Gå til innhold
Hundesonen.no

Kørka???


TonjeM

Recommended Posts

Vår flatt-gutt har så såre poter at han kan ikke få ordentlig tur. Nå er han en svært aktiv hund som fort går opp etter veggene, og det er et problem. Med alle hunder jeg har hatt før, har vi alltid kjørt litt "mental trening" som godbitsøk, lydighetsøvelser og ren moro-øvelser når de av en eller annen grunn ikke har kunnet få mosjon. Nå er flatten alt for stressa til godbit søk, og lydighetsøvelser må være korte og enkle for at han skal klare dem - og han blir jo ikke det minste sliten av dem. Så jeg tenkte at jeg kunne prøve han på "moro-øvelsene" - det har ikke funket før - men kanskje han i en alder av over 2 år kanskje var blitt litt mer moden?

Så jeg tok avis og pakket pølsebiter inni - flatten fikk en avis og basenjien fikk en avis. Basenjien elsker dette - hun bretter omhyggelig ut avisen - side for side - for å få tak i de gjemte godbitene. Min forrige hund, en schäferblanding hadde en mer brutal teknikk men elsket også å holde på med dette å lure ut godbitene. Så var det flatten da - Kark heter han - han snuser på avisen, ser på meg, snuser på avisen, ser på meg, snuser rundt avisen - og går så og ser på basenjien som koser seg med sitt "lesestoff". Ingen bedring på han - han lukter at det er godbit der men klarer altså ikke å finne på noe å gjøre for å få tak i dem.. Jeg forsøker å brette opp en side slik at han kommer til en godbit, forsøker å rasle i avisen i håp om at han forsøker å hjelpe til og kanskje dermed skjønner hvordan han skal få tak i godbitene - men til ingen nytte!

En annen øvelse som han heller ikke skjønner, er dette med godbit under en opp og ned vendt kopp - han sitter og ser på at godbiten legges under koppen, kan sikkert lukte at den er der - men det faller han visst ikke inn at han kan gjøre noe for å få tak i den! Jeg har lurt på om han synes det er ekkelt at jeg er rett ved siden av han, så jeg har trukket meg tilbake for å la han utforske i fred - men nei - han gjør heller andre ting (finner en vedkubbe å tygge på feks, eller legger seg ned eller går og plager basenjien..)

Jeg har kommet til konklusjonen at Kark er ganske kørka! Hvordan gir man en slik hund mental aktivisering som kan kompensere for at han får ikke brukt seg når han har såre poter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke noe løsning til deg, men har også en "stokk dum" bikkje. Eller er han så smart at han gjør seg dum...hmmm...

ved alle sånne tenkeøvelser setter han seg på rumpa og ser på meg. Så går han bort til søstra og ser på henne holde på. Når hun da er ferdig går jo hun bort til hans ting og han dilter etter.. Når hun da f. eks løfter vekk hindringen til godbiten, så står han klar og tar nam nammen. Men hvis vi bare skal aktivisere han så gidder han ikke. Setter seg bare ned og ser hjelpesløst på meg.

Så tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han kan på plass så er en veldig god øvelse for hjernen å gå sagte marsj. Dette er mer krevende for hunden enn å gå vanlig. Du trenger ikke en gang å ha han på plass(men det er foretrukket da han må bruke enda mer av hjernen da :D ), men han må gå sagte.

Omtrent det samma spm hadde ei dame sendt inn til ekspertpanelet på canis, og hu hadde fått dette svaret. Har prøvd å gå sagte med min egen sjøl, og han blir sliten!

En anna ting du kan gjøre er å lære han at det finnes godbit under skåla. Altså legg godbiten under mens han ser på. Hold den ene sida av koppen litt oppe sånn at han kan få tunga under, og få fiska frem godbiten. Etterhvert senker du den mer og mer.

