Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?

[Margrete]

Stråmann. Det blir litt for dumt å håne andre for ting ingen har uttrykt.

Eller snakker du om konflikter innad i familien kanskje, isåfall trekker jeg det tilbake.

Hehehe, du kan trygt trekke det tilbake ja, men det er ikke familien. De har bare gotatt at jeg er den gærne hundedama som drar med ungen på alt. Det er heller andre som forteller meg hvor grusomt det er! Ille nok at hun får gå rundt kvartalet med han, nå skal hun brått lære han å bite. Skal hun gå rundt med ett skarpladd våpen?! Jeg har den virkningen på folk, ser du, de har liksom ikke tillit til at jeg kan lese og forstå mine hunder og unger De om det, jeg ser på meg selv som ett godt oppegående menneske, med nok hundekunnskap og erfaring til å vite hva jeg driver med

*gi stråmannen tilbake*

Amenity klarer fint å snakke for seg selv, men tipper 9åringen ikke er helt mutt putt alene hjemme mens mor ligger på sykehus en aldri så liten togreise unna

[Mari]

Hehehe, du kan trygt trekke det tilbake ja, men det er ikke familien. De har bare gotatt at jeg er den gærne hundedama som drar med ungen på alt. Det er heller andre som forteller meg hvor grusomt det er! Ille nok at hun får gå rundt kvartalet med han, nå skal hun brått lære han å bite. Skal hun gå rundt med ett skarpladd våpen?! Jeg har den virkningen på folk, ser du, de har liksom ikke tillit til at jeg kan lese og forstå mine hunder og unger De om det, jeg ser på meg selv som ett godt oppegående menneske, med nok hundekunnskap og erfaring til å vite hva jeg driver med

*gi stråmannen tilbake*

Ok, det virket som du siktet til folk i denne tråden nemlig. Tror alle på hundesonen synes det er veldig positivt at barn får trene med hunden selv om foreldrene ikke er med.

[Aya]

For min del er mine hunder snille og greie - de kan bli luftet av hvem som helst. Men jeg stoler ikke på resten av verden ... De fem staffene i nabolaget som innimellom er løse uten at eier er full kontroll, og som da liker å komme i flokk og kaste seg over Zima. Den gamle sure tispa som avskyr Pea, og som legger henne i bakken så fort hun får mulighet. I en sånn situasjon vil ikke jeg at et barn skal være alene med hundene, og måtte orde opp selv - dette gjelder både for hundenes del og barnas del (med barn her mener jeg ikke tretten-fjortenåringer, men yngre enn det).

EDIT: Jeg har forresten vokst opp med å traske gatelangs med alle hundene i nabolaget, jeg hadde hest alene fra ung alder og var generelt mye alene med dyr. Det gikk generelt sett fint, men hadde også noen opplevelser som jeg er ganske sikker på at jeg hadde løst på en annen måte dersom jeg var eldre, hadde hatt litt mer erfaring og ikke minst - var i stand til å ta gode risikovurderinger. Det kan ikke små barn. Den evnen er ikke ferdigutviklet i en alder av ni-ti år.

[Guest 2ne]

EDIT: Jeg har forresten vokst opp med å traske gatelangs med alle hundene i nabolaget, jeg hadde hest alene fra ung alder og var generelt mye alene med dyr. Det gikk generelt sett fint, men hadde også noen opplevelser som jeg er ganske sikker på at jeg hadde løst på en annen måte dersom jeg var eldre, hadde hatt litt mer erfaring og ikke minst - var i stand til å ta gode risikovurderinger. Det kan ikke små barn. Den evnen er ikke ferdigutviklet i en alder av ni-ti år.

Men om du ikke hadde fått den erfaringen du fikk som ung, så ville du jo måtte erfare det du erfarte senere? Det er ikke sikkert du ville vært like god på risikovurdering som voksen om du ikke hadde erfaringene du fikk som barn og ungdom i bunn, ikke sant?

Det er jo bare å se på tråder her på hundesonen, hvor mye hundeeiere bekymrer seg for. På Trening og Atferd-forumet har vi en aktiv tråd nå som heter "Når hunden din blir angrepet", der folk lurer på hva de skal gjøre om hundene deres blir angrepet på tur. Med fare for å virke nedlatende, for det er virkelig ikke meningen, så er det aldri noe jeg tenker noe større over når jeg er på tur, fordi a) det er noe som skjer utrolig sjelden (jeg kan ikke huske sist, faktisk) her jeg bor ihvertfall, og b) jeg veit faktisk hva jeg skal gjøre, alt ettersom hva slags hund vi møter, nettopp fordi jeg har den erfaringen jeg har.

