Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris' hverdagsEFIT


Tabris
 Share

Recommended Posts

Da er det første gang jeg har en EFIT fra en vanlig ukedag med jobb og hverdag. Vi kjører på!

Oppe klokken syv, og var på jobb rett før åtte (så første bildet er innenfor den første våkne timen, genialt med kort vei til jobb!). Frokost står på tapetet mens jeg leser mail:

2013-10-01%2008.00.47.jpg

Sånn ca klokken ni så er det ned og hente min andre (eller tredje?) kopp kaffe før jeg jobber videre.

2013-10-01%2008.53.04.jpg

Klokken ti fører all kaffedrikkingen til sin naturlige konsekvens - og bedriften er tydeligvis opptatt av god håndhygiene.

2013-10-01%2009.53.34.jpg

Sånn i ellevetiden er det tid for lunsj - i dag ble det pastasalat med grillpølse.

2013-10-01%2011.01.07.jpg

Klokken tolv forsøker jeg å ta et bilde av utsikten fra det ene vinduet i gangen, uten at jeg kom på speileffekten. Ser ut som et godt gammeldags overeksponeringsbilde.

2013-10-01%2012.08.11.jpg

En time senere tar jeg et bilde av utsikten fra mitt kontorvindu - ikke like så imponerende...

2013-10-01%2013.02.15.jpg

Klokken to er det tid for min ettermiddagsyoghurt...

2013-10-01%2014.02.31.jpg

Klokken tre er jeg...ahem... svært effektiv på jobb...

2013-10-01%2015.32.57.jpg

Og klokken fire er det tid for å reise hjem, og da måtte jeg jo benytte anledningen til å vise frem gliset vårt. :ahappy:

2013-10-01%2016.00.45.jpg

Klokken fem er det middagstid, i dag ble det middagspannekaker med bacon, og ertersuppe (vi jukset, så i dag ble det "erter, kjøtt & flesk" fra boks i stedet for suppe).

2013-10-01%2016.51.00.jpg

Etter middag måtte maten synke før vi kunne gå tur, og det er den kjedeligste timen i døgnet, synes Ozu. Men klokken seks var vi endelig kommet oss ut på tur.

2013-10-01%2018.12.38.jpg

Klokken syv er vi fortsatt på tur, er ute i heia og leter etter cacher.

2013-10-01%2018.49.04.jpg

Klokken åtte - fortsatt på tur. Nå har det blitt mørkt, jeg har gått et sted gjennom skogen jeg ikke har vært før, og kommet ut på en grusvei jeg ikke kjenner til. Jeg tar peiling mot sivilisasjonen og satser på at jeg treffer kjente trakter snart. Småskummelt!

2013-10-01%2019.48.43.jpg

Klokken ni har vi vært hjemme en god halvtime (fant hjem til slutt), og jeg ser gjennom løypa jeg gikk.

2013-10-01%2020.54.25.jpg

Klokken ti har Ozu fått kveldsmat og samboer og jeg ser på Ylvis.

2013-10-01%2022.02.28.jpg

Og det var siste bildet, for nå er det natta. :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke de 7 siste bildene :no:

Hvor du jobber? Eller,jeg ser HVOR du jobber,men klarer ikke å huske hva som ligger der av jobber :P Og det irriterte meg :lol: Ser for meg en bil på taket av en byggning,men ellers aner jeg ikke hva som er der :P (Trenger ikke svare om du ikke vil altså! )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som ikke ser de syv siste bildene? Jeg er på jobb-PCen nå, og jeg ser dem.

Det ligger en bygning bak bygningen med bil på taket, der jobber jeg. ;) Er en mindre bedrift som er en del av Schlumberger-konsernet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt å gå på nye stier i skogen når man vet det snart blir mørkt! Godt dere fant veien tilbake :)!

Ja, det var småskummelt. Jeg visste at turveien jeg kom fra antagelig gikk parallelt med denne grusveien, men da måtte jeg gått gjennom skogen igjen, og det fristet ikke uten sti eller helt peiling på hvor jeg var og hvor jeg skulle når det var mørkt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponert over trasking på ukjente trakter i mørket!

Søte Ozu :)

Vel, det skal sies at traktene i seg selv var kjente. Jeg var på cache-jakt. Og jeg var fornuftig nok til å bevege meg fra selve skogen og tilbake mot grusveien før det ble skikkelig mørkt, men så fant jeg ikke tilbake akkurat der jeg hadde vært. Når du begynner å tenke "Hm, her har jeg ikke vært før." og "Det tok da ikke SÅ lang tid å gå fra grusveien og opp i skogen som dette...?" når det mørkner mer og mer for hvert minutt - det er litt småekkelt!

Og da jeg endelig så grusveien så tenkte jeg - "Ja, der er den jo!" Bare for å oppdage at dette var en annen grusvei jeg ikke hadde sett før. Men jeg visste omtrent hvor jeg var og hvilken retning jeg måtte gå for å komme meg hjem, så etter et par hundre meter eller deromkring, så fant jeg ut hvor jeg var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden :huh::lol:

For all del, jeg hadde digget det om det var sånn rett-før-lunsj-jeg-må-ha-noe-NÅ-mat, men til frokost? Grøss! :lol:

Lite kalorier, metter og smaker godt med noe søtt til kaffen. Så har jeg fått unna eventuelt søtsug også. Også er det veldig enkelt og praktisk. *lat om morgenen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger at dere går så mye tur, altså! Lurer på om jeg bør begynne med sånne cache'r sjøl...

Takk! :) Det er ingen tvil om at cachingen gjør at jeg går mye lenger. Også glemmer jeg litt av tiden. "Å, det ligger jo en cache til bare 300 meter herfra - jeg tar den også, jeg". Også kommer jeg ikke på at 300 meter oppover i skogen uten sti ikke er det samme som 300 meter på bein asfalt. Så må jeg jo lete etter cachen når jeg har kommet frem, så før jeg vet det så har det gått en time til, og det har blitt mørkt... :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...