Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris' hverdagsEFIT


Tabris
 Share

Recommended Posts

Da er det første gang jeg har en EFIT fra en vanlig ukedag med jobb og hverdag. Vi kjører på!

Oppe klokken syv, og var på jobb rett før åtte (så første bildet er innenfor den første våkne timen, genialt med kort vei til jobb!). Frokost står på tapetet mens jeg leser mail:

2013-10-01%2008.00.47.jpg

Sånn ca klokken ni så er det ned og hente min andre (eller tredje?) kopp kaffe før jeg jobber videre.

2013-10-01%2008.53.04.jpg

Klokken ti fører all kaffedrikkingen til sin naturlige konsekvens - og bedriften er tydeligvis opptatt av god håndhygiene.

2013-10-01%2009.53.34.jpg

Sånn i ellevetiden er det tid for lunsj - i dag ble det pastasalat med grillpølse.

2013-10-01%2011.01.07.jpg

Klokken tolv forsøker jeg å ta et bilde av utsikten fra det ene vinduet i gangen, uten at jeg kom på speileffekten. Ser ut som et godt gammeldags overeksponeringsbilde.

2013-10-01%2012.08.11.jpg

En time senere tar jeg et bilde av utsikten fra mitt kontorvindu - ikke like så imponerende...

2013-10-01%2013.02.15.jpg

Klokken to er det tid for min ettermiddagsyoghurt...

2013-10-01%2014.02.31.jpg

Klokken tre er jeg...ahem... svært effektiv på jobb...

2013-10-01%2015.32.57.jpg

Og klokken fire er det tid for å reise hjem, og da måtte jeg jo benytte anledningen til å vise frem gliset vårt. :ahappy:

2013-10-01%2016.00.45.jpg

Klokken fem er det middagstid, i dag ble det middagspannekaker med bacon, og ertersuppe (vi jukset, så i dag ble det "erter, kjøtt & flesk" fra boks i stedet for suppe).

2013-10-01%2016.51.00.jpg

Etter middag måtte maten synke før vi kunne gå tur, og det er den kjedeligste timen i døgnet, synes Ozu. Men klokken seks var vi endelig kommet oss ut på tur.

2013-10-01%2018.12.38.jpg

Klokken syv er vi fortsatt på tur, er ute i heia og leter etter cacher.

2013-10-01%2018.49.04.jpg

Klokken åtte - fortsatt på tur. Nå har det blitt mørkt, jeg har gått et sted gjennom skogen jeg ikke har vært før, og kommet ut på en grusvei jeg ikke kjenner til. Jeg tar peiling mot sivilisasjonen og satser på at jeg treffer kjente trakter snart. Småskummelt!

2013-10-01%2019.48.43.jpg

Klokken ni har vi vært hjemme en god halvtime (fant hjem til slutt), og jeg ser gjennom løypa jeg gikk.

2013-10-01%2020.54.25.jpg

Klokken ti har Ozu fått kveldsmat og samboer og jeg ser på Ylvis.

2013-10-01%2022.02.28.jpg

Og det var siste bildet, for nå er det natta. :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke de 7 siste bildene :no:

Hvor du jobber? Eller,jeg ser HVOR du jobber,men klarer ikke å huske hva som ligger der av jobber :P Og det irriterte meg :lol: Ser for meg en bil på taket av en byggning,men ellers aner jeg ikke hva som er der :P (Trenger ikke svare om du ikke vil altså! )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som ikke ser de syv siste bildene? Jeg er på jobb-PCen nå, og jeg ser dem.

Det ligger en bygning bak bygningen med bil på taket, der jobber jeg. ;) Er en mindre bedrift som er en del av Schlumberger-konsernet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt å gå på nye stier i skogen når man vet det snart blir mørkt! Godt dere fant veien tilbake :)!

Ja, det var småskummelt. Jeg visste at turveien jeg kom fra antagelig gikk parallelt med denne grusveien, men da måtte jeg gått gjennom skogen igjen, og det fristet ikke uten sti eller helt peiling på hvor jeg var og hvor jeg skulle når det var mørkt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponert over trasking på ukjente trakter i mørket!

Søte Ozu :)

Vel, det skal sies at traktene i seg selv var kjente. Jeg var på cache-jakt. Og jeg var fornuftig nok til å bevege meg fra selve skogen og tilbake mot grusveien før det ble skikkelig mørkt, men så fant jeg ikke tilbake akkurat der jeg hadde vært. Når du begynner å tenke "Hm, her har jeg ikke vært før." og "Det tok da ikke SÅ lang tid å gå fra grusveien og opp i skogen som dette...?" når det mørkner mer og mer for hvert minutt - det er litt småekkelt!

Og da jeg endelig så grusveien så tenkte jeg - "Ja, der er den jo!" Bare for å oppdage at dette var en annen grusvei jeg ikke hadde sett før. Men jeg visste omtrent hvor jeg var og hvilken retning jeg måtte gå for å komme meg hjem, så etter et par hundre meter eller deromkring, så fant jeg ut hvor jeg var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden :huh::lol:

For all del, jeg hadde digget det om det var sånn rett-før-lunsj-jeg-må-ha-noe-NÅ-mat, men til frokost? Grøss! :lol:

Lite kalorier, metter og smaker godt med noe søtt til kaffen. Så har jeg fått unna eventuelt søtsug også. Også er det veldig enkelt og praktisk. *lat om morgenen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger at dere går så mye tur, altså! Lurer på om jeg bør begynne med sånne cache'r sjøl...

Takk! :) Det er ingen tvil om at cachingen gjør at jeg går mye lenger. Også glemmer jeg litt av tiden. "Å, det ligger jo en cache til bare 300 meter herfra - jeg tar den også, jeg". Også kommer jeg ikke på at 300 meter oppover i skogen uten sti ikke er det samme som 300 meter på bein asfalt. Så må jeg jo lete etter cachen når jeg har kommet frem, så før jeg vet det så har det gått en time til, og det har blitt mørkt... :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...