Jeg jobbet med hund fra jeg var 12 år gammel (betalt arbeid, selv om det bare var 25 kr i uka ), jeg ville ikke vært de årene foruten, selv om det innimellom skjedde ting jeg kanskje ikke burde ha erfart, eller det skjedde ting jeg hadde håndtert annerledes i dag. Selv som tenåring var jeg langt bedre på å håndtere hund enn voksne folk som liksom skulle kunne vurdere situasjonen bedre enn meg, fordi jeg hadde den erfaringa. Den selvtilliten som disse erfaringene har gitt meg, er verdt langt mer enn en og annen uheldig episode.

Og, for meg som aldri har vært noen hestejente, så syns jeg diskusjonen er en anelse bisarr for å være helt ærlig. Småjenter som ikke engang har begynt på skole lærer å ri, og ramler de av (det er den erfaringen jeg har med hest ), så er det ingen som snakker om at dårlige erfaringer burde holde de fra å holde på med hest til de er voksne og ansvarlige og kan vurdere risiko bedre? Snarere tvert i mot, man blir kasta opp i salen igjen før man rekker å tenke over hvor galt det kunne ha gått.

[Aya]

Men om du ikke hadde fått den erfaringen du fikk som ung, så ville du jo måtte erfare det du erfarte senere? Det er ikke sikkert du ville vært like god på risikovurdering som voksen om du ikke hadde erfaringene du fikk som barn og ungdom i bunn, ikke sant?

Det er jo bare å se på tråder her på hundesonen, hvor mye hundeeiere bekymrer seg for. På Trening og Atferd-forumet har vi en aktiv tråd nå som heter "Når hunden din blir angrepet", der folk lurer på hva de skal gjøre om hundene deres blir angrepet på tur. Med fare for å virke nedlatende, for det er virkelig ikke meningen, så er det aldri noe jeg tenker noe større over når jeg er på tur, fordi a) det er noe som skjer utrolig sjelden (jeg kan ikke huske sist, faktisk) her jeg bor ihvertfall, og b) jeg veit faktisk hva jeg skal gjøre, alt ettersom hva slags hund vi møter, nettopp fordi jeg har den erfaringen jeg har.

Jeg jobbet med hund fra jeg var 12 år gammel (betalt arbeid, selv om det bare var 25 kr i uka ), jeg ville ikke vært de årene foruten, selv om det innimellom skjedde ting jeg kanskje ikke burde ha erfart, eller det skjedde ting jeg hadde håndtert annerledes i dag. Selv som tenåring var jeg langt bedre på å håndtere hund enn voksne folk som liksom skulle kunne vurdere situasjonen bedre enn meg, fordi jeg hadde den erfaringa. Den selvtilliten som disse erfaringene har gitt meg, er verdt langt mer enn en og annen uheldig episode.

Og, for meg som aldri har vært noen hestejente, så syns jeg diskusjonen er en anelse bisarr for å være helt ærlig. Småjenter som ikke engang har begynt på skole lærer å ri, og ramler de av (det er den erfaringen jeg har med hest ), så er det ingen som snakker om at dårlige erfaringer burde holde de fra å holde på med hest til de er voksne og ansvarlige og kan vurdere risiko bedre? Snarere tvert i mot, man blir kasta opp i salen igjen før man rekker å tenke over hvor galt det kunne ha gått.

Joda, men de avgjørelsene jeg tok gikk ikke bare ut over meg - men over hunden og. Jeg gikk også betalt med hund fra jeg var 11-12 - og ble for eksempel også angrepet på tur av den snille, trygge familiehunden - helt uten at jeg hadde mulighet til å gjøre noe (diger golden versus liten jente). Heldigvis var det en eldre mann i nærheten som klarte å plukke hunden vekk fra strupen min Og da tispa jeg gikk på tur med ble angrepet av en mye større hund hadde jeg stilt sterkere om jeg var 14-15 enn 11. Forskjellen til hesteverden er at det er sjelden nå til dags at småjenter får ri på tur alene uten voksne - de er ikke alene om å måtte håndtere situasjonen. Men som sagt, mine hunder kan hvem som helst gå tur med dersom de går i et trygt område. Derfor vil jeg egentlig heller at de skal gå med hundene løse i skogen, enn i bånd langs veien (ift. der hvor vi bor). Det ER mye løshunder, og det er mange av de som ikke er spesielt hyggelige. Så det er ikke selve det å gå tur med hunden og ansvaret for min hund som er problemet for meg, det er verden rundt. Men samtidig er jeg ikke en sånn som er opptatt av å skjerme barna for alt som er farlig, barn må erfare ting og oppleve ting for å utvikle erfaring så klart. Derfor tror jeg svaret på spørsmålet må være at det er veldig situasjonsbetinget - både ift. hvem barnet er, hvordan hunden er og hvordan turområdet er.

