Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen-koden


Hermes
 Share

Recommended Posts

God artikkel av biolog Dag O. Hessen: http://harvest.as/artikkel/monsen-koden

Jeg tror mye av det han skriver forklarer hvorfor jeg (og mange med meg) er så opptatt av natur og friluftsliv, av hund og dyr generelt, og den senere tiden også terrengløping.

Nettmagasinet Harvest virker veldig lovende. Rett opp min gate.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I grunne er det ok å være moderne etter tja ca 45 til 20 år er 47 så jeg tror jeg ikke hadde noe serlig forhold til naturen før det- eneste jeg heger etter med er sanne lange turer og sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det der skjønte jeg ikke helt.. skrevet av en biolog. Virker mer som det er han selv som har kommet seg bort fra Oslo og oppdaget naturen enn "resten" av verden. Joda. han har vel noe poeng men naturen har alltid vært der og folk har da alltid brukt den, inspirasjonen forandrer seg naturligvis med tiden, hvordan vi kommuniserer og (IT)teknologi osv..

PS: Jupp, måtte sjekke han der, Røa og vestkantgutt. Hyggelig at han har kommet seg ut litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der skjønte jeg ikke helt.. skrevet av en biolog. Virker mer som det er han selv som har kommet seg bort fra Oslo og oppdaget naturen enn "resten" av verden. Joda. han har vel noe poeng men naturen har alltid vært der og folk har da alltid brukt den, inspirasjonen forandrer seg naturligvis med tiden, hvordan vi kommuniserer og (IT)teknologi osv..

PS: Jupp, måtte sjekke han der, Røa og vestkantgutt. Hyggelig at han har kommet seg ut litt. :)

Det er helt klart et klasse/sosialt perspektiv på dette også, men det blir litt på siden av saken syns jeg. Vi trenger ikke å analysere alt ihjel med Bourdieu.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er helt klart et klasse/sosialt perspektiv på dette også, men det blir litt på siden av saken syns jeg. Vi trenger ikke å analysere alt ihjel med Bourdieu.

Bourdieu?

Jeg ble nå litt grublende på dette, skumleste riktignok artikkelen men skjønner ikke helt hva han vil frem til. Folk har da virkelig alltid funnet tilbake til naturen.. At verden er i ferd med å gå av hengselene er liksom noe helt annet og at mange i den forbindelse er tatt av tidsklemma. Joda Monsen har bidratt med mye bra, har da blitt revet med av han selv så jeg kunne selvfølgelig sagt at ja jøss dette kjenner jeg meg igjen i.. Men jeg er ikke helt der, det er mer faser gjennom livet eller noe. Og mye hvordan man i dag kan bruke naturen har faktisk mer med teknologi å gjøre enn Monsen, jepp sorry Lars. Ta Mountain biking, f.eks så er det først forrige tiår at vi har fått sykler som egentlig egner seg til å sykle litt røfferene enn Birken. Har hvertfall fått meg ut igjen sånn utover å loffe med bikkja. En sesong med toppturer på sykkel og jeg har glemt Monsen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bourdieu?

Jeg ble nå litt grublende på dette, skumleste riktignok artikkelen men skjønner ikke helt hva han vil frem til. Folk har da virkelig alltid funnet tilbake til naturen.. At verden er i ferd med å gå av hengselene er liksom noe helt annet og at mange i den forbindelse er tatt av tidsklemma. Joda Monsen har bidratt med mye bra, har da blitt revet med av han selv så jeg kunne selvfølgelig sagt at ja jøss dette kjenner jeg meg igjen i.. Men jeg er ikke helt der, det er mer faser gjennom livet eller noe. Og mye hvordan man i dag kan bruke naturen har faktisk mer med teknologi å gjøre enn Monsen, jepp sorry Lars. Ta Mountain biking, f.eks så er det først forrige tiår at vi har fått sykler som egentlig egner seg til å sykle litt røfferene enn Birken. Har hvertfall fått meg ut igjen sånn utover å loffe med bikkja. En sesong med toppturer på sykkel og jeg har glemt Monsen. :D

Din siste setning i forrige post antyder at Hessen skriver det han skriver pga. sin sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette er klassisk analyse etter Bourdieus teorier, hvis vi ser veldig enkelt på det.

