Gå til innhold
Hundesonen.no

Kørka???


TonjeM

Recommended Posts

:P Etter å ha lest dette med pleddet, måtte det jo testes ut på lille Karke-gutt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal si om den testen - i skrivende stund er det 6 minutter ca siden Kark fikk pleddet over seg. Nå stumler han rundt med pleddet over hodet og har tydeligvis problemer med å orientere seg, crasher inn i ting osv - men han har fremdeles ikke forsøkt å ta av seg pleddet. Så han beveger seg men har fremdeles pleddet over hodet - har vel ikke helt bestått den testen da vel? Jeg får vel gå og ta det av han!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
:P Etter å ha lest dette med pleddet' date=' måtte det jo testes ut på lille Karke-gutt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal si om den testen - i skrivende stund er det 6 minutter ca siden Kark fikk pleddet over seg. Nå stumler han rundt med pleddet over hodet og har tydeligvis problemer med å orientere seg, crasher inn i ting osv - men han har fremdeles ikke forsøkt å ta av seg pleddet. Så han beveger seg men har fremdeles pleddet over hodet - har vel ikke helt bestått den testen da vel? Jeg får vel gå og ta det av han![/quote']

Jeg får sikker bank på Vårsleppet dersom jeg mumler i skjegget noe om "som hund så etterellerannet" så derfor lar jeg være :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Etter å ha lest dette med pleddet' date=' måtte det jo testes ut på lille Karke-gutt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal si om den testen - i skrivende stund er det 6 minutter ca siden Kark fikk pleddet over seg. Nå stumler han rundt med pleddet over hodet og har tydeligvis problemer med å orientere seg, crasher inn i ting osv - men han har fremdeles ikke forsøkt å ta av seg pleddet. Så han beveger seg men har fremdeles pleddet over hodet - har vel ikke helt bestått den testen da vel? Jeg får vel gå og ta det av han![/quote']

:P:P:P:P:P

Nei, han har ikke bestått da, poenget var å komme seg ut av pleddet. :P

Du er sikker på det ikke er engelsksetter-blod i ham? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Etter å ha lest dette med pleddet' date=' måtte det jo testes ut på lille Karke-gutt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal si om den testen - i skrivende stund er det 6 minutter ca siden Kark fikk pleddet over seg. Nå stumler han rundt med pleddet over hodet og har tydeligvis problemer med å orientere seg, crasher inn i ting osv - men han har fremdeles ikke forsøkt å ta av seg pleddet. Så han beveger seg men har fremdeles pleddet over hodet - har vel ikke helt bestått den testen da vel? Jeg får vel gå og ta det av han![/quote'] :P:P

Beklager å måtte si det men jeg tror nok han må være litt kørka :P

forresten er pleddtrikset prøvd med en stk belger til og han hadde ingen problemer med å få det av :P

Problemet var å få det tilbake :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forresten er pleddtrikset prøvd med en stk belger til og han hadde ingen problemer med å få det av :P

Problemet var å få det tilbake :oops:

Hehe - ja, prøvde det med en stor håndduk på vorstehen i avataren min...han var desverre i det lekende hjørnet akkurat da, så fra å ha en stor badehåndduk noen sekunder tidligere sto jeg plutselig der med ca 20 små vaskekluter..... Kunne jo ikke akkurat bli sint heller - jeg la jo opp til det selv.

HeliX: - "siiiiiiittt..siiiiiiiittt ........JAH!...........ohshit..." :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres nå mer ut som en hund med dårlig evne til å konsentrere seg, enn om noen "dum" hund.

Hvis alt han gjør preges av at han blir altfor fort ferdig, ikke makter å fullføre, at andre ting trekker mer, at han ikke klarer å konsentrere seg om å løse enkle problemer... selv som klikkertrent, som skal oppmuntre initiativ... så kan jo ting tyde på en veldig dårlig konsentrasjonsevne? Vet ikke om det er gjort noen forskning, men det høres omtrent ut som AD-delen på folk :-)

Mennesker med AD, altså oppmerksomhetssvikt, er at de ikke klarer å konsentrere seg om en ting av gangen - de skal istedet ha med seg alt som skjer, til enhver tid, og faller derfor ut, ifølge noe jeg leste.