[Castella]

Aldri i verden.

Jeg hadde ikke stolt på at et barn kunne tatt de riktige avgjørelsene i en farlig situasjon.

[pippin]

Kan jo si det sånn da, at da jeg var 13-14 så gikk jeg tur med en GIGANTISK langhåret schæfer. Jeg klarte fint å holde igjen denne, utrolig nok. Jeg fikk til og med ansvar for å dra hjemom til eierne for å lufte han en helg de var borte. Jeg kan med hånden på hjertet si at om min stesøster hadde vært på samme alder nå, og skulle gjort det samme, så hadde det ikke gått. Fordi jeg har vært interessert i hund hele mitt liv, og jeg har omgått dem hele tiden siden jeg var liten. Min stesøster - not so much. Hun ville da ikke kunnet like mye om hund som jeg gjorde på den alderen, og hun ville da kanskje ikke klart å hanskes med enkelte situasjoner.

Noe annet er jo det at jeg også tror at man før hadde mer tillit til barn. Ting var litt annerledes. Det var litt mer avslappende i forhold til hundehold. Jeg vet ikke om man idag lar ukjente 13-åringer gå tur med schæfern, om de tilfeldigvis kommer å ringer på døra? Det er ikke mange ihvertfall.

[Margrete]

Noe annet er jo det at jeg også tror at man før hadde mer tillit til barn. Ting var litt annerledes. Det var litt mer avslappende i forhold til hundehold. Jeg vet ikke om man idag lar ukjente 13-åringer gå tur med schæfern, om de tilfeldigvis kommer å ringer på døra? Det er ikke mange ihvertfall.

Jeg ville aldri gjort det, selv om Helle gjør det. Jeg vet at datteren min gjør som jeg sier, og jeg ser hvordan hun reagerer på dårlig behandling av dyr

[Guest 2ne]

Joda, men de avgjørelsene jeg tok gikk ikke bare ut over meg - men over hunden og. Jeg gikk også betalt med hund fra jeg var 11-12 - og ble for eksempel også angrepet på tur av den snille, trygge familiehunden - helt uten at jeg hadde mulighet til å gjøre noe (diger golden versus liten jente). Heldigvis var det en eldre mann i nærheten som klarte å plukke hunden vekk fra strupen min Og da tispa jeg gikk på tur med ble angrepet av en mye større hund hadde jeg stilt sterkere om jeg var 14-15 enn 11. Forskjellen til hesteverden er at det er sjelden nå til dags at småjenter får ri på tur alene uten voksne - de er ikke alene om å måtte håndtere situasjonen. Men som sagt, mine hunder kan hvem som helst gå tur med dersom de går i et trygt område. Derfor vil jeg egentlig heller at de skal gå med hundene løse i skogen, enn i bånd langs veien (ift. der hvor vi bor). Det ER mye løshunder, og det er mange av de som ikke er spesielt hyggelige. Så det er ikke selve det å gå tur med hunden og ansvaret for min hund som er problemet for meg, det er verden rundt. Men samtidig er jeg ikke en sånn som er opptatt av å skjerme barna for alt som er farlig, barn må erfare ting og oppleve ting for å utvikle erfaring så klart. Derfor tror jeg svaret på spørsmålet må være at det er veldig situasjonsbetinget - både ift. hvem barnet er, hvordan hunden er og hvordan turområdet er.

Da er det tydeligvis tryggere å drive med hest og langt mer farlig å drive med hund enn da jeg var ung. Jeg skadet meg mer det ene året jeg prøvde å være like kul som hestejentene i steden for å bare være en hundenerd, enn jeg har gjort på samtlige år jeg har holdt på med hund.

