Gå til innhold
Hundesonen.no

– Ulven tok kameraten min


Recommended Posts

Skrevet

Dette blir ren kverulering (og jeg er ikke ute etter å krangle på det faktum at det er farlig å være hund i møte med ulv!), men det du sier stemmer fremdeles ikke helt med den forskningen jeg fant da: "De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept". Det blir jo en litt annen formulering enn at noen enkelte, få overlever.

Hmmm. Nå var det i første omgang svar til andre som påstod at man heller burde jakte med større hunder, for de vil klare seg bedre mot ulv... Nei - statistisk går det med langt flere elg og harehunder enn småhunder på jakt... Og de fleste av "små" hundene er drevere, som jo er kjent for lange lostider og dårlig kontakt...

Bare å skumme utvalget av jakthunder i listene, det:

http://www.vargfakta.se/vargfakta/vara-vargdodade-hundar-1998-2011/

  • Svar 289
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg s

Er man tjukk i huet for å opprettholde den bruken hundene er laget til... Ja vel. I så fall forbeholder jeg meg retten til å være tjukk i huet til jeg evt. Slutter å ha hund... (selskapshunder gidder

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske

Posted Images

Guest Kåre Lise
Skrevet

Han kan vi syns synd på, for han hadde hunden i nærheten.

Hadde han det altså?

Guest Gråtass
Skrevet

Hadde han det altså?

Så lenge han er innenfor skuddhold på ulven så antar jeg jo det, men det er jo klart at det er et definisjonsspørsmål på hva som er i "nærheten".

Guest Kåre Lise
Skrevet

Så lenge han er innenfor skuddhold på ulven så antar jeg jo det, men det er jo klart at det er et definisjonsspørsmål på hva som er i "nærheten".

Han har vel også kunnet ta seg innenfor skuddhold? Selvom det ikke står så tydelig så tyder vel alt på det.

Skrevet

Hvis han har hatt håp om å redde hunden så har han vel sett angrepet.. For så å skyte varselskudd, og så skyte etter en ulv.. Hvorfor skulle ikke ulven angripe bikkja bare for at mannen sto der, hvis de likevel ikke fjerner seg når han tydelig er innen syns- og skuddvidde..?

Edit: venninne av meg har da også møtt ulv, innenfor synshold (ca 75 meter), med bikkja i bånd på et sted de pleide å ha bikkjene løs. Dette er et sted det ikke var påvist ulv før det møtet/offisielt rett etter. Bare flaks at hunden var i bånd. Denne ulven stoppet og stirret på dem lenge, før den så travet rolig over stien, over en elv og opp en skråning og bort. Ikke truende, men heller ikke vikende.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvis han har hatt håp om å redde hunden så har han vel sett angrepet.. For så å skyte varselskudd, og så skyte etter en ulv.. Hvorfor skulle ikke ulven angripe bikkja bare for at mannen sto der, hvis de likevel ikke fjerner seg når han tydelig er innen syns- og skuddvidde..?

Hundens ägare använde sig av sin möjlighet att avvärja angrepp enligt 28 § jaktförordningen, genom att skjuta ett varningsskott och ett skott mot en av de vargar som fanns på platsen.
Länsstyrelsens besiktningsman använde sin tjänstehund till att dokumentera händelsen. Han spårade från ett pejlhalsband som hunden tappat fram till skottplatsen, och fann hårtussar och kroppsdelar från hunden på vägen. Besiktningsmannen gjorde även ett eftersök utifrån skottplatsen, men fann inget tecken på att någon varg skulle vara skadad.

Vet ikke jeg om ulven hører forskjell på varselskudd og bomskudd? Smarte disse dyra. :)

Til det med venninna, rart ulven ikke angrep?

Sorry hersens siteringer, lei nå.. *klage*

Skrevet

Vet ikke jeg om ulven hører forskjell på varselskudd og bomskudd? Smarte disse dyra. :)

Til det med venninna, rart ulven ikke angrep?

Sorry hersens siteringer, lei nå.. *klage*

Hvorfor skulle de høre forskjell på det? Det jeg sa var at de ikke reagerte hverken på varselskuddet eller på skuddet.. Noe som sier meg at de ikke reagerer på høye lyder/skremming.