Når det gjelder om hunden min er dum på sånne steder, så er jeg ikke helt sikker. Han har lært seg en metode for å snu koppen, så for min del er det ike no' poeng å gi'n enten en nesten tom leverpostei boks eller kopp me godbit under... Han snur'n på tre sek... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D kakkerlakken er pr def en veldig enkel sjel Tonje, når skal du innse det? *klaske avisen med godbitene i hodet ditt*

Hva med å stappe en kong stappfull av leverpostei, det klarer han vel? Du må gi han den altså *flir* Tennisball med leverpostei inne i, mistenker jeg blir for krevende for kakkerlakken... Slike ting gjør ihvertfall Z litt mindre hyper.

pst dette med kopper på hodet fikser ikke gutta mine heller... da spruter koppene rundt og godbiten forsvinner i kastingen

Håper du vet og vil informere andre om at min mobbing av kakkerlakken er godsinnet :D

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D kakkerlakken er pr def en veldig enkel sjel Tonje, når skal du innse det? *klaske avisen med godbitene i hodet ditt*

Hva med å stappe en kong stappfull av leverpostei, det klarer han vel? Du må gi han den altså *flir* Tennisball med leverpostei inne i, mistenker jeg blir for krevende for kakkerlakken... Slike ting gjør ihvertfall Z litt mindre hyper.

pst dette med kopper på hodet fikser ikke gutta mine heller... da spruter koppene rundt og godbiten forsvinner i kastingen

Håper du vet og vil informere andre om at min mobbing av kakkerlakken er godsinnet :D

Mvh

Margrete

Håååå - blir dette riktig mht quote mon tro (vanvittig spent!)

Joda Margrete - du har så rett - Kakkelakk er en særdeles enkel sjel. da han var valp var jeg jo ikke sikker på om han hadde hjerne en gang.. Bare mobb han du, både han og jeg er for tungnemme til å skjønne slikt! :D

Det med leverpostei i kong, har jeg forsøkt før - men det blir som med godbit-søk - han holder på i 10 sekunder og så går han og gjør noe annet.. Basenjien blir jo veldig glad da - hun overtar kongen og rengjør den omhyggelig, ikke så bra for hennes liv-linje!

Så gutta dine slenger koppene vegg i mellom? Blir mye plastkopper av sånt.. Pippen pleide å kjøre golfteknikk på dem hun også - klasket til dem med labben slik at koppen føk avgårde, men godbiten ble liggende igjen og kunne nytes i fred og ro (kan forøvrig opplyse om at plastkopper kan slås overraskende langt!). Nei det med koppen er ikke trivielt, mange hensyn å ta. Basenjien, sirlig og forsiktig som hun er, løfter koppen forsiktig opp etter hanken. Der oppdaget jeg at dette med hank-utforming er svært viktig (hadde aldri tenkt på det før). Hun klarte å tre hanken inn på kjeven slik at det ikke var snakk om å få koppen løs - mye skrik og hyl og fortvilet kloring da, endte med at jeg måtte slå i stykker koppen for å få henne løs!

For Kakkelakk er jo livet å bare løpe løpe løpe, så nå uten trim blir han veldig stressa og rastløs, har visst både lopper i blod og mark i rompa stakkars. Jaja, de såre labbene blir vel snart bedre slik at han kan få blåst av seg energi, og så må jeg finne noen potesokker som funker (han har visst sokkeavstøtende bein, finner ingen som vil sitte på han - superlim er kanskje veien å gå, da har han sokker til neste vinter og, "sokker for livet").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han kan på plass så er en veldig god øvelse for hjernen å gå sagte marsj. Dette er mer krevende for hunden enn å gå vanlig. Du trenger ikke en gang å ha han på plass(men det er foretrukket da han må bruke enda mer av hjernen da :D ), men han må gå sagte.

Omtrent det samma spm hadde ei dame sendt inn til ekspertpanelet på canis, og hu hadde fått dette svaret. Har prøvd å gå sagte med min egen sjøl, og han blir sliten!

En anna ting du kan gjøre er å lære han at det finnes godbit under skåla. Altså legg godbiten under mens han ser på. Hold den ene sida av koppen litt oppe sånn at han kan få tunga under, og få fiska frem godbiten. Etterhvert senker du den mer og mer.