Jeg fikk forøvrig ikke betalt for å "gå med hund". Jeg fikk betalt for å lufte, stelle og fore 12-18 voksne hunder og et valpekull nå og da. Så jeg bør vel egentlig prise meg lykkelig for at jeg vokste opp den gangen hunder var ufarlig, og at voksne hadde tillit til at barn (og hund, åpenbart) ikke var totalt evneveike og sarte

[Pringlen]

Unger rir da på tur alene nå til dags også? I hvert fall fra dem er sånn 11-12 år? Og ja, de detter av innimellom

Og det kan godt hende at bikkjer er mer skrullete nå enn før, slik at det oppstår fler skumle situasjoner - i så fall er jeg glad jeg bor i et område hvor det er større sjangs for å vinne i lotto, enn å få bikkja si angrepet på tur Derimot vokste jeg opp i Oslo, og det var aldri noe problem å gå tur med hunder (9 år og oppover) hverken med egne eller andres. Da jeg bare hadde en hund, lånte jeg med meg alskens nabobikkjer, det var jo kjedelig å bare gå med en hund... En eneste gang ble ene hunden min angrepet, det løste seg kjapt og greit, og jeg tror ikke det ville vært noen forskjell om det skjedde i dag, over 20 år senere..

[Margrete]

Hva kan en voksen gjøre om ponnislasken bestemmer seg for sprette rundt som en sprettball eller ta fart og stikke tilbake til stallen? Ikke noe, da er det bare å krysse fingre å håpe alt går bra... Slik jeg gjør når Asti er ute å lufter Helle. Det er faktisk farligere å ri enn å rusle kvartalet rundt med hund, om man vil eller ei.

Jeg er, som Pringlen, sjeleglad for at jeg bor i ett område der det er relativt trygt å gå med hund, ikke møter jeg så mange skrullete ellers heller, så jeg må være heldig

[Pringlen]

He he, sitter å tenker litt tilbake. Med HUND skjedde det aldri noe farlig. Men med hest, ja.... Har jaggu gjort mye rart opp igjennom åra. Hoppet over folk som lå å solte seg. Tyvlånte en hjemmesnekra vogn. Dragene datt av, med løpsk hest gjennom oslotraffikken som resultat. Kjørte kanefart med full slede, første gangen mærra var i lave drag. En av hestene vi lånte på tur var en 4 års hingst uten oppdragelse - og råsterk. Ikke mye kontroll der, nei Men merkelig nok overlevde både vi og gampene...

[MiO]

Ja, man gjorde uten tvil mye rart i 70-årene og 80-årene. Da jeg var liten, var det ingen som brydde seg med å sikre barn i bil... ikke noe krav om hverken bilbelte i baksetet eller annet, ingen bilstol for småbarn heller. Vi satt løse og dinglet rundt i baksetet eller bak i bilen om det var stasjonsvogn, om vi hadde lyst å sitte der. Men er det noen som forteller om bilulykkene der barn ble drept på den tiden, pga manglende sikkerhetskrav? Nei. Det er det ingen som forteller om. Alle husker bare da sola skinte og alle var glade og ingen ble skadet. Men det ble man! Hundrevis har dødd før det ble krav om sikkerhetsbelter og barneseter i bilen!

Det at man bare har de gode historiene å gjenfortelle er jo greit nok. Jeg overlevde barndommen jeg også, selv om vi gjorde utrolig mye rart...

Forbløffende nok gikk det bra å gå alene på tur med hunder da jeg var barn. Jeg og en venninne hadde det som fritidsaktivitet og gikk som regel på turer etter skoletid i mange timer. Noen ganger ble vi etterlyst, fordi vi ble borte så lenge i skogen... Selv hadde venninnen min 3 hunder, og jeg hadde en. Vi brukte å ta med hver vår collie pluss en dobermann på tur (venninnen min hadde en collie, en dobermann og en whippet, men sistnevnte ble som regel igjen hjemme).

Av og til lånte vi andres hunder og tok med dem også, rottweilere eller collier eller hva som helst. Vi kunne gå tur og skulle liksom kontrollere fire - fem hunder alene, vi to jentene. Og det gikk stort sett bra.... jeg kan faktisk ikke huske en alvorlig slåsskamp mellom hundene noengang som resulterte i behov for "lappesaker" og bandasjer, der jeg var med på turen.

