Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har en Alaska Husky som har begynt å endre atferd og i den forbindelsen tenker jeg å høre om andre har opplevd noe lignende. Han er i dag 10 mndr, og veier 26 kg. Han har under hele oppveksten vært aktiv og sosial, og vi har besøkt flere hundeparker rundt om i landet. Også gjevnlig sosialisering med andre hunder og aldri hatt en negativ erfaring rundt dette. Han har alltid vært glad og leken.

For et par månederes tid siden begynte en liten endring i møte med andre hunder. Bust langs ryggraden ol. Dette er jeg klar på at kan ha flere naturlige årsaker og trenger ikke bety allverden, men det var tydelig usikkerhet i følge meg. Denne usikkerheten hadde ikke hvert der før og det kom liksom over natten. (Dette skjer bare i møte med nye hunder, ikke med hunder han omgås gjevnlig). trass i busten virket han aldri aggressiv og var fortsatt bare leken med liten og stor. Tenkte derfor ikke stort mer over dette, og busten forsvant gradvis etter 3-5 min i hundepark f.eks i møte med nye hunder.

For 3 uker siden skjedde det derimot noe annet. Holdningen har gått mere over til dominant, og busten står som aldri før. I hundepark fikk vi på et tidspunkt møte en gjevnaldrende og like stor dalmantiner som det sa "klikk" med. Min AH veste, bjeffet, knurret ol inn i inngjeringen (hilseluka) før dalmantineren kom inn i parken. Dette resulterte til at vi ikke turte å la de to være sammen i parken og jeg og min Ah gikk ut og inn i luken for å prøve å være hunden som kom inn, og minske "eieforholdet" til selve parken. (Vi hadde hvert i parken i 40 min på forhånd og han hadde nøye markert hele parken), På dette tidspunktet var det også bare to andre tisper i parken og vi tenkte derfor at kanskje han prøvde å forsvare tispene (sine) fra en annen hanhund. I luka ble ingenting bedre og trass i at jeg satte han på plass 4-5 ganger sluttet han ikke å flekke tenner, knurre, ol.

Forbløffet over den nye holdningen til andre hunder dro vi hjem og tenkte at bikkja bare hadde en dårlig dag, men han har til nå vært mer aggressiv mot andre hunder gjevnlig (spesielt mindre raser). Kan dette bare være en fase? Pubertet? Han markerer veldig og er en av de få hundene som er mer opptatt av å markere i hundeparken enn å faktisk leke. Det skal og nevnes at sammen med større og eldre hanhunder går alt fint. Blitt satt på plass en gang forrige uke av en eldre hund, og lekte da fint med flere hanhunder på større størrelse og alder.

Er det vanlig å skifte personlighet slik? Hva mer enn irettesette og fortsette å prøve å sosialisere hunden kan man gjøre? Er veldig på at vi ikke skal stenge oss inne, men fortsatt møte hunder så ofte som mulig. For meg er det verste at aggressiviteten ofte er rettet mot mindre (hanhunder), og ikke de større. (Ikke noen spesielle klinsjer etter dalmantiner møtet). Forslag?

Skrevet

Høres ut som du har fått en puberterslus i hus ;) Tenåringer kan være en håndfull. Han er jo i rette pubertetsalderen nå, og vil være det en god stund framover.

Enig i at dere bør fortsette å la han omgås andre hunder, og gjerne hannhunder om det går bra. Men unngå hunder på samme alder som han selv (og kanskje særlig hannhunder). De har gjerne de samme utfordringene som din går igjennom nå, og er ikke modne nok til å takle tullfaktene hans på en god måte. Din bør ikke få flere erfaringer i å bråke med andre hannhunder.

Voksne, godt sosialiserte og stødige hunder er gode å omgås. Du skriver jo at det har gått bra, og det er flott :)

Jeg ville også holdt meg til faste omgangsvenner for hunden din. Det er ikke nødvendig å stadig møte fremmede hunder, i hvert fall ikke i den fasen din unghund er i nå. Når han er voksen, har modnet og "landet" og forhåpentligvis blitt en grei herremann, kan dere prøve dere i hundeparker igjen. Men for en periode nå ville jeg holdt meg til faste, stødige hunder dere vet takler pubertetsoppførselen hans og kan gi han positive erfaringer.

Skrevet

Puberteten er nok i gang ;) Vanskelig og si hvordan det blir, det kan gå over eller han kan bli sånn, du må nesten bare vente og se.

I mellomtiden så er cluet og gi han gode opplevelser, ikke omgåes hunder eller sett han i situasjoner som fører til brøling. Kanskje er det greit og ta en periode uten leking, men heller gå tur i bånd sammen med andre hannhunder, slik at han kan forholde seg til dem på en litt annen (roligere og mer kontrollert) måte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
    • Ben snakk med jegere til høsten, og få legger av elg, hjort eller rådyr.  Til godbiter er det ofte billigere å kjøpe vanlig mat (ost, rent kjøtt osv.) og dele opp selv. Ellers er det en del oppskrifter på forumet her hvis du vil prøve å lage.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...