hun skal lære å være alene.

Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg skal gjøre dette?

Jeg har aldri hatt en hund som har hylt slik som denne.

Jeg er hjemmeværende, og veldig mye sammen med hunden ellers.

Må si jeg er litt bekymret for at hun er blitt al for knyttet til meg, og at dette med å være alene hjemme kan bli et stort problem.

Noen forslag?

Skrevet

Tren på å bli og gi bli-kommando før du går - kom raskt tilbake slik at hun skjønner at bli betyr at du kommer tilbake. Begynn med sekunder, øk med sekunder, og så kan du trappe det opp i vanskelighetsgrad. Husk å belønne hver gang, men ikke lag noe fuzz, det er ikke toppen av lykke at du kommer tilbake, så en anonym godbit kan gjøre susen. Ikke drøy å komme tilbake hvis hun ikke mestrer det - kom tilbake fØr hun begynner å pipe. Målet er at hun skal mestre å være alene, ikke føle stress knyttet til det. Søk ellers i forumet her, det finnes hundre tråder og tusen tips for separasjonsangst :)

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Hva med å gi henne noe godt når du går, dentastix f.eks.? :)

Hos oss har Simba fått dentastix de gangene han har vært hjemme alene fra dag 1, og det er nada problem nå. Han tusler inn i buret og venter på at jeg skal gi han dentastix. Og det er aldri mye lyd, kanskje noen få, men det er sjeldent.

Men jeg ville brukt bur, i hvert fall til valpen blir eldre og slutter å bite på alt. Vi hadde Simba i gangen på starten, og det endte med at han spiste opp en bok (rev opp..), og ble stengt inni skoskapet. Så her brukes det bur når valpis er hjemme alene, men buret er riktignok svæært i forhold til han. Vi har et av de største burene fra iCrate (skal vel i teorien passe til samojed, chowchow osv), selv om Simba er på jrt-størrelse. :lol:

Skrevet

Gode råd ovenfor. Jeg husker at jeg begynte å trene bittesmå økter hvor valpen var trøtt og avslappet. Gikk ut og rett inn igjen. Da fikk valpen null stress med at jeg gikk ut, for jeg kom jo tilbake før den rakk å mene noe. Jeg ga den også en kong med frossen vom/utvannet leverpostei mm når jeg begynte å øke.

Jeg anbefaler deg å begynne på ny igjen, slik at du tidligst mulig får vekk stressfaktoren som valpen nå har tillagt situasjonen ved at du går ut døra.

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Takk for gode råd alle sammen :)

Skrevet

Det med å komme tilbake før hun starter å pipe er umulig, da hun starter å pipe i det jeg lukker døren.

Å gi henne noe godt å tygge på har ingen hensikt. Hun enser det ikke, da hun kun er fokusert på at hun er alene.

Vi har ikke prøvd at bare mannen min tar henne med seg inn etter at vi har vært ute, så det skal vi prøve.

Når jeg går fra henne (kun disse få minuttene) er det alltid når hun er trøtt og legger seg for å sove.

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

Bur løser ikke årsaken, det bare begrenser symptomene.

Hvis hun begynner å hyle idet du lukker døren, så får du gå enda mer tilbake i treningen da. Bare åpne døren. Gå ut og inn. Deretter når hun er rolig kan du lukke døren halvveis og inn. Så får du øke herfra. Husk også å gå tilbake i treningen slik at hunden opplever det som veldig enkelt. Dette bygger opp på mestringsfølelsen hos hunden og er veldig positivt for treningen.

Det at hun ikke tar til seg noe å spise når hun er alene er nok fordi hun er sterkt berørt av sin uro. Dette er veldig vanlig når hunder er miljøpåvirket. Derfor bør dere jobbe mer med årsaken.

God ide å jobbe med at hun ikke er helt alene, men med mannen din. Hvis det er slik at valpen har begynt å binde seg alt for mye til deg, så foreslår jeg også at mannen tar seg av mer av ansvaret med mat, godbiter, lek og tur. Alle monner drar. Poenget er at valpen skal finne trygghet og positive greier hos andre også. Du kan også trekke deg litt tilbake, og la mannen få mest kontakt i en periode for å hindre valpen i å bli overfokusert på deg, hvis mannen din synes det er greit. På den måten kan valpen oppdage at det er flere i verden som har goder og trygghet framfor å bli overfokusert på deg. Dette kan også forebygge og/eller begrense seperasjonsangsten, og være til stor hjelp i alenetreningen.

