Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et par mnd siden strakk Stella (6 mnd) korsbåndet sitt da vi gikk tur. Etter det holdt jeg henne i ro i 2 uker (kun tisseturer i hagen). Foten ble god igjen den, og vi begynte å gå tur på ny. Har gått tur i omtrent 3 uker nå, hvor stella har vært like aktiv som hun var før hun fikk vondt i foten. I går peip hun plutselig til igjen, og begynte å halte. Har snakket med oppdretter, som mener at jeg sannsynligvis har begynt å gå lange turer før skaden var helt god igjen. Så nå er det en ny runde med å være innendørs. Dette er greit nok, jeg har lært og skal ikke gå lange turer på leenge :hmm:

Men, det som jeg stusser litt over er hvordan hun reagerer på dette. Nå, som sist virker hun helt nedstemt. Hun vil bare ligge i sofaen eller under sengen vår. Helst vil hun sitte på fanget. Hun virker redd da jeg bærer henne ut i hagen for å tisse. Hun er ikke interessert i lek, og tørr ikke nærme seg gangen i frykt for at jeg skal ta henne med på tur. Ikke en gang maten er interessant da den står i gangen..
Hun virker rett og slett deprimert, og har en helt annen atferd enn det hun har utenom. Forrige gang forsvant hvertfall denne rare atferden med smertene i foten.

Jeg har hatt hund med strekk før, men aldri opplevd en slik atferd. Har noen opplevd noe liknende? Er det vanlig at hunder reagerer så voldsomt på smerter? Jeg synes det er forferdelig å se lille valpen min slik :cry:

Skrevet

Var hos veterinæren ved forrige runde. De mente det var korsbåndet, men at det kunne være osteokondrose hvis det ikke ble bedre. i så tilfelle måtte vi inn igjen til røntgen. Hun ble jo helt god (så vidt jeg kunne se hvertfall) en periode. Ifølge oppdretter er det helt vanlig med strekk hos sheltier (har vært borti det flere ganger på den andre hunden min også), og at hun sannsynligvis har pådratt seg en kraftig strekk som har blitt belastet for fort. Men nei, helt sikker er jeg jo ikke.

Begynte med smertestillende i går, så får se om det hjelper. Forrige gang varte denne perioden med frykt og nedstemthet i 3 dager, så er ganske sikker på at det er smerter som gjør det. Hun kvikner litt til nå på kvelden, ligger her å tygger på et bein akkurat nå. Så det svinger litt..

Hun er jo en megamammadalt og superpyse fra før av, så vet ikke om hun reagerer ekstra sterkt på det meste :P Men synes det er litt ekstremt allikevel

Skrevet

Hunder reagerer forskjellig på smerte og dette er nok måten hun reagerer på, men trøst deg med at det bare er i ca 3 dager, noen har hund som går sånn en stund før de har funnet diagnose på hunden.

Også ville jeg fått dyrlegen til å finne ut så fort som mulig HVA det er med beinet, ta feks et røntgen neste gang, det er du som bestemmer hva som skal gjøres med hunden din ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ville kommet meg til veterinær og fått tatt røngten jeg, for jeg synes det høres rart ut at hun skal ha sånne smerter at hun blir helt innover. Høres ikke normalt ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...