Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Titter litt på cockeren, og tror det er en rase som på mange måter passer det jeg er ute etter. Synes spanielklubben sin side er informativ, men et par ting i beskrivelsen av cockeren gjør meg usikker. Om temperament skriver klubben at enkelte individer har tendens til å vokte familiemedlemmer, leker og mat, at aggressivitet tidvis har vært et problem, og at enkelte "veike" og redde individer har forekommet. Dette er vel forsåvidt ting som potensielt kan dukke opp i enkeltindivider i alle raser, så hvor stort problem er faktisk disse tingene i rasen pr i dag?

Med fjotten har jeg slitt med ressursforsvar, og selv om han funker fint i hverdagen i dag, så kjenner jeg på at jeg har særs lite lyst til å gå gjennom den runden der igjen. Og med fra før av en stor hund og to katter i en ikke alt for stor leilighet, er vel ikke akkurat scenen satt for å bringe en "vokter" til i hus....

Er usikker på akkurat hva som menes med "aggressivitet, veik og redd". Fjotten er usikker på folk, så er ute etter en sosial, glad og trygg hund. Er ikke vits å sette seg opp for å doble problemene sine, liksom.

Så, er det vanskelig å finne en bra cocker? Må man ha inngående linje- og oppdretterkjennskap for å finne den glade, aktive, sosiale krabaten jeg ser for meg når jeg tenker på cocker, eller er sjansen generelt større for å finne en bra enn en kjip en, så lenge man ikke er helt naiv?

Og litt sånn utenom; er det linjer som er mindre pelset enn andre, uten å se på jaktvarianten, eller er alle de "vanlige" stort sett likt pelset? Finnes det noen form for "dual purpose" e.l? Her er jeg helt grønn, så må bare spørre.

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Skrevet

Jeg er vokst opp med cocker spaniel(og fikk en til i huset rett før jeg flyttet ut), ingen av disse hadde problemer med vokt eller ressursforsvar. Og det er vel bare én av de cocker spanielene jeg har møtt/blitt kjent med som har hatt dette problemet. Jeg vet dessverre ikke noe mer utfyllende om hvor stort problem det eventuelt er på rasen :)

Angående pelsen så kan de klippes. Mine pleide å bli klipt en del kortere enn utstillingsklippen for å forenkle pelsstellet med 5 unger og 2 hunder i samme hus. Det gjorde det også enklere på vinteren med tanke på snøklumper i pelsen. og på sommeren siden begge to elsket å bade og rulle rundt i gjørme. :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

  • Like 1
Skrevet

Det er jo noe de kaller for cocker syndromet som er aggressivitet, men hvor vanlig det er i dag, det er jeg usikker på. Kanskje det er dette de har ment med aggressivitet i beskrivelsen på spanielklubbens hjemmeside?

Min mor er nå på sin andre cocker. Den første var fantastisk! :D Den mest stabile hunden jeg noen sinne har møtt, med kjempe fint språk. Hun hadde ikke noe problemer med temperamentet. Hun vi har nå er også veldig fin, men hun har tendenser til å bli usikker, men hva det kommer av, vet vi ikke helt. Noen ganger virker det som det er synet, for hun reagerer på "rare" ting som mennesker som bærer barn på skuldrene, eller mennesker i kjeledress, refleksjoner i vinduer og speil f. eks. Hun prøvde seg på å vokte leker fra andre hunder som liten, men vi tok tak i det tidlig, og ble kvitt det da. Men hun vokter ingenting ovenfor mennesker.

Nå om dagen syns jeg desverre at jeg ser mange veike cockere. Så jeg tror du må ta deg en skikkelig runde for å sjekke linjer, men du skal nok klare å finne noe uten å være ekspert :) Jeg kan høre med min mor om hun har noen tips til valg av oppdretter. Jeg vet om en cocker som har mindre pels enn de pleier å ha i show varianten i dag, så jeg kan høre med mamma om hun kommer fra noen spesielle linjer. Men det er nok veldig vanlig med mye pels i dag, men som Annik sier så kan man jo bare klippe de ned :)

Mammas første cockerspaniel, helt nedklipt

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Mammas nåværende cockerspaniel, bare litt nedklipt

9638893354_8503b1cd71_z.jpg

Sammenlignet med dagens showcocker pels

31439_3352413346804_804547921_n.jpg

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

  • Like 1
Skrevet

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Av det jeg kan huske, så har de mindre pels jo mer hvitt de har. Gå for f.eks en sort og hvit cocker fremfor en blue roan-cocker, eller en ensfarget cocker.

Skrevet

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Skrevet

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

Torsdager fra 18:00 og utover. De pleier å ha nabobanen når vi er der med belgerbanden.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar alle sammen :) mest sannsynlig ser jeg nok mot Sverige, veldig mye mer å velge i der ser jeg. Tar fremdeles gjerne i mot tips :)

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Ja, kommer jo ann på hva som menes med veik. Jeg skal ikke bruke hunden til noe som den må være så innmari tøff for å takle, men den må jo takle hverdagen liksom.

  • 2 months later...
Skrevet

santo er jo bare god da hilsen kira kjæresten hans :)

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Skrevet

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Skrevet

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Skrevet

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Da mamma barberte ned Gipsy fikk hun helt forferdelig pels etterpå som floket seg veldig. Jeg tror det skal gå greit om du bare klipper litt av pelsen, og ikke barberer helt ned. Det tar sikkert 6 mnd - 1 år før pelsen er vokst ut igjen, det kommer an på hvor mye du har klippet.

Jeg er ikke så kjent innenfor cockermiljøet, men litt. Begge oppdretterne til mamma er flinke syns jeg, og de har sunne og pene hunder.

http://www.twinpeaks.no/

http://www.westsidestory.no/

Ingen av de avler mot mindre pelsete hunder da, men ene hunden fra West Side Story skal ha en ganske lettstelt og ikke så lang pels som mange av de andre. Det er jo mulig å se på hennes linjer hva som ligger bak å gå uti fra det :)

1471386_10151780006289537_1575083153_n.j

West Side Story`s Overlook "Ranita"

Ellers funker Cockeren helt fint med på skiturer løs (om du passer på snøballer i pelsen da), fjellturer, teltovernattinger osv. Det er veldig allsidige fine hunder :)

Skrevet

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Vet du hvor hun skal ha fra? :)

Skrevet

Har ei venninne med cocker. Kjempefine hunder! Kunne gjerne tenkt meg rasen selv hadde det ikke vært for at de krever en del pelsstell. Sosiale, livlige hunder som er svært allsidig. Hun bruker sin til lydighet, rallylydighet, spor,agility, planer om jaktanleggsprøve og utstilling. En cocker hale logrer konstant :) Har også hørt om at det finnes en del individer som sliter med aggresjon, men hvis man kjøper fra et seriøst oppdrett med vekt på gemytt så er det ikke noe problem. Ikke møtt noe annet enn trivelige cockere så langt. De to største oppdretterne jeg vet om er Rainstorm og Travis.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...