Det er visstnok snakk om at også noen få hunder kan ha ADHD, som er "hele pakka", med både hyperaktivitet og AD, for forkortelsen attention deficit. Men om det er noen "lidelse", eller bare dårlig evne, det er noe annet.

Men hva med IKKE å klikkertrene denne hunden, altså å la ham finne ut alt på egenhånd - og heller gjøre det mer konvensjonelt, altså ved å vise ham ting, lokke etc? Kanskje det kan funke bedre?

Eva Bodfäldt sa på et kurs jeg var på, at hunder som i gitte situasjoner var litt usikre kunne synes det var vanskelig å måtte "gjøre noe selv" - ofte fordi de fleste, selv om man trener endel positivt, ofte har en tendens til å styre mye annet initiativ (ute, i mange hverdagssituasjoner). Det er jo derfor mentalitetstester foretrekkes i ung alder (MH), fordi vi preger hundene ganske raskt til å "miste" initiativ.

Her står det litt om selve lidelsen. Ellers kan du jo vurdere om det er noe i metodene du bruker. Eller i hvordan andre hunder fra kennelen er. Jeg har truffet ganske ymse flathanner i det siste; fra de hyggelige, men aktive som likevel har tid til å stoppe, til de som er helstressa, tipper over i det usikre, og som slåss mye.

http://www.petplace.com/article.aspx?id=3018

To av tingene de måler på en Funksjonsanalyse, er jo nettopp konsentrasjon (definert som evne til å holde oppmerksomheten) og koordinering (riktig handling mellom og mot opplevelsene/påvirkningene). Med andre ord - dette er noe man har satt ord på, vurdert betydningen av, det er kanskje arvbare faktorer her også.

Som det står på aktivhund.se (bruksside): "Mentaldelen (i korning) avser att testa hundens medfödda anlag i olika egenskaper och få en uppfattning om en hunds motivation och retningströskel i de olika funktionerna och delar av dem. Det är nödvändigt att kontrollera hundens förmåga att koppla av mellan retningar och handlingar samt att kontrollera förmågan till koncentration och avreaktion."

Konsentrasjon er også noe man kan styrke/lære, ifølge ting jeg har surfet innom på nett; det er en prosess til en viss grad iallfall?

Selv om det ikke er noe "teknisk" galt med ham, kan det jo være tankevekkende i forhold til trening å lese dette - en slags menneskerettighetserklæring for AD-barn.... og det høres jo ikke ut som om klikker er det beste der ?

Bill of Rights for Children with ADD

HELP ME TO FOCUS...

Please teach me through my sense of touch. I need "hands-on" and body movement.

I NEED TO KNOW WHAT COMES NEXT...

Please give me a structured environment where there is a dependable routine. Give me an advance warning if there will be changes.

WAIT FOR ME, I'M STILL THINKING...

Please allow me to go at my own pace. If I'm rushed, I get confused and upset.

I'M STUCK, I CAN'T DO IT...!

Please offer me options for problem solving. If the road is blocked, I need to know the detours.

IS IT RIGHT? I NEED TO KNOW NOW...

Please give me rich and immediate feedback on how I'm doing.

I DIDN'T KNOW I WASN'T IN MY SEAT...!

Please remind me to stop, think, and act.

AM I ALMOST DONE...?

Please give me short work periods with short-term goals.

WHAT...?

Please don't say "I already told you that." Tell me again, in different words. Give me a signal. Draw me a symbol.

I KNOW IT'S ALL WRONG, ISN'T IT...?

Please give me praise for partial success. Reward me for self-improvement, not just for perfection.

BUT WHY DO I ALWAYS GET YELLED AT...?

Please catch me doing something right and praise me for the specific positive behavior. Remind me--and yourself--about my good points when I'm having a bad day.

