SchäferValp 10 mnd, livmorbetennelse ved første løpetid, hva nå.

[PrimaDonna]

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

[Malamuten]

Har noen vært borti noe lignende, så ung? Hun fikk livmorbetennelse, én uke etter at blødning stoppet.

Vi er på vei til dyrlege for n´te gang, etter tre uker på antibiotika og ganske god bedring, spørs om livmoren har lukket seg. Hun er i alle fall dårligere etter rask bedring, mulig er det fordi vi sakte har begynt å trene kondisen opp igjen(?)

Har noen erfaring med sterilisering (fjerne eggstokker) på så unge tisper? Hun er fra brukslinjer. Det er uaktuelt å parre ved nesteløpetid, selvsagt. Det er mentaliteten vi gjerne vil beholde.

Har noen erfart at det går bra, med antibiotika? I lengden (to løpetider).

Har ingen erfaring med det, men det første jeg tenker er at jeg iallefall ikke ville avlet på en tispe som muligens er utsatt for innbilt svangerskap/livmorbettennelse. Min andre tanke er at jeg nok hadde kastrert i et slik tilfelle. Livmorbettennelse er ikke noe og spøke med, og for hunden sin del (adferdsforandring og slikt) så er det kanskje like greit og kastrere tidlig.

[TonjeM]

Vil bare si meg enig med Malamuten her - det der er ikke noe å tulle med!

[MaritaS]

Så vidt jeg har fått med meg så kan antibiotika kurere i første omgang, men betennelsen vil nærmest garantert komme tilbake. Kastrere er nok beste løsninga, tviler på at det blir de helt store mentalitetsforandringene.. uansett så er det ikke verdt risken.

[Nowisclee]

Pyometra/livnorbetennelse kan komme etter 1 løpetid og når de er 3 år og når de er 8. Det er ingen fasit, det er bare vanligere når de er eldre. (Sikkert også fordi kroppen da er mer utsatt for infeksjoner)

Hvis hun virker dårligere nå, uten utflod, ville jeg snakket med veterinæren i tilfelle det har lukket seg og blitt en lukket pyometra. Da kan det muligens blusse opp når hun tas av antibiotika. Hold iallefall kontakt med vet og ikke kutt antibiotikaen for tidlig. Følg også med på atferd ettet antibiotikaen kuttes og ikke nøl med tur til vet om hun blir f.eks slapp/dårlig/ikke spiser/feber.

Jeg vil tro at en så ung tispe ikke nødvendigvis vil påvirkes så mye av kastrering, da hun jo fortsatt ikke har blitt påvirket så mye av hormoner i første omgang. Men såklart. Det er risikoer med alt, selv om det også er fordeler.

Hun kan endre atferd/bli latere. Hun kan bli inkontinent. Hun kan få hormonpåvirkede kreftformer som påvirkes av at østrogen o.l. fjernes. (Det ses blant annet i USA der de har en del kreftformer både på hannhunder og tisper, som vi omtrent aldri ser her i Norge, mens de igjen nesten aldri har pyometra, jursvulst eller testikkelkreft, fordi "alle" hundene er kastrerte.)

Men, du vil slippe en pyometra igjen, du minimerer risikoen for jursvulster, og du slipper hormonsvinginger før, under og etter løpetid i forhold til bruksegenskaper.

Det er en veiing for og imot. Hvis det fungerer med antibiotika nå kan dere jo avvente og se om det evt kommer igjen ved neste løpetid. Det er jo ikke sikkert!

[PrimaDonna]

Takk for svar, uff og uff, med syk hund, lille valpen vår. Jeg var forberedt på akutt kirgurgi, spørsmål klort ned i all hast, sent hjemme i går. En historie for seg, siden fast dyrlege var bortreist i helgen.

Donna var dehydrert. Har ikke livmorbetennelse nå, men (svak) betennelse i skjeden. Helt fin i livmoren. Takk og pris!

Ny type antibiotika, enda hun kom seg fort med den andre. Denne skal hun ha én uke, fast dyrlege ville ha henne på antibiotika 3 mnd. Jaja. Vi skal dit på mandag.

Jeg har aldri vært borti livmorbetennelse før, bare hørt det er farlig. Men nå er den hypokondriske fasen her, etter å ha lest alt som finns, på nettet. Fast dyrlege sa hun kom seg veldig fort, bare på 24 timer. Siden har det gått strake veien, inntil i forgårs kveld. En annen ting er at fast dyrlege, da han fikk undersøkt skikkelig innvendig, fant en “streng”/netting i skjeden, noen cm nedenfor livmorhals. Som hindret noe av passasjen av blod.

Dette ville han legge i narkose og røske bort, når hun var frisk av infeksjon. Vente og se til neste løpetid, om hun holdt seg frisk da, så fjerne livmor og eggstokker hvis hun ble syk. "Strengen" var ett av naturens pek, sa han.

Alle prøver var fine, i går kveld. Ny og annen antibiotika, som hun bare skal ha i syv(?) dager. Intravenøs næring fikk hun.

Men hvorfor er hun dehydrert? Vi har tatt det veldig rolig uken som gikk, med opptrapping av mosjon. I tråd med det fast dyrlege sa.

Dyrlegen i går kveld, mente dehydrering kommer av at det har blitt for mye mosjon, og ved infeksjon bruker de mer væske. Jeg sa, at to siste dager, drikker hun mindre enn vanlig. Etter alle solemerker skulle hun vært bedre form nå, enn en uke siden. Dette har jeg heller aldri vært borti før, opptrening av hund etter sykdom.

Spørs hva fast dyrlege sier mandag. Håper det bare er jeg som har tatt det for fort. Hun er tufs i dag, spiser, men drikker lite fremdeles. Bare når jeg nøder. Så jeg er ikke rolig. Det kan være noe annet, enn det de undersøkte i går med helsjekk ift livmorbetennelse. Takk for alle svar og oppbacking! Det er i slike stunder en får kjenne hvor umistelig og uerstattelig, en hund er. Som passer perfekt til oss!

Bli frisk!