Jobb også med at valpen mestrer og får bedre trygghet i seg selv (selvtillit) jevnt over. Selvstendighet vil jo også gradvis komme med tiden også. Valper er jo bebiser.

Lykke til videre med treningen :)

Skrevet

Helt enig med det Amice nevner over her! Jeg har heller ingen tro på at bur er løsningen, med mindre buret er en "treningsaccessoir", ikke noe som brukes for å sperre hunden inne. Og da kan du likesågodt bruke et teppe eller en pute eller en hundeseng eller noe annet. Poenget er jo at hunden skal like å være der, og å være der frivillig, ikke at den bare skal "akseptere" å være alene. Hvis man har en trygg hund fra før er det vel kanskje ikke noe problem å bruke bur, men jeg tror det er best for alle om man kan unngå å bruke det i utgangspunktet. Dette er vel en evig diskusjon der alle har en mening (og det ikke finnes noen fasit), men jeg synes man skal sette seg inn i alle sider av saken før man tar et valg om å bruke bur eller ikke :)

Min hund er omplassert, har separasjonsangst og har tilbragt mye tid i bur (som jeg fikk med) før jeg fikk han. Jeg har aldri vært vant til å ha hund i bur selv, så for meg er det kun en transportgreie (og knapt nok det, bruker flybag og bilsele). Men jeg har hatt det med meg i sommer, da jeg bl.a skulle jobbe på sommerleir. Hunden fikk ikke være med inn i matsalen, så tre timer om dagen (frokost, middag, kvelds) måtte han være på hytta - taklet ikke dette særlig bra, han gjør fra seg og tråkker rundt og bjeffer og er redd - tenkte da at det var bedre å putte han i bur, for da ville han vel ikke gjøre fra seg i det minste? Å joda. I buret, på seg selv. Dette til tross for at han har pleid å bli satt i bur på natta og når han har vært alene på dagen hos tidligere eier. Situasjonen var selvsagt noe spesiell, men jeg tror ikke bur er løsningen for en som er redd for å være alene :)

Hvis hunden piper i det du lukker døra, begynner du med å gå ut uten å lukke døra. Ut av rommet - inn. Etterhvert ut av rommet og ut av syne - inn. Så ta i dørhåndtaket, så lukke døra inntil, så lukke døra og åpne, osv. Det skal ikke mange øktene til med sånne museskritt til hvis du klarer å unngå å stresse henne! Når hun er oppe i 30 min alene på et rom/hjemme kan du øke med 10 min heller enn 1 min - men se an situasjonen. Når hun klarer en time kan du øke med en halvtime, osv.

Jeg fikk beskjed om å dele treningen mellom ro-trening (belønning for å være rolig), og å dele selve alenetreningen inn i lang tid alene, eller å øke avstand fra hunden (gjelder jo bare innendørstreningen) - ikke begge deler samtidig. Hvis du går helt ut av rommet og ikke lukker døra, kan du drøye tiden du er borte tidligere enn hvis du i tillegg lukker døra. I tillegg ga jeg bli-kommando, selv om dette egentlig ikke skulle være en del av den treningen (fordi han skal bli frivillig, ikke fordi jeg ber om det), men jeg har hatt god effekt av å si bli og å vise håndflaten også!

Vi begynte med denne treningen i januar - i mars klarte Isac to timer alene hjemme. Over sommeren begynte vi på scratch igjen (han har jo vært med meg hele tiden hele sommeren :)) Og nå er han tilbake på to timer! Jeg har IKKE vært veldig flink til å trene, og er nok bortskjemt på hundepassertilgang, så jeg tror deff det kan gå kjappere :)

Det er nok mange som vil si at dette opplegget er umulig å gjennomføre, men hvis du er hjemmeværende bør du bruke alle muligheter til å jobbe med dette nå heller enn senere når hun plutselig MÅ være alene, av en eller annen grunn! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg vil kjøpe meg et bur. Jeg er egentlig ikke så glad i å la hunden være i bur, men for at hun ikke skal ødelegge noe, tror jeg det er løsningen foreløpig. Så får vi se etterhvert om vi kan kutte det ut når hun slapper mer av alene.

