Gå til innhold
Hundesonen.no

Lang pels og hun er veldig hårsår.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hunden min er langhåret og jeg tror hun er ekstremt hårsår på spesielle steder på kroppen. Hun blir helt spinnvill og hyper hver gang jeg skal børste henne under magen og på innsiden av lårene og rundt ved halen og oppå der halen sitter. Da biter hun på børsta og spreller og setter seg ned og gjør det vanskeligst mulig for at jeg kommer til.

Dette blir ikke noe bedre heller med årene da hun har vært sånn siden hun fikk mere pels som valp/unghund. Og siden det er så vanskelig å børste henne under magen og på innsiden av lårene og områder rundt halen så får jeg ikke tatt underulla hennes og da blir det tugger og floker og det gjør det bare værre for henne fordi da gjør det vondt i tillegg.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette. Når jeg børster henne på ryggen, forlabbene, ved øra, oppå hodet, nederst på bakbeina går det kjempefint. Men resten er nesten helt håpløst synes jeg. Hun stritter i mot og nekter meg å hjelpe. Saks tør jeg ikke da hele hunden spreller og jeg er redd for å klippe feil. Hva bør jeg gjøre med hårsår på visse steder på kroppen? Jeg prøver å være forsiktig men når jeg børster forsiktig og hun rykker til så blir det jo vondt og smertefullt for henne siden det da lugger.

Hun er ganske stor og jeg får henne ikke til å sitte stille eller å stå stille eller å ligge stille når jeg børster henne på disse stedene. Hva gjør jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva du gjør men vet at på BOrder Collien til sønn så ser jeg at hun ikke liker seg når jeg tar frem karda men når jeg bruker stålkammen på de samme stedene så koser hun seg. Med sønnen så koser hun seg med karda men ike fult så mye med stålkammen. Så prøve andre redskaper kan være lurt. KAn også være lurt å holde igjen huden når du skl børste og børst ofte og litt med mye kos og ekstra gode godbiter. KAn hende dere må starte med bare at børsten er der på plassene som det er hrsårt, men tugger kan også lugge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått flere til å holde henne men hun er helt vill så hjelper ikke å holde henne igjen. Jeg har omtrent over 20 forskjellige typer børster og uansett hvem børste jeg bruker så spreller henne. Bare hun ser en børste nærme seg magen hennes og på innsiden av låret og ved halen så får hun helt panikk stakkars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er også mer hårsår på enkelte steder enn andre (jeg napper henne i røytetiden). Enten må du bare leve med at det er hyl og tenners gnissel mens 4 stk holder bikkja fast og du får tatt flokene - eller så får du begynne helt på nytt og forbinde børstinga med noe positivt. Og da tenker jeg type "hunden ser børsten = godbit, hunden snuser på børsten = godbit, hunden er rolig om børsten ligger ved siden av den = godbit (eller lek eller whatnot)" helt til børsten er positivt betont. Så fortsetter du, sette børsten mot pelsen uten å gre = godbit etc etc. Men til forskjell fra tidligere ville jeg kanskje ikke børstet så hardt, men gjort det ytterst forsiktig. Enda bedre: kanskje du kan gjøre det med hendene? eller klippe vekk flokene?

Innsiden av lårene, under magen og baksiden av lårene (rundt halen) og på selve halen er hunden min og helt hysterisk hvis jeg napper. I stedet for å nappe "hardt" napper jeg ytterst forsiktig, bruker 1 minutt på å dra ut en pelsdott liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Børsting lugger kun når det er floker i pelsen.

Og floker som ikke ENKELT går ut med en fuktet børste er floker som alltid bør bli klippet vekk. det skal ikke gjøre vondt for en hund fordi du ikke har vært flink nok til å børste.

Jeg har en hund selv som er nødt til å bli gredd hver eneste dag, allikevel hender det han kan få noen floker som ikke enkelt går ut, så da blir saksen brukt jevnlig på disse småflokene her og der.

Kanskje det noen ganger kan se litt rart og ujevnt ut, men det er jo min feil at det ble slik, og hunder bryr seg heldigvis heller ikke om utseendet.

Så ta alt som ikke enkelt går ut, og så ta heller korte økter hver dag der du forsiktig grer, blir du ikke ferdig på en kort økt så deler du opp arbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...