Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris' hverdagsEFIT


Tabris
 Share

Recommended Posts

Da er det første gang jeg har en EFIT fra en vanlig ukedag med jobb og hverdag. Vi kjører på!

Oppe klokken syv, og var på jobb rett før åtte (så første bildet er innenfor den første våkne timen, genialt med kort vei til jobb!). Frokost står på tapetet mens jeg leser mail:

2013-10-01%2008.00.47.jpg

Sånn ca klokken ni så er det ned og hente min andre (eller tredje?) kopp kaffe før jeg jobber videre.

2013-10-01%2008.53.04.jpg

Klokken ti fører all kaffedrikkingen til sin naturlige konsekvens - og bedriften er tydeligvis opptatt av god håndhygiene.

2013-10-01%2009.53.34.jpg

Sånn i ellevetiden er det tid for lunsj - i dag ble det pastasalat med grillpølse.

2013-10-01%2011.01.07.jpg

Klokken tolv forsøker jeg å ta et bilde av utsikten fra det ene vinduet i gangen, uten at jeg kom på speileffekten. Ser ut som et godt gammeldags overeksponeringsbilde.

2013-10-01%2012.08.11.jpg

En time senere tar jeg et bilde av utsikten fra mitt kontorvindu - ikke like så imponerende...

2013-10-01%2013.02.15.jpg

Klokken to er det tid for min ettermiddagsyoghurt...

2013-10-01%2014.02.31.jpg

Klokken tre er jeg...ahem... svært effektiv på jobb...

2013-10-01%2015.32.57.jpg

Og klokken fire er det tid for å reise hjem, og da måtte jeg jo benytte anledningen til å vise frem gliset vårt. :ahappy:

2013-10-01%2016.00.45.jpg

Klokken fem er det middagstid, i dag ble det middagspannekaker med bacon, og ertersuppe (vi jukset, så i dag ble det "erter, kjøtt & flesk" fra boks i stedet for suppe).

2013-10-01%2016.51.00.jpg

Etter middag måtte maten synke før vi kunne gå tur, og det er den kjedeligste timen i døgnet, synes Ozu. Men klokken seks var vi endelig kommet oss ut på tur.

2013-10-01%2018.12.38.jpg

Klokken syv er vi fortsatt på tur, er ute i heia og leter etter cacher.

2013-10-01%2018.49.04.jpg

Klokken åtte - fortsatt på tur. Nå har det blitt mørkt, jeg har gått et sted gjennom skogen jeg ikke har vært før, og kommet ut på en grusvei jeg ikke kjenner til. Jeg tar peiling mot sivilisasjonen og satser på at jeg treffer kjente trakter snart. Småskummelt!

2013-10-01%2019.48.43.jpg

Klokken ni har vi vært hjemme en god halvtime (fant hjem til slutt), og jeg ser gjennom løypa jeg gikk.

2013-10-01%2020.54.25.jpg

Klokken ti har Ozu fått kveldsmat og samboer og jeg ser på Ylvis.

2013-10-01%2022.02.28.jpg

Og det var siste bildet, for nå er det natta. :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke de 7 siste bildene :no:

Hvor du jobber? Eller,jeg ser HVOR du jobber,men klarer ikke å huske hva som ligger der av jobber :P Og det irriterte meg :lol: Ser for meg en bil på taket av en byggning,men ellers aner jeg ikke hva som er der :P (Trenger ikke svare om du ikke vil altså! )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som ikke ser de syv siste bildene? Jeg er på jobb-PCen nå, og jeg ser dem.

Det ligger en bygning bak bygningen med bil på taket, der jobber jeg. ;) Er en mindre bedrift som er en del av Schlumberger-konsernet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt å gå på nye stier i skogen når man vet det snart blir mørkt! Godt dere fant veien tilbake :)!

Ja, det var småskummelt. Jeg visste at turveien jeg kom fra antagelig gikk parallelt med denne grusveien, men da måtte jeg gått gjennom skogen igjen, og det fristet ikke uten sti eller helt peiling på hvor jeg var og hvor jeg skulle når det var mørkt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponert over trasking på ukjente trakter i mørket!

Søte Ozu :)

Vel, det skal sies at traktene i seg selv var kjente. Jeg var på cache-jakt. Og jeg var fornuftig nok til å bevege meg fra selve skogen og tilbake mot grusveien før det ble skikkelig mørkt, men så fant jeg ikke tilbake akkurat der jeg hadde vært. Når du begynner å tenke "Hm, her har jeg ikke vært før." og "Det tok da ikke SÅ lang tid å gå fra grusveien og opp i skogen som dette...?" når det mørkner mer og mer for hvert minutt - det er litt småekkelt!

Og da jeg endelig så grusveien så tenkte jeg - "Ja, der er den jo!" Bare for å oppdage at dette var en annen grusvei jeg ikke hadde sett før. Men jeg visste omtrent hvor jeg var og hvilken retning jeg måtte gå for å komme meg hjem, så etter et par hundre meter eller deromkring, så fant jeg ut hvor jeg var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden :huh::lol:

For all del, jeg hadde digget det om det var sånn rett-før-lunsj-jeg-må-ha-noe-NÅ-mat, men til frokost? Grøss! :lol:

Lite kalorier, metter og smaker godt med noe søtt til kaffen. Så har jeg fått unna eventuelt søtsug også. Også er det veldig enkelt og praktisk. *lat om morgenen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger at dere går så mye tur, altså! Lurer på om jeg bør begynne med sånne cache'r sjøl...

Takk! :) Det er ingen tvil om at cachingen gjør at jeg går mye lenger. Også glemmer jeg litt av tiden. "Å, det ligger jo en cache til bare 300 meter herfra - jeg tar den også, jeg". Også kommer jeg ikke på at 300 meter oppover i skogen uten sti ikke er det samme som 300 meter på bein asfalt. Så må jeg jo lete etter cachen når jeg har kommet frem, så før jeg vet det så har det gått en time til, og det har blitt mørkt... :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...