Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan sterilisering hjelpe?


monica_n
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på rett over 6 år. Hun har løpetid to ganger i året, rundt februar/mars og rundt september /oktober og blir "hormonell" i opptil to måneder før og etter løpetid. Hormonell som i intens snusing, kommer ikke på innkalling, utagering, nervøsitet/stress, og skal knøvle alt av tisper på hennes vei(om hun hadde fått mulighet). Her er det egentlig stresset og utageringen som er problemet.
Dette begynner å bli ekstremt slitsomt, vi har nå hatt en utrolig fin tid i juli og august, med mye fremgang med utagering, stress osv. Og nå er løpetiden snart i gang merker jeg.. Og utageringen blir verre og verre for hver løpetid. Får glimt av den fine, enkle hunden som hun virkelig er utenom disse periodene, uten stress, nervøsitet. Utageringen er der, men jeg får kontakt og kan avlede. :)

Kan sterilisering hjelpe henne med å slappe mer av mtp dette?

Hadde en hannhund som måtte kastreres pga endetarmsbrokk og forstørret prostata, han var en usikker sjel og det tok altså bare et år etter kastreringen før vi måtte gi opp med han. Han ble så utrolig redd alt, og beit meg og andre familiemedlemmer til blods flere ganger bare fordi en turgåer/syklist/bil/hund kom forbi. Kan det samme skje med tisper?
Har selvfølgelig spurt veterinærer om sterilisering, de mente det kunne virkelig hjelpe med sterilisering, men det sa de om hannhunden også, at han bare kom til å bli roligere(og det ble han, han mistet all livsglede i tillegg så det ut til). Om det er et mulig utfall for hun jeg har nå så vil jeg heller leve med utageringen og nervøsiteten 6+ mnder i året...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Ahh, Det er en veldig stor sjanse å ta ja. Jeg kan leve med henne som hun er nå, men ikke om det blir som med hannhunden. Han ble avlivet i fjor, hadde ikke orket å måtte avlive enda en hund fordi jeg tok denne sjansen uten at det er siste utvei som med han..

Hadde vært så mye enklere om det var mulig å se utfallet på forhånd. :ermm:

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Om Enya hadde vært syk, og måtte steriliseres av andre grunner enn hodet hennes så hadde valget vært mye enklere, som med hannhunden. Jeg visste ingenting om at det kunne få et slikt utfall som med han, før etter at det var gjort, veterinæren hadde aldri hørt om det før og ba oss om å bare gi det enda mer tid... Et år var nok både for oss og Tassen.

Veldig bra det gikk slik med Blondie! Om noen kunne gi meg fasitsvaret på at det blir sånn med Enya og så drar jeg til veterinæren i morgen :P

Om det finnes noen sannsynlighet, evt om det går an å vite hvilke hunder som det går ille med, så er jeg veldig interessert i å vite det og! Virker jo som det er de som allerede er litt veike som blir verre etter en kastrering/sterilisering, men om Enya er veik på Tassen sin måte vet jeg jo ikke. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde kastrert jeg. Om du kun ser problemer i forbindelse med løpetid nå. Det er en sjans å ta, men jeg syns det er verdt det. Du sier hun har løpetid to ganger i året, og problemene varer så lenge som 2 mnd før og etter. Dvs 8 mnd i året med hund som er negativt påvirket av løpetid. :hmm:


Prøvde å finne litt info:
"Ingen forskjell i atferden mellom ukastrerte og kastrerte i aggresjon (folk og hunder), frykt, separasjonsangst eller fobier. Heller ikke forskjell mellom operasjonen gjort før eller etter pubertet."
Men noen studier viste økning i allerede tilstedeværede aggresjon.

http://www.manimal.no/?p=1032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert tispe, og i det halvåret som er gått siden operasjonen, har vi ikke merket noe særlig annerledes på atferden hennes. Hun er seg selv, synes jeg. Hun har en kompanjong i hus da, samme rase, og hun har fått mye mer selvtillitt de siste månedene. Men om det er takket være hans back-up eller pga kastreringen, vet jeg ikke. FØR kunne det aldri falle henne inn å løpe mot en hund vi møtte på tur. Hun gikk alltid i bue utenom. Nå løper hun side om side med hannhunden mot denne andre hunden. Men som sagt; er det hans støtte som gjør det, eller kastreringen da hormonene er borte?

Jeg tenker hardt etter nå, og hvis det er noe annet jeg kanskje kunne trekke frem som har skjedd etter kastreringen, så er det det at hun muligens er blitt en anelse mer upålitelig mht renslighet.... hun har faktisk tisset inne 2-3 ganger på det halvåret som er gått siden kastreringen, noe hun ikke har gjort siden hun var valp. Ene gangen tisset hun en laaaang bekk fra dørmatta i gangen og gjennom hele entreen, ut i stua og over gulvet forbi stuebordet. Sikkert fire meter lang bekk! En merkelig vane hun har fått, det der å skulle gå sammenkrøket bortover mens tissestrålen fremdeles renner og ikke bli ferdig på et og samme sted, men slepe det etter seg i en lang stripe. Hun gjør det ute også, noe hun ikke gjorde før.

En bivirkning som kan forekomme ved kastrering av tisper, er at de kan oppleve å få urinlekkasje etter en tid. Noe skjer med blærekontrollen deres. Dette kan typisk sees som at det brått er en våt flekk av urin der hunden har ligget når den reiser seg etter hvile osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry ble kvitt all usikkerheten, ustabiliteten, "utagering" og irriterende atferd da hun ble kastrert. Er nå blitt ei stabil og enkel snuppe å ha med å gjøre, all over. Ikke kun den ene lille måneden innimellom løpetid, innbilt osv.

Så jeg tror jeg hadde tatt den sjansen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...