Men det at "det gikk jo bra med meg...." hindrer meg ikke i å ha klare sikkerhetsregler og ta forholdsregler i dagens samfunn. Jeg kunne blant annet ikke DRØMME om å kjøre bil uten sikkerhetsbeltet på nå, samme hvor kort turen er! Eller som at jeg f.eks. ikke lar sønnen min gå tur med hundene alene. Det er mye rart av hunder rundt her, har opplevd ubehageligheter flere ganger, og jeg vil ikke at sønnen min alene skal måtte takle en sånn opplevelse om hundene blir angrepet eller havner i slåsskamp på tur.

[Guest 2ne]

Ja, man gjorde uten tvil mye rart i 70-årene og 80-årene. Da jeg var liten, var det ingen som brydde seg med å sikre barn i bil... ikke noe krav om hverken bilbelte i baksetet eller annet, ingen bilstol for småbarn heller. Vi satt løse og dinglet rundt i baksetet eller bak i bilen om det var stasjonsvogn, om vi hadde lyst å sitte der. Men er det noen som forteller om bilulykkene der barn ble drept på den tiden, pga manglende sikkerhetskrav? Nei. Det er det ingen som forteller om. Alle husker bare da sola skinte og alle var glade og ingen ble skadet. Men det ble man! Hundrevis har dødd før det ble krav om sikkerhetsbelter og barneseter i bilen!

Det at man bare har de gode historiene å gjenfortelle er jo greit nok. Jeg overlevde barndommen jeg også, selv om vi gjorde utrolig mye rart...

Forbløffende nok gikk det bra å gå alene på tur med hunder da jeg var barn. Jeg og en venninne hadde det som fritidsaktivitet og gikk som regel på turer etter skoletid i mange timer. Noen ganger ble vi etterlyst, fordi vi ble borte så lenge i skogen... Selv hadde venninnen min 3 hunder, og jeg hadde en. Vi brukte å ta med hver vår collie pluss en dobermann på tur (venninnen min hadde en collie, en dobermann og en whippet, men sistnevnte ble som regel igjen hjemme).

Av og til lånte vi andres hunder og tok med dem også, rottweilere eller collier eller hva som helst. Vi kunne gå tur og skulle liksom kontrollere fire - fem hunder alene, vi to jentene. Og det gikk stort sett bra.... jeg kan faktisk ikke huske en alvorlig slåsskamp mellom hundene noengang som resulterte i behov for "lappesaker" og bandasjer, der jeg var med på turen.

Men det at "det gikk jo bra med meg...." hindrer meg ikke i å ha klare sikkerhetsregler og ta forholdsregler i dagens samfunn. Jeg kunne blant annet ikke DRØMME om å kjøre bil uten sikkerhetsbeltet på nå, samme hvor kort turen er! Eller som at jeg f.eks. ikke lar sønnen min gå tur med hundene alene. Det er mye rart av hunder rundt her, har opplevd ubehageligheter flere ganger, og jeg vil ikke at sønnen min alene skal måtte takle en sånn opplevelse om hundene blir angrepet eller havner i slåsskamp på tur.

Sammenligner du å slippe ut en 10 åring med hund med å være med i en bilulykke uten å ha på belte? *forvirra*

Heldigvis, nok en gang, så bor vi på et sted der man også i dagens samfunn stort sett har bare fornuftige hunder og eiere. Da er jeg tilbake til hva jeg skreiv for noen sider siden. Jeg har gått tur med bikkjer her i 30 år, på de 30 årene har det kanskje vært 2-3 episoder der det har skjedd noe mer eller mindre alvorlig. Jeg estimerer faren for å havne opp i noe som kan gi meg, ungene eller bikkjene traumatiske skader som minimal. 1 gang hver 10 år er ingenting mot den daglige gleden barn har av å få medansvar for husets hunder.

[Aya]

Da er det tydeligvis tryggere å drive med hest og langt mer farlig å drive med hund enn da jeg var ung. Jeg skadet meg mer det ene året jeg prøvde å være like kul som hestejentene i steden for å bare være en hundenerd, enn jeg har gjort på samtlige år jeg har holdt på med hund.

