Gå til innhold
Hundesonen.no

Keiron sin bildedagbok


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Nå er Keiron hjemme her, endelig!

Og jeg er kjempeforelska i gutten :wub:

Er helt surrete både jeg og han. Men han er trygg og god, glad som ei lerke og koser seg, på tross av at han har fått seg en klabb av Mikkel som er lite imponert. Det går seg vel til med han. Han er interesert i alle fall :)

Her er Keiron min:

post-12584-0-23381700-1381338722.png

Eneste brukbare bildet i dag :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen hellandussen for en skjønn liten tass!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tusen takk, ja han er utrolig skjønn <3

Gratulerer - endelig! Du har ventet så lenge! Og for en nydelig tass. Blir valpesyk. :wub:

Takk, ja nå har jeg venta og venta og nå er han her :frantics::w00t:

For et herlig uttrykk på den lille :wub:

Håper Keiron og Mikkel kan bli gode venner! :D

Ja, han har ett fint utrykk, såååå uskyldig altså :D

Mikkel er skeptisk, holder våkent øye med krabaten - på trygg avstand, men han tørr mer å gå på gulvet. Gjør seg kjempesvær om han kommer for nær, han skal få tid på seg. Keiron er vant med katter og har god respekt så etter ett par klask i trynet så lar han Mikkel få fred, selv om jeg ser at han vil veldig gjerne få lov å hilse på gråpusen min.

Sååå søt! :wub:

Syns jeg også, kan ikke se nok på han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :D Nydelig med et brunt og et blått øye :wub:

Tusen takk, ja han er så søt med de umake øynene.

Nå har det vært en lang dag, skal bare summe meg før jeg kryper til sengs. Syns Mikkel er blitt litt tøffere nå, han stakk ikke når jeg kom inn med Keiron og han gikk rett under puffen Mikkel satt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, har ikke sett at flere hadde skrevet her. Sorry. Vært litt mye å tenke på her med valp og bursdags feiring :icon_redface: Men tusen takk. Han er så sjarmerende med ett blått og ett brunt øye :wub:

Men nå har jeg litt tid (for Keiron sover :lol: ) og i går var som sagt 25 års dagen min. Keiron tok dette på strak arm og hilste å koste å slikket på alle gjestene. Falt skikkelig for søstra mi som satt på gulvet med han og kosa å leka med han. Når venninna mi kom innom var det tydelig at han gjenkjente henne fra kvelden før når vi var å hilste på hun.

To bilder søstra mi tok av han i går på bursdagen

post-12584-0-87659600-1381486778_thumb.j

post-12584-0-71722800-1381486780_thumb.j

Søte gutten :)

I dag gikk vi tur igjen mot skogen som ikke er så langt unna. Det er mye dritt vær her oppe, så ble like lang tur som i går. Med en gang vi snudde for å gå hjem, ble Keiron mer ivrig og tusslet rundt foran meg.

Plutselig, før jeg får sukk for meg har han plumpet ut i en vanndam i grøfta. Vasser i noen sekunder før han skjønte at her var det kaldt og hopper opp igjen. Så resten ble nok iskald for Keiron sin del. Følte meg riktig lusen som måtte stå å vente oppe på plassen her og vente til den kalde valpen tisset. Ble mye piping før han satte seg. Men etter det kunne vi løpe inn. Han er så søt når han løper ned til leiligheta vår.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, helledussan! Så fascinerende med øynene! :wub:

*Ikke meningen å kuppe, men vet ikke hvor ellers det passer*

Keiron er vell hvitdomninant, slik som min tasseladd? Mtp stripen på baken, hvite labber, mage og kraftig krage?

9895138435_9479f3a511.jpg

kanskje det ja, det er jo ikke så ulik hvit fordeling på disse to. Selv om jeg ikke har satt meg inn så mye i sånt, må jeg innrømme :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært litt stille, det tar på å være matmor for en valp på 10 uker :lol:

Litt frustrert til tider, men nå er det bedre igjen, det kommer nok flere ganger hvor jeg ringer gråtende til mamma, men vi står han av, vi finnmarkinger.

Keiron er 11 uker nå og her er oppstillingsbilder tatt i går, med god hjelp fra leverpostei boksen :P

11+uker+1.png

11+uker+2.png

Bedre denne uka ja.

Så kommer en liten bildespam med litt ymse bilder fra uka;

1395170_10200909435517976_362849960_n.jp

1383063_10200909435557977_323856714_n.jp

562308_10200933780126576_143916778_n.jpg

Future spor hund? :cool:

1377073_10200909436157992_1985452685_n.j

Jeg greide en morgen jeg var trøtt å hive frokosten i vannskåla til dyra. Litt for trøtt, jeg gikk å sov en time til jeg :P

1377263_10200933780206578_657160982_n.jp

Hallo?

1378730_10200933781926621_645024619_n.jp

Fra oppstillinga i går :lol:

1379985_10200933781726616_1360829281_n.j

Snø Keiron :D

1393680_10200933783326656_622232511_n.jp

Ut på tur :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...