Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan sterilisering hjelpe?


monica_n
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på rett over 6 år. Hun har løpetid to ganger i året, rundt februar/mars og rundt september /oktober og blir "hormonell" i opptil to måneder før og etter løpetid. Hormonell som i intens snusing, kommer ikke på innkalling, utagering, nervøsitet/stress, og skal knøvle alt av tisper på hennes vei(om hun hadde fått mulighet). Her er det egentlig stresset og utageringen som er problemet.
Dette begynner å bli ekstremt slitsomt, vi har nå hatt en utrolig fin tid i juli og august, med mye fremgang med utagering, stress osv. Og nå er løpetiden snart i gang merker jeg.. Og utageringen blir verre og verre for hver løpetid. Får glimt av den fine, enkle hunden som hun virkelig er utenom disse periodene, uten stress, nervøsitet. Utageringen er der, men jeg får kontakt og kan avlede. :)

Kan sterilisering hjelpe henne med å slappe mer av mtp dette?

Hadde en hannhund som måtte kastreres pga endetarmsbrokk og forstørret prostata, han var en usikker sjel og det tok altså bare et år etter kastreringen før vi måtte gi opp med han. Han ble så utrolig redd alt, og beit meg og andre familiemedlemmer til blods flere ganger bare fordi en turgåer/syklist/bil/hund kom forbi. Kan det samme skje med tisper?
Har selvfølgelig spurt veterinærer om sterilisering, de mente det kunne virkelig hjelpe med sterilisering, men det sa de om hannhunden også, at han bare kom til å bli roligere(og det ble han, han mistet all livsglede i tillegg så det ut til). Om det er et mulig utfall for hun jeg har nå så vil jeg heller leve med utageringen og nervøsiteten 6+ mnder i året...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Ahh, Det er en veldig stor sjanse å ta ja. Jeg kan leve med henne som hun er nå, men ikke om det blir som med hannhunden. Han ble avlivet i fjor, hadde ikke orket å måtte avlive enda en hund fordi jeg tok denne sjansen uten at det er siste utvei som med han..

Hadde vært så mye enklere om det var mulig å se utfallet på forhånd. :ermm:

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Om Enya hadde vært syk, og måtte steriliseres av andre grunner enn hodet hennes så hadde valget vært mye enklere, som med hannhunden. Jeg visste ingenting om at det kunne få et slikt utfall som med han, før etter at det var gjort, veterinæren hadde aldri hørt om det før og ba oss om å bare gi det enda mer tid... Et år var nok både for oss og Tassen.

Veldig bra det gikk slik med Blondie! Om noen kunne gi meg fasitsvaret på at det blir sånn med Enya og så drar jeg til veterinæren i morgen :P

Om det finnes noen sannsynlighet, evt om det går an å vite hvilke hunder som det går ille med, så er jeg veldig interessert i å vite det og! Virker jo som det er de som allerede er litt veike som blir verre etter en kastrering/sterilisering, men om Enya er veik på Tassen sin måte vet jeg jo ikke. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde kastrert jeg. Om du kun ser problemer i forbindelse med løpetid nå. Det er en sjans å ta, men jeg syns det er verdt det. Du sier hun har løpetid to ganger i året, og problemene varer så lenge som 2 mnd før og etter. Dvs 8 mnd i året med hund som er negativt påvirket av løpetid. :hmm:


Prøvde å finne litt info:
"Ingen forskjell i atferden mellom ukastrerte og kastrerte i aggresjon (folk og hunder), frykt, separasjonsangst eller fobier. Heller ikke forskjell mellom operasjonen gjort før eller etter pubertet."
Men noen studier viste økning i allerede tilstedeværede aggresjon.

http://www.manimal.no/?p=1032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert tispe, og i det halvåret som er gått siden operasjonen, har vi ikke merket noe særlig annerledes på atferden hennes. Hun er seg selv, synes jeg. Hun har en kompanjong i hus da, samme rase, og hun har fått mye mer selvtillitt de siste månedene. Men om det er takket være hans back-up eller pga kastreringen, vet jeg ikke. FØR kunne det aldri falle henne inn å løpe mot en hund vi møtte på tur. Hun gikk alltid i bue utenom. Nå løper hun side om side med hannhunden mot denne andre hunden. Men som sagt; er det hans støtte som gjør det, eller kastreringen da hormonene er borte?

Jeg tenker hardt etter nå, og hvis det er noe annet jeg kanskje kunne trekke frem som har skjedd etter kastreringen, så er det det at hun muligens er blitt en anelse mer upålitelig mht renslighet.... hun har faktisk tisset inne 2-3 ganger på det halvåret som er gått siden kastreringen, noe hun ikke har gjort siden hun var valp. Ene gangen tisset hun en laaaang bekk fra dørmatta i gangen og gjennom hele entreen, ut i stua og over gulvet forbi stuebordet. Sikkert fire meter lang bekk! En merkelig vane hun har fått, det der å skulle gå sammenkrøket bortover mens tissestrålen fremdeles renner og ikke bli ferdig på et og samme sted, men slepe det etter seg i en lang stripe. Hun gjør det ute også, noe hun ikke gjorde før.

En bivirkning som kan forekomme ved kastrering av tisper, er at de kan oppleve å få urinlekkasje etter en tid. Noe skjer med blærekontrollen deres. Dette kan typisk sees som at det brått er en våt flekk av urin der hunden har ligget når den reiser seg etter hvile osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry ble kvitt all usikkerheten, ustabiliteten, "utagering" og irriterende atferd da hun ble kastrert. Er nå blitt ei stabil og enkel snuppe å ha med å gjøre, all over. Ikke kun den ene lille måneden innimellom løpetid, innbilt osv.

Så jeg tror jeg hadde tatt den sjansen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...