Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et par mnd siden strakk Stella (6 mnd) korsbåndet sitt da vi gikk tur. Etter det holdt jeg henne i ro i 2 uker (kun tisseturer i hagen). Foten ble god igjen den, og vi begynte å gå tur på ny. Har gått tur i omtrent 3 uker nå, hvor stella har vært like aktiv som hun var før hun fikk vondt i foten. I går peip hun plutselig til igjen, og begynte å halte. Har snakket med oppdretter, som mener at jeg sannsynligvis har begynt å gå lange turer før skaden var helt god igjen. Så nå er det en ny runde med å være innendørs. Dette er greit nok, jeg har lært og skal ikke gå lange turer på leenge :hmm:

Men, det som jeg stusser litt over er hvordan hun reagerer på dette. Nå, som sist virker hun helt nedstemt. Hun vil bare ligge i sofaen eller under sengen vår. Helst vil hun sitte på fanget. Hun virker redd da jeg bærer henne ut i hagen for å tisse. Hun er ikke interessert i lek, og tørr ikke nærme seg gangen i frykt for at jeg skal ta henne med på tur. Ikke en gang maten er interessant da den står i gangen..
Hun virker rett og slett deprimert, og har en helt annen atferd enn det hun har utenom. Forrige gang forsvant hvertfall denne rare atferden med smertene i foten.

Jeg har hatt hund med strekk før, men aldri opplevd en slik atferd. Har noen opplevd noe liknende? Er det vanlig at hunder reagerer så voldsomt på smerter? Jeg synes det er forferdelig å se lille valpen min slik :cry:

Skrevet

Var hos veterinæren ved forrige runde. De mente det var korsbåndet, men at det kunne være osteokondrose hvis det ikke ble bedre. i så tilfelle måtte vi inn igjen til røntgen. Hun ble jo helt god (så vidt jeg kunne se hvertfall) en periode. Ifølge oppdretter er det helt vanlig med strekk hos sheltier (har vært borti det flere ganger på den andre hunden min også), og at hun sannsynligvis har pådratt seg en kraftig strekk som har blitt belastet for fort. Men nei, helt sikker er jeg jo ikke.

Begynte med smertestillende i går, så får se om det hjelper. Forrige gang varte denne perioden med frykt og nedstemthet i 3 dager, så er ganske sikker på at det er smerter som gjør det. Hun kvikner litt til nå på kvelden, ligger her å tygger på et bein akkurat nå. Så det svinger litt..

Hun er jo en megamammadalt og superpyse fra før av, så vet ikke om hun reagerer ekstra sterkt på det meste :P Men synes det er litt ekstremt allikevel

Skrevet

Hunder reagerer forskjellig på smerte og dette er nok måten hun reagerer på, men trøst deg med at det bare er i ca 3 dager, noen har hund som går sånn en stund før de har funnet diagnose på hunden.

Også ville jeg fått dyrlegen til å finne ut så fort som mulig HVA det er med beinet, ta feks et røntgen neste gang, det er du som bestemmer hva som skal gjøres med hunden din ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ville kommet meg til veterinær og fått tatt røngten jeg, for jeg synes det høres rart ut at hun skal ha sånne smerter at hun blir helt innover. Høres ikke normalt ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...