Jeg synes ikke det er rart at ulven ikke angrep. De var jo på 75 meters hold, og de sto stille, var ikke truende. Jeg skulle GJERNE vært der selv og sett den!

Men, jeg er veldig glad for at ikke jeg, eller hun, hadde løs hund der. For da kunne det jo skjedd noe. Og da hadde det jo selvsagt kun vært vår egen feil, siden det burde vært forutsett at vi kunne treffe på ulv selv om det ikke hadde vært observert ulv i området og vi burde hatt hundene nærmere oss, selv om de var innen synsvidde hele tiden.

Eller kanskje hundene våre hadde vært kjappe nok til å løpe fra ulven, hvem vet. Den hadde også et bytte lenger oppi skråningen den kom fra, ble det funnet ut i ettertid, så den kunne jo også ha funnet på å forsvare byttet. Fullstendig berettiget såklart, men det kunne blitt tragisk for en hund. (Og hundeeier)

Edit: og det de skriver om peilehalsbåndet og dotter av pels bortover sier meg at kanskje hunden har prøvd å komme nærmere eier? OM så den var utenfor synsvidde når den ble angrepet, og de så kommer innenfor synsvidde, så mener jeg at rovdyr BØR ha såpass respekt for mennesker at de rømmer når vi truer dem.

Guest Gråtass
Skrevet

Her gikk ulven 5 meter fra husveggen, 6 meter fra bilen hvor det satt to hunder i bur med åpen bakluke. Svoger var en meter fra den og fikk den til å spytte ut lammet den hadde tatt, ved å løpe og brøle mot den. Ikke særlig skvetten, så at man må være så langt unna som Snusken antyder, er ikke jeg overbevist om.

Skrevet

Til det med venninna, rart ulven ikke angrep?

Tror det er "min" ulv Nowisclee mener.

Veldig glad den ikke angrep jeg, da hadde den nok tatt gamlemor som både så og hørte dårlig. Hun skjønte ikke at det var "noe" der, men den yngste ble engstelig og ville snu. Og det gjorde vi seff.

Et fantastisk møte i skrekkblandet fryd jeg ikke ville vært foruten når det gikk så bra som det gikk.

Den hadde også et bytte lenger oppi skråningen den kom fra, ble det funnet ut i ettertid, så den kunne jo også ha funnet på å forsvare byttet. Fullstendig berettiget såklart, men det kunne blitt tragisk for en hund. (Og hundeeier)

Korreksjon, såfremt det er "min" ulv du mener, byttet ble ikke funnet, men det ble observert blodspor like ved og et ungdyr i rådyr-flokken som bor der er ikke sett siden.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Edit: og det de skriver om peilehalsbåndet og dotter av pels bortover sier meg at kanskje hunden har prøvd å komme nærmere eier? OM så den var utenfor synsvidde når den ble angrepet, og de så kommer innenfor synsvidde, så mener jeg at rovdyr BØR ha såpass respekt for mennesker at de rømmer når vi truer dem.

Det er jo det jeg tolker det som har skjedd.. Ulven var ferdig i det siste skuddet kom? Det er jo halve poenget med mitt argument, det er noe helt annet å avverge ett mulig angrep enn å avbryte ett angrep som allerede er i gang. Dette har jeg sett tendenser til i flere av de sakene hvor ulven har vært tett på, dess lenger ulven er kommet i "kill" modus dess mindre bryr de seg om menneskers OI'ing.

Skrevet

Tror det er "min" ulv Nowisclee mener.

Veldig glad den ikke angrep jeg, da hadde den nok tatt gamlemor som både så og hørte dårlig. Hun skjønte ikke at det var "noe" der, men den yngste ble engstelig og ville snu. Og det gjorde vi seff.

Et fantastisk møte i skrekkblandet fryd jeg ikke ville vært foruten når det gikk så bra som det gikk.

Korreksjon, såfremt det er "min" ulv du mener, byttet ble ikke funnet, men det ble observert blodspor like ved og et ungdyr i rådyr-flokken som bor der er ikke sett siden.

Ah, da feila jeg på den, jeg trodde de hadde funnet rådyret, jeg, men da har jeg misforstått. Men ja det var din ulv jeg mente. Det var en 75 meter, var det ikke det? Skulle så gjerne vært der med deg!! Misunnelig på deg for det møtet der.. *drømmesukk*

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...