Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Definisjon som eksakt vitenskap her blir komplisert. For å si noen ord om allergi som sådan (og for enkelthets skyld, sakset fra Furst.labratoriene):

Definisjon

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. De vanligste former for allergi utløses av at IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser utenfra, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, først og fremst histamin, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Denne spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hypersensibilitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger etc. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hypersensibilitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Det er ofte praktisk å dele inn allergiene i inhalasjons-, matvare- og medikamentallergi.

Inhalasjonsallergi

Ved inhalasjonsallergier vil allergenene befinne seg i luften. De kliniske symptomer vil være dominert av:

  • Høysnue
  • Allergisk konjunktivitt
  • Astma

Matvareallergi

Har en pasient allergiske symptomer fra flere organsystemer, er det stor mulighet for at fødemidler er involvert. Diagnosen matvareallergi kan være ''lett'' hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler som kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved matvareallergi er:

  • Systemiske reaksjoner/anafylaksi
  • Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
  • Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
  • Hudproblemer som urticaria og atopisk dermatitt

Medikamentallergi

I praksis er det penicillinallergi som det er viktig å påvise. Den er den hyppigste årsaken til dødsfall av anafylaksi. Straksallergi mot penicillin kommer til uttrykk ved utvikling av urtikarielt eksantem, eventuelt med videre utvikling av anafylaksisymptomer. Vanlig morbilliformt eksantem som sees ved en rekke medikamenter, gir vanligvis ikke holdepunkter for penicillinallergi. Ved mistanke om penicillinallergi, må man undersøke forekomsten av IgE-antistoffer mot benzylpenicillin og fenoksymetylpenicillin, eventuelt ampicillin og amoksicillin. Påvises antistoffer, har man sannsynliggjort at det kan foreligge en straksreaksjon mot penicillin. En negativ prøve utelukker ikke en anafylaksi reaksjon, og pasienten bør henvises spesialist til videre utredning.

Analyser

Måling av total serum IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en veletablert del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av flere millioner pasienter med mistenkt atopisk IgE mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

En undersøkelse for allergi starter vanligvis med screeningtester, såkalte paneler. Vi har to luftveispaneler som hver inneholder 5 allergener og er målrettede i hver sin retning og et matvarepanel som inneholder 6 allergener. Anamnesen bør styre rekvireringen målrettet. Dersom paneltesten er positiv, går vi videre med bestemmelse av antistoffer mot de enkelte allergener som panelet består av. Dersom rekvirenten ikke ønsker at vi går videre med analyseringen, krysses dette av på rekvisisjonen.

Sensitivitet og spesifisitet er lagt opp slik at det vil være 5-10% falskt positive og 5-10% falskt negative prøvesvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en ekstremt allergisk hund selv, der det endte med avliving etter ett år med intensiv behandling som likevel ikke gav ønsket effekt, har jeg for min del sterke meninger rundt dette med allergi og avl:

Man kan aldri helgardere seg mot allergi, da genetikken i dette nok er mulitifaktoriell og arvegangen ikke er avklart.
Men, er der tilfeller av allergi i en søskenflokk, bør ingen i denne søskenflokken godkjennes for avl. Og kombinasjonen av foreldredyrene bør ikke gjentas. Og man bør sjekke på begge foreldrenes sider om der er opphopning av allergi som ikke har blitt avdekket.

Jeg blir mildt sagt rasende når noen avler på dyr i familier med sterk allergi og begrunner det med at avlsdyret ikke har allergi, selv om søsken har det. I min hunds søskenflokk var der tre av ni som hadde allergi. To er nå avlivet. En lever ennå, men med symptomer. LIkevel greier altså to av de som har søsken av disse, å avle på dem. Helt utrolig…. de visste godt om tilfellene av allergi, med dødelig utgang, i søskenflokken.

Så for å få bukt med slik useriøs avl tror jeg man må se på allergi som "immunsystemets HD", og avle etter omtrent samme prinsipper som ved HD. Og at klubbene for de rasene som er veldig plaget med dette, må ta tak og legge inn krav om fravær av allergi hos foreldredyr og søsken hos de som skal avles på. MEd feks innhenting av vetrinærattester for søsken/foreldre til de hundene det da gjelder.

Jeg kjøper meg ikke hund for å få vetrinærutgifter. Eller for at barna mine skal gråte over avliving av kjæledyr så altfor tidlig. Eller for å se at en hund lider.
Jeg vil ha friske dyr, og jeg vil absolutt ikke ha allergi hos hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Jeg er også tilhenger av å ikke avle på unge hunder. Jeg syns godt man kan vente litt slik at man ser mer hva man avler på. Slik jeg ser det gjerne til tispa er 4 − 5 år. Og hannhundene bør i hvert fall vente til de er godt voksne med å brukes. Der er absolutt ingen grunner , slik jeg ser det, å avle på en 2 år gammel hund bare fordi den har blitt junior-champion osv…

I en liten rase som den jeg har, så bør man virkelig være obs på hvilke disponeringer for sykdommer man drar med seg videre. Man kan aldri velge bort alt, men allergi er en så stygg lidelse for mange hunder at der bør man virkelig være obs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Enig, det vil jeg og ha. Pluss dødsdato og dødsårsak der der er mulig å fastsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...