Hessen beskriver vel heller en trend i tiden, som også kan måles i antallet nordmenn som bruker naturen, for eksempel gjennom DNT. Turistforeningen har aldri hatt flere medlemmer, og rekordmange nordmenn er ute i naturen. Hva skyldes dette? Hessen forsøker å forklare det delvis utifra biologi, men det finnes sikkert andre forklaringer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din siste setning i forrige post antyder at Hessen skriver det han skriver pga. sin sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette er klassisk analyse etter Bourdieus teorier, hvis vi ser veldig enkelt på det.

Hessen beskriver vel heller en trend i tiden, som også kan måles i antallet nordmenn som bruker naturen, for eksempel gjennom DNT. Turistforeningen har aldri hatt flere medlemmer, og rekordmange nordmenn er ute i naturen. Hva skyldes dette? Hessen forsøker å forklare det delvis utifra biologi, men det finnes sikkert andre forklaringer også.

Holder med om delen som omhandler eksponeringsbehov :)) Og så sitter jeg nok litt med den følelsen at folk er flinke til å melde seg inn i alt mellom himmel og jord og så stopper det litt der :) Har man medlemskap de rette stedene så er man "flink".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Holder med om delen som omhandler eksponeringsbehov :))

Klart, som jeg delvis skrev, og det handler om teknologi og prisen på den.. Det er i dag blitt mer (u)naturlig å dele alt man gjør mye pga teknologi.. Er vel faktisk en reklame for Telenor? som går nå på å akkurat det, hva man gjorde før og hva man gjør nå, nå drar vi ut å gjør for å dele det med andre. e.l. ( eksponere )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder med om delen som omhandler eksponeringsbehov :)) Og så sitter jeg nok litt med den følelsen at folk er flinke til å melde seg inn i alt mellom himmel og jord og så stopper det litt der :) Har man medlemskap de rette stedene så er man "flink".

Enig om både eksponeringsbehov og de sosiale markørene du peker til, samtidig tror jeg det er noe med "naturen" også, ikke bare i vår tid, men "dypere", i vår egen natur. Jeg liker også skillet han gjør mellom naturopplevelse og naturinnlevelse. Det gir grunnlag til å tenke nytt om natur og mennesket, og forholdet imellom. Mellom estetikerne og etikeren.

Hessen er han "lune" biologen, ja, som sjelden vil opponere og være kontroversiell, men som har skrevet mye fint om menneske og natur. Forøvrig også en av mange akademikere i Norge som aktivt har gått ut og støttet MDG de senere årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men med teknologi så mente jeg også mye utstyr, tilgang og prisen på dette, vi handler på nett, XXL erobrer Norge osv. Er nok en faktor her. Det krever jo litt å dra ut på tur. Kan man pakke sekken i sofaen med laptoppen på fanget så betyr jo det "alt". :)

Mye som spiller inn her tror jeg, og ikke minst at Norge er verdens tregeste på å følge med så vi får nok bare se mer av og andre nye måter å bruke naturen på fremover. Alt som er blitt forbehold ekstremekspedisjoner, ekstremsport o.l. blir gjort mer tilgjengelig i "light" versjoner for folk flest.

Monsen er "historie". Han går jo bare rundt og sutrer over Borrelia når han ikke homper på popstjerner fra 90 tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror folk er flinkere til å dra kortet enn å faktisk få ræva med seg ut. Trenings-studioene er fulle men skogen er tom

Nja, fy **** så mye folk det er i Nordmarka en søndag formiddag om været ikke er altfor ille. Du kan være sikker på å bli kjørt ned av syklister, løpt ned av løpere, og tråkket på av hikere... men folk flest er nok på søndagstur, beveger man seg litt utenfor allfarvei får man stort sett alltid være for seg selv.