Når det gjelder om hunden min er dum på sånne steder, så er jeg ikke helt sikker. Han har lært seg en metode for å snu koppen, så for min del er det ike no' poeng å gi'n enten en nesten tom leverpostei boks eller kopp me godbit under... Han snur'n på tre sek... :roll:

Takk for tipsene LouDan! Joda Kark kan på plass (man må bare huske å gjenta kommandoen ofte for ellers så glemmer han hva han driver på med), også ved sakte marsj. Jeg har forsøkt å ha han på plass hver gang jeg går frem og tilbake inne, men enten går jeg svært lite inne eller så er han bare hyper - han blir ikke det minste sliten (men det blir jeg..).

Det om han kan lære å ta godbit fra under koppen, skal jeg forsøke på, kanskje det kan funke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han kan på plass så er en veldig god øvelse for hjernen å gå sagte marsj. Dette er mer krevende for hunden enn å gå vanlig. Du trenger ikke en gang å ha han på plass(men det er foretrukket da han må bruke enda mer av hjernen da :D ), men han må gå sagte.

Omtrent det samma spm hadde ei dame sendt inn til ekspertpanelet på canis, og hu hadde fått dette svaret. Har prøvd å gå sagte med min egen sjøl, og han blir sliten!

En anna ting du kan gjøre er å lære han at det finnes godbit under skåla. Altså legg godbiten under mens han ser på. Hold den ene sida av koppen litt oppe sånn at han kan få tunga under, og få fiska frem godbiten. Etterhvert senker du den mer og mer.

Når det gjelder om hunden min er dum på sånne steder, så er jeg ikke helt sikker. Han har lært seg en metode for å snu koppen, så for min del er det ike no' poeng å gi'n enten en nesten tom leverpostei boks eller kopp me godbit under... Han snur'n på tre sek... :roll:

Hei. Det hørtes ut som en idè. :D Leter etter nye inne-øvelse ideer når det er såpass kaldt :roll:

Kan du ta det med teskjeer...? Gå sakte.. hvordan gjør du/ hvordan lære inn? Bare trener fot også sakker farten eller..? :oops: De kan fot og å gå inntil i vinkler og gå baklengs fot. Aldri prøvd sakte, men det høres vanskeligere ut. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel bortkastet med en konkurranse også dah?

Hihi PO - konkurranse i tungnemhet? Hos eier eller hund? Forutsetter jo at deltagerne skjønner at det er konkurranse i det hele tatt, eller enda mer at vinneren skjønner at han/hun har vunnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda...he he..han hørtes ut som en slektning av ei tispe jeg hadde før Pan.Retriever blanding faktisk.Snill som et lam men usannsynlig dum.

Fordelen var at når hun først hadde lært noe så satt det,det falt henne overhodet ikke inn å gjøre noe nytt eller å variere øvelsen.Sånn sett så virket hun til slutt veldig lydig og intelligent for de som ikke visste bedre,men det tok jo utrolig lang tid å lære henne selv de enkleste ting.Klikkertrening ville absolutt ikke vært noe for henne -jeg kan ikke se for meg Sheila tenke selv.Men angående aktivisering : det Sheila klarte (kopper ,aviser etc var ikke noe for den jenta heller) var å finne godbiter jeg hadde gjemt når hun så på.Hun lå på plassen sin og fulgte med når jeg "gjemte" ørsmå godbiter på stoler,i hjørner i vinduskarnmer etc.Det ble på en måte litt som spillet Memo.Hun skulle huske hvor jeg hadde lagt de.Å putte nam under noe var bare slemt mot Sheila.Det ble altfor vansklig for det søte lille hodet hennes :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D må også innrømme at jeg har meldt fallitt vedr Kark og klikker. Var jo så spent på å endelig begynne med klikker fra dag1 da vi fikk Kark - basenjien er egentlig en crossover, og forrige bisken var også en crossover - så nå skulle det bli en ekte klikkerhund ja!

