Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann:-) tenkte jeg skulle spørre sonenorakelet om litt mot og tips:-)

Jeg har ei flat tispe på 4,5 år som siste året har slitt veldig med bakparten(spesielt hofter).

Jeg oppdaga det skikkelig en kveld i vår da jeg så at hun tydelig slet med å komme seg opp ifra liggende stilling.

Reiste da til dyrlege der det ble tatt røngten og skjekka "godt". De fant ikke noe så de anbefalte å svømme mye å bygge henne opp og kanskje begynne på atroflex.

Hun ble litt bedre men hadde fortsatt litt problemer med å reise seg.

Legger etterhvert merke til at det ikke er bedre, hun har bare gode dager å dårlige dager, uten sammenheng med aktivitet.

Idag var vi hos ny vetrinær som fikk se på bildene og hun tok seg god tid til å sjekke over hele hunden.

Hun så det samme som meg, hunden har vondt og da spesielt i høyre hofte.

Hun sjekka også nyrene og andre indre organer siden Jackie har gått ned 2-3kg og mista all muskelmasse i det siste. Der var det som hun sa ikke noe som tyder på nyresvikt eller noe men de var litt difusse. Så de sendte også en prøve til analyse.

På røngtenbildene så fant vi ut at hofteskåla er for stor for hoftekula og der er forlalkinger i mellom.

Vi begynner på smertestillende og leddfor nå, så skal vi tilbake i slutten av neste uke.

Når hunden har så vondt som hun har, hvor lenge vil hun vare når her verken er kiropraktor eller noe lignende for hund i nerheten? Hvor og når skal man liksom si at nok er nok? Hunden leker og går tur uten problemer, men har et rart ganglag på grunn av det og stivner lett selv med BOT og oppvarming/nedvarming.

Skrevet

Hvis hun har mye vondt og det ikke er så mye annet å gjøre, så vil jeg anbefale deg å ta en titt på Metacam. Min gamle katt fikk forkalkninger i ryggen som var så ille at vi vurderte å la henne slippe - helt til vi fant Metacam. Det er smertestillende som de kan gå på daglig, og det ga henne flere år til.

Det vil slite på nyrene (vi måtte til slutt avlive vår katt pga nyresvikt), men hvis det ikke er så ange andre alternativer så kan det absolutt være verd det. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...