Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Definisjon som eksakt vitenskap her blir komplisert. For å si noen ord om allergi som sådan (og for enkelthets skyld, sakset fra Furst.labratoriene):

Definisjon

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. De vanligste former for allergi utløses av at IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser utenfra, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, først og fremst histamin, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Denne spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hypersensibilitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger etc. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hypersensibilitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Det er ofte praktisk å dele inn allergiene i inhalasjons-, matvare- og medikamentallergi.

Inhalasjonsallergi

Ved inhalasjonsallergier vil allergenene befinne seg i luften. De kliniske symptomer vil være dominert av:

  • Høysnue
  • Allergisk konjunktivitt
  • Astma

Matvareallergi

Har en pasient allergiske symptomer fra flere organsystemer, er det stor mulighet for at fødemidler er involvert. Diagnosen matvareallergi kan være ''lett'' hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler som kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved matvareallergi er:

  • Systemiske reaksjoner/anafylaksi
  • Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
  • Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
  • Hudproblemer som urticaria og atopisk dermatitt

Medikamentallergi

I praksis er det penicillinallergi som det er viktig å påvise. Den er den hyppigste årsaken til dødsfall av anafylaksi. Straksallergi mot penicillin kommer til uttrykk ved utvikling av urtikarielt eksantem, eventuelt med videre utvikling av anafylaksisymptomer. Vanlig morbilliformt eksantem som sees ved en rekke medikamenter, gir vanligvis ikke holdepunkter for penicillinallergi. Ved mistanke om penicillinallergi, må man undersøke forekomsten av IgE-antistoffer mot benzylpenicillin og fenoksymetylpenicillin, eventuelt ampicillin og amoksicillin. Påvises antistoffer, har man sannsynliggjort at det kan foreligge en straksreaksjon mot penicillin. En negativ prøve utelukker ikke en anafylaksi reaksjon, og pasienten bør henvises spesialist til videre utredning.

Analyser

Måling av total serum IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en veletablert del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av flere millioner pasienter med mistenkt atopisk IgE mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

En undersøkelse for allergi starter vanligvis med screeningtester, såkalte paneler. Vi har to luftveispaneler som hver inneholder 5 allergener og er målrettede i hver sin retning og et matvarepanel som inneholder 6 allergener. Anamnesen bør styre rekvireringen målrettet. Dersom paneltesten er positiv, går vi videre med bestemmelse av antistoffer mot de enkelte allergener som panelet består av. Dersom rekvirenten ikke ønsker at vi går videre med analyseringen, krysses dette av på rekvisisjonen.

Sensitivitet og spesifisitet er lagt opp slik at det vil være 5-10% falskt positive og 5-10% falskt negative prøvesvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en ekstremt allergisk hund selv, der det endte med avliving etter ett år med intensiv behandling som likevel ikke gav ønsket effekt, har jeg for min del sterke meninger rundt dette med allergi og avl:

Man kan aldri helgardere seg mot allergi, da genetikken i dette nok er mulitifaktoriell og arvegangen ikke er avklart.
Men, er der tilfeller av allergi i en søskenflokk, bør ingen i denne søskenflokken godkjennes for avl. Og kombinasjonen av foreldredyrene bør ikke gjentas. Og man bør sjekke på begge foreldrenes sider om der er opphopning av allergi som ikke har blitt avdekket.

Jeg blir mildt sagt rasende når noen avler på dyr i familier med sterk allergi og begrunner det med at avlsdyret ikke har allergi, selv om søsken har det. I min hunds søskenflokk var der tre av ni som hadde allergi. To er nå avlivet. En lever ennå, men med symptomer. LIkevel greier altså to av de som har søsken av disse, å avle på dem. Helt utrolig…. de visste godt om tilfellene av allergi, med dødelig utgang, i søskenflokken.

Så for å få bukt med slik useriøs avl tror jeg man må se på allergi som "immunsystemets HD", og avle etter omtrent samme prinsipper som ved HD. Og at klubbene for de rasene som er veldig plaget med dette, må ta tak og legge inn krav om fravær av allergi hos foreldredyr og søsken hos de som skal avles på. MEd feks innhenting av vetrinærattester for søsken/foreldre til de hundene det da gjelder.

Jeg kjøper meg ikke hund for å få vetrinærutgifter. Eller for at barna mine skal gråte over avliving av kjæledyr så altfor tidlig. Eller for å se at en hund lider.
Jeg vil ha friske dyr, og jeg vil absolutt ikke ha allergi hos hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Jeg er også tilhenger av å ikke avle på unge hunder. Jeg syns godt man kan vente litt slik at man ser mer hva man avler på. Slik jeg ser det gjerne til tispa er 4 − 5 år. Og hannhundene bør i hvert fall vente til de er godt voksne med å brukes. Der er absolutt ingen grunner , slik jeg ser det, å avle på en 2 år gammel hund bare fordi den har blitt junior-champion osv…

I en liten rase som den jeg har, så bør man virkelig være obs på hvilke disponeringer for sykdommer man drar med seg videre. Man kan aldri velge bort alt, men allergi er en så stygg lidelse for mange hunder at der bør man virkelig være obs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Enig, det vil jeg og ha. Pluss dødsdato og dødsårsak der der er mulig å fastsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...