Jeg fikk forøvrig ikke betalt for å "gå med hund". Jeg fikk betalt for å lufte, stelle og fore 12-18 voksne hunder og et valpekull nå og da. Så jeg bør vel egentlig prise meg lykkelig for at jeg vokste opp den gangen hunder var ufarlig, og at voksne hadde tillit til at barn (og hund, åpenbart) ikke var totalt evneveike og sarte

Det var det du fikk ut av svaret mitt? :lol: Da leser du med de brillene du vil lese tror jeg Jeg svarte ut fra forutsetningene her hvor jeg bor nå i dag - og her har vi et helt klart problem med løse bygdebikkjer som ikke er noe trivelige. Aldri i verden om et barn fikk gå langs veien her med mine hunder, når jeg vet hvordan situasjonen er. Et annet sted kunne det vært helt greit - som jeg skrev i siste innlegg - det er fullt og helt situasjonsavhengig for meg.

Jeg har for øvrig drevet med hest fra jeg var fire til 25 - og blir klart mer skadet i omgang med hund enn hest, uten at det betyr noe for diskusjonen.

@Margrete - det handler for meg ikke om at en voksen er i stand til å forhindre at ponnien oppfører seg som møkk, eller at uhell kan skje, men at det for det første er en erfaren eldre person som kan hjelpe barnet DERSOM noe skjer, i motsetning til at barnet skal måtte håndtere det alene. Jeg har herjet ute alene med ponnier fra jeg kunne gå, jeg var stallens flinkeste til å ri og var den som alltid ble satt til å ri unghester for første gang o.l. - fra jeg var 12 år omtrent. Allikevel syntes jeg det var rimelig pyton å være den som måtte ta ansvar da min yngre venninne ble kastet av i trafikken og hadde et ublidt møte med en buss, eller den gangen hesten kastet meg og raste nedover fylkesveien med trafikk som spratt til hver side. Jeg vet at jeg hadde syntes det var veldig greit med en voksen person som kunne tatt ansvaret for å ordne opp istedenfor meg, selv om jeg sikkert lærte veldig mye av det. Men nå har jo ikke denne diskusjonen noe med hunder i bånd-diskusjonen å gjøre.

[Gjest]

Hest er grunn nr 1 for alvorlige hodeskader hos unge jenter. I løpet av de siste 30 år er 2 drept av hund i Norge og de var ikke på luftetur m egne hunder. 8 er drept av kyr i samme periode. Mange hundre er drept i trafikken.

Men ifølge div soniser burde altså langt flere barn vært lemlestet og drept av hunder, spesielt når de er ute på tur m dem (som de fleste "ikke- hunde-nerde" familier gjør...).

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Tabris]

Hvem har sagt noe om at barn blir lemlestet og drept? Diskusjonen her tar jo helt av med latterligjøringer og stråmenn mot oss som er skeptisk til at barn går tur med hund på generelt grunnlag. Hvis dere er så trygge på eget valg, hvorfor dette behovet for stråmenn og latterliggjøringer?

[MiO]

Sammenligner du å slippe ut en 10 åring med hund med å være med i en bilulykke uten å ha på belte? *forvirra*

NEI. Jeg sammenligner det faktumet at det var mye vi gjorde annerledes før, uten at det nødvendigvis betyr at alt var så mye bedre i "gamle dager".

[Aya]

Hest er grunn nr 1 for alvorlige hodeskader hos unge jenter. I løpet av de siste 30 år er 2 drept av hund i Norge og de var ikke på luftetur m egne hunder. 8 er drept av kyr i samme periode. Mange hundre er drept i trafikken.

Men ifølge div soniser burde altså langt flere barn vært lemlestet og drept av hunder, spesielt når de er ute på tur m dem (som de fleste "ikke- hunde-nerde" familier gjør...).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hvem har snakket om lemlesting av barn som er ute med hund?

[Gjest]

Det generelle hysteriet blandt mange er i hvert fall større i dag enn før. Og altfor mange barn ilegges altfor mange begrensninger pga dette hysteriet.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest 2ne]

Det var det du fikk ut av svaret mitt? :lol: Da leser du med de brillene du vil lese tror jeg Jeg svarte ut fra forutsetningene her hvor jeg bor nå i dag - og her har vi et helt klart problem med løse bygdebikkjer som ikke er noe trivelige. Aldri i verden om et barn fikk gå langs veien her med mine hunder, når jeg vet hvordan situasjonen er. Et annet sted kunne det vært helt greit - som jeg skrev i siste innlegg - det er fullt og helt situasjonsavhengig for meg.

Jeg har for øvrig drevet med hest fra jeg var fire til 25 - og blir klart mer skadet i omgang med hund enn hest, uten at det betyr noe for diskusjonen.

