Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedstemt valp, smerter


PhoNuLi
 Share

Recommended Posts

For et par mnd siden strakk Stella (6 mnd) korsbåndet sitt da vi gikk tur. Etter det holdt jeg henne i ro i 2 uker (kun tisseturer i hagen). Foten ble god igjen den, og vi begynte å gå tur på ny. Har gått tur i omtrent 3 uker nå, hvor stella har vært like aktiv som hun var før hun fikk vondt i foten. I går peip hun plutselig til igjen, og begynte å halte. Har snakket med oppdretter, som mener at jeg sannsynligvis har begynt å gå lange turer før skaden var helt god igjen. Så nå er det en ny runde med å være innendørs. Dette er greit nok, jeg har lært og skal ikke gå lange turer på leenge :hmm:

Men, det som jeg stusser litt over er hvordan hun reagerer på dette. Nå, som sist virker hun helt nedstemt. Hun vil bare ligge i sofaen eller under sengen vår. Helst vil hun sitte på fanget. Hun virker redd da jeg bærer henne ut i hagen for å tisse. Hun er ikke interessert i lek, og tørr ikke nærme seg gangen i frykt for at jeg skal ta henne med på tur. Ikke en gang maten er interessant da den står i gangen..
Hun virker rett og slett deprimert, og har en helt annen atferd enn det hun har utenom. Forrige gang forsvant hvertfall denne rare atferden med smertene i foten.

Jeg har hatt hund med strekk før, men aldri opplevd en slik atferd. Har noen opplevd noe liknende? Er det vanlig at hunder reagerer så voldsomt på smerter? Jeg synes det er forferdelig å se lille valpen min slik :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinæren ved forrige runde. De mente det var korsbåndet, men at det kunne være osteokondrose hvis det ikke ble bedre. i så tilfelle måtte vi inn igjen til røntgen. Hun ble jo helt god (så vidt jeg kunne se hvertfall) en periode. Ifølge oppdretter er det helt vanlig med strekk hos sheltier (har vært borti det flere ganger på den andre hunden min også), og at hun sannsynligvis har pådratt seg en kraftig strekk som har blitt belastet for fort. Men nei, helt sikker er jeg jo ikke.

Begynte med smertestillende i går, så får se om det hjelper. Forrige gang varte denne perioden med frykt og nedstemthet i 3 dager, så er ganske sikker på at det er smerter som gjør det. Hun kvikner litt til nå på kvelden, ligger her å tygger på et bein akkurat nå. Så det svinger litt..

Hun er jo en megamammadalt og superpyse fra før av, så vet ikke om hun reagerer ekstra sterkt på det meste :P Men synes det er litt ekstremt allikevel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder reagerer forskjellig på smerte og dette er nok måten hun reagerer på, men trøst deg med at det bare er i ca 3 dager, noen har hund som går sånn en stund før de har funnet diagnose på hunden.

Også ville jeg fått dyrlegen til å finne ut så fort som mulig HVA det er med beinet, ta feks et røntgen neste gang, det er du som bestemmer hva som skal gjøres med hunden din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...