:)

Har hun ødelagt noe da?

Skrevet

Får valpen være med deg i alle rom i huset og fotfølge deg når dere er inne? For min del begynte jeg med å venne valpen til å være alene når jeg gikk en tur på do, dusjet eller skulle ordne noe i et annet rom. Da ble det ikke så mange minuttene alene av gangen og jeg gikk ikke ut av ytterdøra.

Etterhvert begynte jeg å øke tiden og å gå ut ytterdøra, og jeg ga henne alltid noe godt å tygge på når jeg gikk. Nå klarer hun helt fin å være alene hjemme og sover stort sett hele tiden. Hun er litt over 6 mnd.

Jeg gir henne et griseøre og sprer godbiter utover gulvet som hun er opptatt med å finne når vi går. Da blir hun ikke så fokusert på at vi forsvinner.

Og av det du skriver så forstår jeg at du går fra valpen når den har sovnet? Jeg har fått streng beskjed fra flere at man IKKE skal gå når valpen har sovnet for da blir valpen redd når du plutselig ikke er der når den våkner. Så vi har heller gått FØR hun sovnet, men mens hun var trøtt. Men det er bare å øve og øve og øve og finne en måte som passer for deg og din valp, alt som står i bøker og alle råd passer ikke alltid for alle ;) lykke til :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg ville begynt med kompost grinder til daglig. Sperr så f. Ex valpen må være på stua og du kan holde på med noe på kjøkkenet, mens den ser deg. Da kan den ha noe å tygge på eller gjøre, men ikke gå og klapp og engasjer den til å evnt prøve å klatre over følge deg osv.

Her har vi funnet ut at valpen bare vil være alene hjemme på soverommet. Ellers i huser begynner hun å kave.

  • Like 1
Skrevet

Støtter de andre her. Jeg tror det vil gå mye bedre så snart hunden ikke blir så fryktelig avhengig av deg. :)

Jeg hadde samme problem med min første hund, da jeg bodde hjemme. Hun ble fryktelig av hengig av meg, og alle andre var luft for henne. Fotfulgte meg over alt, ville sitte på fanget hele tiden, ligge inntil meg, osv. Hun hylte da jeg gikk, selv om alle andre var hjemme.

Da jeg selv oppfattet problemet, så kjørte vi kort prosess. Jeg ignorerte all dilting og mas, løftet henne aldri opp på fanget, lot henne ikke ligge inntil meg på sofan, eller i sengen min om natta. De andre i familien gikk hovedsaklig turer med henne og gav henne mat, samt lekte med henne. Tok et par uker og få orden på det, men når hun ikke lenger var "manisk" opptatt av meg, så gikk aleine hjemmetreningen også av seg selv. Etter dette ble hun også omtrent like glad i hele familien, selv om det var tydelig at det var min hund.

Har du mulighet, så ville jeg droppet aleine hjemmetrening (hvor hun er helt aleine hjemme) frem til hun er trygg på å være aleine med andre i familien og trygg på at du er i andre rom i huset, og heller fokusert på at hunden skal bli mer selvstendig og mindre avhengig av deg.
AnetteH sitt tips med kompostbrinder er kjempe lurt. :)

Skrevet

Takk for gode råd, alle sammen :)

Joda, hun har diltet etter meg hele tiden. Jeg har gjort alt med henne, gitt henne mat, sosialisert henne, små turer, tisseturer i hagen, lekt, ja alt. Hun ligger også mye inntil meg i sofaen og i sengen. Uff, ser nå at det har blitt litt vel mye. Men når man får en liten vidunderlig valp, så vil man gjerne være mye sammen med den, og bygge et sterkt forhold.... det har jeg klart... :icon_redface:

Nå har jeg avtalt med mannen min om at han må ta seg mer av henne og være litt alene med henne. Kompostgrinder er også kjøpt inn, slik at hun ikke kan fotfølge meg overalt.

Så da er det bare et "mykt mors-hjerte" som må tenke litt annerledes, og prøve å gjøre henne litt mer selvstendig.

Takk igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...