Men det er rimelig ofte jeg møter på folk ute... f.eks. kommet inn fra løpetur nå, i tjukk tåke, tidlig morgen, jobbdag. Møtte på en fyr i samme ærend på toppen av kollen som var målet i dag, og han hadde da klart å snike inn en løpetur før jobb. Slik tror jeg det er for mange også. De bruker de anledningene de har.

Men utstyrshysteriet kan jo ta helt av. Jeg merker det bare på meg selv, kjøper av og til et par sokker og en lue jeg egentlig ikke trengte. Men markedsføringen vet jo å trekke i de riktige snorene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du,jeg treffer aldri en kjeft jeg. Og jeg er storforbruker av merkede stier som det ligger info om på alle turiskontorer. I postkassene på toppene er det få som skriver seg inn og de geocachene som ligger på topper og gamle ferdselsveier kan det gå inntil ett år mellom besøkene. Har støtt på ett eneste menneske som jeg kan huske i nyere tid (jeg er på heia 5-6 dager pr uke) og han var død,makabert nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nja, fy **** så mye folk det er i Nordmarka en søndag formiddag om været ikke er altfor ille. Du kan være sikker på å bli kjørt ned av syklister, løpt ned av løpere, og tråkket på av hikere... men folk flest er nok på søndagstur, beveger man seg litt utenfor allfarvei får man stort sett alltid være for seg selv.

Har det ikke alltid vært sånn da?

Sognsvann-Ullevållseter f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Syns han fremsto som fryktelig sjalu på disse som klarer å gjennomføre store ekspedisjoner osv gjennom hele artiklen jeg :/

Bourdieu?

Jeg ble nå litt grublende på dette, skumleste riktignok artikkelen men skjønner ikke helt hva han vil frem til. Folk har da virkelig alltid funnet tilbake til naturen.. At verden er i ferd med å gå av hengselene er liksom noe helt annet og at mange i den forbindelse er tatt av tidsklemma. Joda Monsen har bidratt med mye bra, har da blitt revet med av han selv så jeg kunne selvfølgelig sagt at ja jøss dette kjenner jeg meg igjen i.. Men jeg er ikke helt der, det er mer faser gjennom livet eller noe. Og mye hvordan man i dag kan bruke naturen har faktisk mer med teknologi å gjøre enn Monsen, jepp sorry Lars. Ta Mountain biking, f.eks så er det først forrige tiår at vi har fått sykler som egentlig egner seg til å sykle litt røfferene enn Birken. Har hvertfall fått meg ut igjen sånn utover å loffe med bikkja. En sesong med toppturer på sykkel og jeg har glemt Monsen. :D

Folk har ikke alltid funnet tilbake til naturen nei. Frem til 1900-tallet var naturen en ressurs og noe skremmende man måtte passe seg for. Men at det er Monsen som er utgangspunktet for at friluftsliv i ulike varianter er blitt noe "alle" driver med, er selvfølgelig bare tull. Dette var en utvikling som starta i det små blandt den rike overklassen på slutten av 1800-/starten av 1900-tallet. Nasjonalromantikken hadde nok en finger med i spillet i starten. De rike besteg fjell og skrøt av det etterpå, samtidig som de gjorde naturen til noe hellig. Folk flest kom sakte etter etterhvert. Først i byene. Så hadde vi jo Nansen, Amundsen og Ingstad (m.fl) som tok det hele enda ett steg videre og gav friluftslivet og ekspedisjonsdrømmene status som noe positivt og Norsk. Og de skrev om det så det ble formidla. Innimellom her har vi alle tradisjoner med at nordmenn er født med ski på beina og fjellpåske sammen med storstilt hyttebygging på fjelllet. Og til slutt kommer Monsen og gir hele utviklinga enda et medium å kommunisere (skryte?) gjennom. Så Monsen har da gjort sitt, men at det er han som er bakgrunn for at natur og friluftsliv i Norge er populært er bare tull (i tillegg til at artikkelforfattern påstår det var en kryssing av Alaska som gjorde han populær... det var Canada han traska over...). I tillegg har folk mer av både penger og fritid så de har muligheten til å utforske nye hobbyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde personlig det bare var sånn, kulturen i norge. Bestefar født i 1920 pleide hele min barndom (90tallet) å fortelle om de flotte fjell han besteg i sin barndom i lofoten og vesterålen. Pappan min også, lenge før monsen var på tv og internett var noe mer enn tellerskritt du spanderte på deg selv i 10-15 minutter per dag.