Det var en generell betraktning ut fra hvordan diskusjonen her går, ikke nødvendigvis bare en kommentar til deg

NEI. Jeg sammenligner det faktumet at det var mye vi gjorde annerledes før, uten at det nødvendigvis betyr at alt var så mye bedre i "gamle dager".

Ah, det argumentet ja Men noen ting var faktisk bedre før i tiden. Da vi var litt mer fysiske enn hva vi var i dag, for eksempel

Hvem har snakket om lemlesting av barn som er ute med hund?

Vel.. Når man hele tiden argumenterer for at det er uansvarlig å sende ut barn med hund fordi barnet, hunden eller møtende mennesker eller dyr kan bli skadet, og hvor traumatisk det er for barn, hund og de man møter, så er det i det minste snakk om alvorlige skader og ulykker?

[Aya]

Det var en generell betraktning ut fra hvordan diskusjonen her går, ikke nødvendigvis bare en kommentar til deg

Ah, det argumentet ja Men noen ting var faktisk bedre før i tiden. Da vi var litt mer fysiske enn hva vi var i dag, for eksempel

Vel.. Når man hele tiden argumenterer for at det er uansvarlig å sende ut barn med hund fordi barnet, hunden eller møtende mennesker eller dyr kan bli skadet, og hvor traumatisk det er for barn, hund og de man møter, så er det i det minste snakk om alvorlige skader og ulykker?

Ikke for min del. Jeg er ikke så redd for alvorlige skader og ulykker, men jeg synes ikke jeg trenger å sende ut unger med hunder som ikke er trygge på barn, eller unger med trygge hunder i et område med mye løse drittbikkjer, eller unger med hunder de ikke har kontroll på. Det trenger ikke være en alvorlig situasjon for å være en kjip situasjon. Derav "situasjonsavhengig" Men som sagt, hadde jeg bodd her jeg bor, med de hundene jeg har, UTEN de nabohundene jeg har så hadde jeg ikke hatt noe problem med at hundevante barn gikk med hundene mine. Situasjonsavhengig. (Jeg leser det som et svar til meg når du har sitert meg i innlegget og ikke noe annet er spesifisert jeg - sorry for feiltolkning )

[MiO]

Heldigvis er det sånn at er det noe andre folk ikke har noe med, så er det andres barneoppdragelse :- ) Det barna får lov til og ikke lov til, er heldigvis helt opp til foreldrene, så kan andre foreldre gjøre som de selv lyster. Værsågod. Ta de sjansene man har lyst til med egne barn - jeg skal ikke blande meg opp i det eller be dem slutte.

Og så sammenfaller tilfeldigvis ting rundt akkurat det her i huset hva guttungen faktisk ikke har lyst til med hva han ikke får lov til også Han liker ikke påta seg ansvaret for to hunder, for han er redd for hva han kan måtte møte på turen. Han stoler på våre egne hunder, men vi har jo møtt mye rart på turer da, så han har jo sett litt, nok til at han ikke vil alene. Han ville blitt veldig lei seg om en av våre hunder ble hardt skadet (eller skadet overhodet) i en hundeslåsskamp. Vi har en veldig uhøflig hannhund her, som er altfor brå i sitt møte med andre hunder. Hannhunden GJØR ingenting (angriper aldri), men han oppfører seg på en måte som andre hunder ikke liker. En dag får hannhunden seg en smekk, tipper jeg, av noen hunder som ikke finner seg i det, og da er det helst sånn at JEG vil være den som går turen. Ikke guttungen.

I vårt tilfelle ligger det ytterligere en grunn bak, som jeg ikke akter å utbrodere her, men det påvirker guttens dømmekraft...

[Gjest]

Værsågod. Ta de sjansene man har lyst til med egne barn - jeg skal ikke blande meg opp i det eller be dem slutte. ..

Litt av en tillit til andre foreldre •ler•

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mari]

Det generelle hysteriet blandt mange er i hvert fall større i dag enn før. Og altfor mange barn ilegges altfor mange begrensninger pga dette hysteriet.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Litt av en tillit til andre foreldre •ler•

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, du og.

Igjen, jeg fatter ikke hvorfor det må være noe riktig eller galt på dette spørsmålet. Hvorfor er det nødvendig med "gjør du ikke som meg så gjør du det feil"? Det virker jo som man tar det som kritikk at andre tar forskjellige valg fra en selv.

Kan man ikke bare gjøre det som er riktig for seg uten at det betyr at man er hverken hysterisk eller uansvarlig?