Og vi gikk på valpekurs hos ulvehiet, og klikkerkurs hos Canis, grunnkurs, grunnferdigheter og alt hva det heter. Men Kark er vanskelig å belønne, ikke er han matfiksert (må faktisk fores 4 ganger om dagen for å få i han nok mat - han spiser kun i få sekunder før han gjør noe annet, så han rekker ikke å få i seg nok på 1-2 måltider!) Ikke er han noe særlig leken heller (men det beynner å komme, så hvem vet..) og i tillegg har jeg mistanke om at han har glemt hva han ble klikket for når han får belønningen. Og det å finne på noe selv - glem det! Sånn er det.. jeg kan enten velge å si at "klikker funker ikke på alle hunder" - og jeg har hardnakket påstått det motsatte i flere år!!! - eller si at jeg er simpelthen ikke dyktig nok til å lære Kark noe som helst.. blir "humble pie" uansett hvilken variant jeg velger! :oops:

Godt at personlig verdighet og respekt etc er oppskrytt!!! (Vel, trøster meg med det ihvertfall..) Tungnemhet derimot - se det er flott! Man kan jo ikke for at man er litt tett i pappen, deilig det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Tungnemhet derimot - se det er flott! Man kan jo ikke for at man er litt tett i pappen' date=' deilig det![/quote']

Jeg blir helt impregnert over selvinnsikten din :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Det hørtes ut som en idè. :) Leter etter nye inne-øvelse ideer når det er såpass kaldt :roll:

Kan du ta det med teskjeer...? Gå sakte.. hvordan gjør du/ hvordan lære inn? Bare trener fot også sakker farten eller..? :oops: De kan fot og å gå inntil i vinkler og gå baklengs fot. Aldri prøvd sakte, men det høres vanskeligere ut. :D

Jepp :D Vanlig fot i sagte fart :D Hvis du aødri har gjort det før kan du kanskje saktne farten gradvis.

Men du skrev at hundene dine kan baklengs fot. Det funker helt sikkert like bra, hvis ikke bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en golden-gutt ganske ofte en stund, og da prøvde jeg å få ham til å "finne" godbiter under en liten plastbøtte. Han måtte hjelpes igang før han skjønte det :) Måtte legge godbiten under kanten på bøtta slik at han kunne se den, (samt "hjelpe"ham å vippe bøtta) MANGE ganger før han klarte det på egenhånd. Men det gikk tilslutt :D

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):D

Så flat'en er for dum til å finne godbitene? Wow - vår tidligere hund har altså fått konkurranse om "dummeste-hund-tittelen"

Husker jeg leste en artikkel hvor det sto flere tester man kunne gjøre for å sjekke intelligensen på pelsen. Da hadde vi en Breton og en EngelskSetter. Den ene testen var å få hunden til å sitte, og så legge et stort pledd over hele hunden, for så å se hvor lang tid den brukte på å komme seg ut. Jo færre sekunder, jo smartere hund.

Joda, som tenkt så gjort - Breton-hannen fikk pleddet over seg, og nesten i det jeg slapp pledd og hund, var han ute av det og så bare dumt på meg som om han tenkte "hva var da vitsen med det?" Farten var så høy at han kom utenfor den skalaen som var oppgitt i artikkelen. Så tenkte jeg at jeg skulle prøve det samme på setteren. Joda, hund sitter, pledd blir lagt over...hund sitter..og sitter..og sitter...og sitter.... Jeg går ut av stua, inn på kjøkkenet, begynner å romestere med matskålene deres - slipper noen tørre tørrfòr-biter i stål-skålene sånn at det blir "mat-lyd"...og engelsksetteren sitter... Jeg ser hodet går frem og tilbake under pleddet, som for å se seg rundt, men ikke pokker om han kom seg ut. Til slutt lager jeg en liten åpning i ene enden, slik at det kommer lys inn under pleddet, og da tok setteren hintet - "åj, her er det muligheter for å komme seg ut av denne mørke greia".

Så - en fin og god hund, flott jeger, men herregud så dum han var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):D

Så flat'en er for dum til å finne godbitene? Wow - vår tidligere hund har altså fått konkurranse om "dummeste-hund-tittelen"

Husker jeg leste en artikkel hvor det sto flere tester man kunne gjøre for å sjekke intelligensen på pelsen. Da hadde vi en Breton og en EngelskSetter. Den ene testen var å få hunden til å sitte, og så legge et stort pledd over hele hunden, for så å se hvor lang tid den brukte på å komme seg ut. Jo færre sekunder, jo smartere hund.