Mammas familie er det direkte motsatte hvor historiene mer gikk i bedrifta til familien på 50tallet som var veldig kjent, og det å være husmor... For min del har tur og friluftsliv bare vært en del av arven fra pappas familie, helt uavhengig av monsen eller internettgenerasjonen. Kvikklunsjen, søndagsturen - disse tingene therese never - har stått sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han sier ikke at Monsen er opprinnelsen til dette. I beste fall har Monsen revitalisert interessen, som er det Hessen skriver. Han skriver direkte at han ikke tror Monsen startet det. Men han sier også at interessen for friluftsliv ble større rundt årtusenskifte. Jeg vet ikke om han har empirisk belegg for dette, men hvis det stemmer så er det jo en endring i vår nære tid, selv om Norge som nasjon har ganske lange tradisjoner for dette tilbake til 1800-tallet (men før den tid ble virkelig naturen sett på som noe ufyselige greier, det finnes reisebeskrivninger fra folk som måtte dra over Dovre tidlig på 1800-tallet, og det beskrives som noe av det vemmeligste de har vært med på). Han er også innom at moderne naturopplevelse reflekterer trender og status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til slutt kommer Monsen og gir hele utviklinga enda et medium å kommunisere (skryte?) gjennom. Så Monsen har da gjort sitt, men at det er han som er bakgrunn for at natur og friluftsliv i Norge er populært er bare tull (i tillegg til at artikkelforfattern påstår det var en kryssing av Alaska som gjorde han populær... det var Canada han traska over...). I tillegg har folk mer av både penger og fritid så de har muligheten til å utforske nye hobbyer.

Jeg husker den gangen Lars Monsen hadde kontaktannonse i Villmarksliv - og ønsket seg en partner som kunne være med på lange turer :). Det var vel hans første stunt i media, tror jeg :).

For min del har tur og friluftsliv bare vært en del av arven fra pappas familie, helt uavhengig av monsen eller internettgenerasjonen. Kvikklunsjen, søndagsturen - disse tingene therese never - har stått sterkt.

Sånn var det her også... Som bittesmå ble vi tatt med til "Luromlainn" til en diger stein oppi skogen - kjempestas og spennende å stå på toppen av den diiiiigre steinen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker den gangen Lars Monsen hadde kontaktannonse i Villmarksliv - og ønsket seg en partner som kunne være med på lange turer :). Det var vel hans første stunt i media, tror jeg :).

Sånn var det her også... Som bittesmå ble vi tatt med til "Luromlainn" til en diger stein oppi skogen - kjempestas og spennende å stå på toppen av den diiiiigre steinen :).

Og det ble Marit, hans partner og etter hvert kjæreste i krysningen av Alaska!

Det jeg tror Monsen har gjort er ikke å bygge opp under forestillingen om at det er gjennom det ekstreme man lykkes (selv om han har gjennomført en del ekstreme ekspedisjoner), men han har "tatt tilbake" det å bare være ute, sitte ved et bål ved et fiskevann, ikke nødvendigvis GÅ så langt - men være ute i naturen. Det er ikke bare birken og grønlandskrysning, det kan være like bra å være i Nordmarka en natt. Jeg vet han har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre som har barn som har fått veldig forsterket interesse for turer i skog og mark også, og det er jo fantastisk bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...