Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann:-) tenkte jeg skulle spørre sonenorakelet om litt mot og tips:-)

Jeg har ei flat tispe på 4,5 år som siste året har slitt veldig med bakparten(spesielt hofter).

Jeg oppdaga det skikkelig en kveld i vår da jeg så at hun tydelig slet med å komme seg opp ifra liggende stilling.

Reiste da til dyrlege der det ble tatt røngten og skjekka "godt". De fant ikke noe så de anbefalte å svømme mye å bygge henne opp og kanskje begynne på atroflex.

Hun ble litt bedre men hadde fortsatt litt problemer med å reise seg.

Legger etterhvert merke til at det ikke er bedre, hun har bare gode dager å dårlige dager, uten sammenheng med aktivitet.

Idag var vi hos ny vetrinær som fikk se på bildene og hun tok seg god tid til å sjekke over hele hunden.

Hun så det samme som meg, hunden har vondt og da spesielt i høyre hofte.

Hun sjekka også nyrene og andre indre organer siden Jackie har gått ned 2-3kg og mista all muskelmasse i det siste. Der var det som hun sa ikke noe som tyder på nyresvikt eller noe men de var litt difusse. Så de sendte også en prøve til analyse.

På røngtenbildene så fant vi ut at hofteskåla er for stor for hoftekula og der er forlalkinger i mellom.

Vi begynner på smertestillende og leddfor nå, så skal vi tilbake i slutten av neste uke.

Når hunden har så vondt som hun har, hvor lenge vil hun vare når her verken er kiropraktor eller noe lignende for hund i nerheten? Hvor og når skal man liksom si at nok er nok? Hunden leker og går tur uten problemer, men har et rart ganglag på grunn av det og stivner lett selv med BOT og oppvarming/nedvarming.

Skrevet

Hvis hun har mye vondt og det ikke er så mye annet å gjøre, så vil jeg anbefale deg å ta en titt på Metacam. Min gamle katt fikk forkalkninger i ryggen som var så ille at vi vurderte å la henne slippe - helt til vi fant Metacam. Det er smertestillende som de kan gå på daglig, og det ga henne flere år til.

Det vil slite på nyrene (vi måtte til slutt avlive vår katt pga nyresvikt), men hvis det ikke er så ange andre alternativer så kan det absolutt være verd det. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...