Joda, som tenkt så gjort - Breton-hannen fikk pleddet over seg, og nesten i det jeg slapp pledd og hund, var han ute av det og så bare dumt på meg som om han tenkte "hva var da vitsen med det?" Farten var så høy at han kom utenfor den skalaen som var oppgitt i artikkelen. Så tenkte jeg at jeg skulle prøve det samme på setteren. Joda, hund sitter, pledd blir lagt over...hund sitter..og sitter..og sitter...og sitter.... Jeg går ut av stua, inn på kjøkkenet, begynner å romestere med matskålene deres - slipper noen tørre tørrfòr-biter i stål-skålene sånn at det blir "mat-lyd"...og engelsksetteren sitter... Jeg ser hodet går frem og tilbake under pleddet, som for å se seg rundt, men ikke pokker om han kom seg ut. Til slutt lager jeg en liten åpning i ene enden, slik at det kommer lys inn under pleddet, og da tok setteren hintet - "åj, her er det muligheter for å komme seg ut av denne mørke greia".

Så - en fin og god hund, flott jeger, men herregud så dum han var. :D

:D:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):D

Så flat'en er for dum til å finne godbitene? Wow - vår tidligere hund har altså fått konkurranse om "dummeste-hund-tittelen"

Husker jeg leste en artikkel hvor det sto flere tester man kunne gjøre for å sjekke intelligensen på pelsen. Da hadde vi en Breton og en EngelskSetter. Den ene testen var å få hunden til å sitte, og så legge et stort pledd over hele hunden, for så å se hvor lang tid den brukte på å komme seg ut. Jo færre sekunder, jo smartere hund.

Joda, som tenkt så gjort - Breton-hannen fikk pleddet over seg, og nesten i det jeg slapp pledd og hund, var han ute av det og så bare dumt på meg som om han tenkte "hva var da vitsen med det?" Farten var så høy at han kom utenfor den skalaen som var oppgitt i artikkelen. Så tenkte jeg at jeg skulle prøve det samme på setteren. Joda, hund sitter, pledd blir lagt over...hund sitter..og sitter..og sitter...og sitter.... Jeg går ut av stua, inn på kjøkkenet, begynner å romestere med matskålene deres - slipper noen tørre tørrfòr-biter i stål-skålene sånn at det blir "mat-lyd"...og engelsksetteren sitter... Jeg ser hodet går frem og tilbake under pleddet, som for å se seg rundt, men ikke pokker om han kom seg ut. Til slutt lager jeg en liten åpning i ene enden, slik at det kommer lys inn under pleddet, og da tok setteren hintet - "åj, her er det muligheter for å komme seg ut av denne mørke greia".

Så - en fin og god hund, flott jeger, men herregud så dum han var. :D

Djises, det er leeenge siden jeg har flirt så tårene triller av en hundehistorie! DEN scenen skulle jeg gitt mye for å ha sett!!!

Tusen takk - dagen min er redda! :(:D:D:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops: Det er ikke bare du som har en så blÅnd bikkje, Helix... Pleier som regel tillegge belgertrollene litt ekstra intelligens jeg da, heh, men tok litt tid før pelsen skjønte vitsen med pleddet og at det kunne taes av, det var jo natta joh :):D

Det er vel sånt vi helst ikke deler med andre vel :D

Belgere er alltid smarte bare så det er sagt ,vipsen likte vel kanskje å ha teppet der?:oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sånt vi helst ikke deler med andre vel :P

Belgere er alltid smarte bare så det er sagt ,vipsen likte vel kanskje å ha teppet der?:oops:

Hen e vipsen? Titt...nei.... Heeeeeeen e vipsen??? Ti..**** da... Kor e du???? *god morgen* #-o

Men kan vel være enig i at sånne sære ting kan forbli blandt oss invidde. (Loke har vel ingen blÅnde trekk han vel? :P Kan ta det på bakrommet...) *ber aller høfligst om unnskylding* :roll: :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...