(Author Unknown) http://teachers.net/gazette/JAN01/zeiger.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Akela, du har så rett - jeg vet ikke akkurat hvor dum lille Kark er, for akkurat dette med konsentrasjonssvikten ødelegger jo veldig for enhver demonstrasjon av eventuell "omløp".

Jeg har snakket med dyrleger og spurt Gry L. i Manimal - det er ikke gjort noe forskning på hunder med eventuell ADHD, men Kark ligger jo veldig tett opp til "menneske ADHD" definisjonsmessig (jeg har en niese med ADHD, ser en del likheter ja..). Må forresten takke for "rettighetene til ADHD-barn", jeg har tillatt meg å videresende dem til min søster! De sier veldig mye.

Når det gjelder Kark har jeg gitt opp klikker. Som du sier, det er ikke noe for han - han blir veldig usikker av klikker og begynner med masse demping hver gang den er fremme, så den er lagt på hylla. Dette med belønning er også lagt på hylla på en måte, jeg belønner han så godt det går men forventer egentlig ikke at han får det med seg (det er sååå deilig når man har slitt lenge og bare droppe dette med forventinger, da blir man så overrasket og glad for minste fremskritt!). Det blir mye gjentagelser og egentlig veldig fysisk vising av hva som forventes av han, å gå bak feks, han belønnes forsåvidt for det men grunnen til at han kan gå bak er egentlig tror jeg at man regelrett forhindrer han fra å kunne gå forbi fysisk (men selvfølgelig vennlig), og at det etterhvert blir en vane. Mesteparten av treningen foregår rent fysisk, og å huske å gjenta kommandoen ca hvert 10. sekund - lenger husker han dem tilsynelatende ikke. Det er interessant å kaste ball til han. Kaster du kort, løper han etter og kommer med den. Kaster du for langt er det nesten komisk å se hvordan han begynner å løpe etter med stor iver og fart, men etter noen meter så dabber farten av og han svinger ut for å gjøre noe annet - virker som han har glemt hva han løper etter!

Under avkomstevaluering som gikk på apporteringsegenskaper, søksiver, evne til å apportere i vann, hente vildt etc til hele kullet på 11, så var han en katastrofe. Han har tilsynelatende ingen søksiver, apporten går til ******* over større avstander og han kan ikke svømme (dvs han får panikk og forsvinner under - må faktisk reddes!). Han var desidert den verste av sine søsken, men hele kullet fikk kritikk for sin manglende evne å slappe av, så litt genetisk ballast har han nok.

Så Kark kan ikke så mye, dette med å få han mentalt sliten og fornøyd vet jeg ikke hvordan jeg skal få til. Vi sørger for at han får løpe løs hver dag (er oppe kl 5 for å gi han 1 times morgentur før jeg drar på jobb, og så får han 1 time på kvelden - og han får løpe løs på begge turer), så jeg tror han har det bra, så lenge han får trim. Disse såre potene er imidlertid et problem! Utover det, så er han en veldig elskelig hund, til tross for stressingen sin - han er noe over 2 år og til dags dato aner jeg ikke hvordan knurringen hans høres ut - jeg har aldri hørt han knurre! Han bjeffer sjeldent og er gemyttmessig ideell for en skarp basenji. Derimot har han problemer med andre hunder, de blir dødsirritert på han for stressingen og vimsingen og tar han (men aldri alvorlig). Da blir han frenetisk smiskete, og det irriterer også! Er egentlig kun basenjien som ikke irriterer seg, hun bare fryser og står helt stille til han gir seg - og først da gir hun han oppmerksomhet. Hun kan dette hun ja.. Jeg begrenser kontakten hans med andre hunder så godt jeg kan. Hans søsken er rimlig hunde-aggressive og jeg er redd for han skal finne ut at det er en greiere samværsform enn å ta imot irettesettelser. Han er slitsom - men egentlig er det veldig interessant synes jeg - hvordan holde en slik hund i ånde? Kanskje han blir roligere med alderen, får det lettere med andre hunder osv - jeg venter spent på fremtiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...