Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På fredag som var mistet vi den ene av 2 hunder i angrep fra annen hund:'(

Storehunden var og med og så jo da hva som skjedde og prøvde og hjelpe den som ble angrepet (liten chihuahua) den andre hunden døde etter ca 10-15 min og da sto jo ella som hun vi har ijen over og prøvde like desperat som meg og få liv i han ijen.

Ella har fra før av alltid vert litt nervøs/vokten av seg etter at hun ble slått med pinner av noen fæle unger men har nå etter den andre døde blitt mer nervøs føler jeg. Det viser og lang vei at hun er deprimert, går bare mellom di 3 plassene som var den andres og uler fra dypet etter og ha snust som en gal over hele plassen :/

Det verste nå er at hun bjeffer, uler og bærer seg når jeg går fra henne alene. Dette har aldri vert et problem selv ikke når den andre var her og jeg feks tok bare den på tur.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom sorgen og vite at jeg kan hå på jobb uten at hun sitter hjemme og bærer seg?

Skrevet

Kondolerer. Så utrolig fælt og trist :(

La henne sørge, det blir bedre. Det eneste jeg ikke ville ha gjort er og slippe opp krav, tuller hun så gi beskjed om og skjerpe seg, ellers kan det fort bli etablert en uvane som du må legge mye arbeid i og trene vekk igjen. Da tenker jeg selvfølgelig på oppførsel ute på tur etc om hun begynner og skape seg. Hvordan hun best sørger må du nok avgjøre selv, da hunder er like forskjellige som mennesker. La henne være i fred om hun vil det og gi henne nærhet om hun trenger det. Kanskje må mengde tur/aktivitet tilpasses, mere/ mindre, se an hunden.

Har du mulighet til og ha henne med deg i bil istedet for og la henne alene hjemme?

Skrevet

Desverre har jeg ikke lappen så jeg tar tåg frem og tilbake til jobb så og ta henne me er ikke et alternativ.

Vi er aktive folk så morgenturen blir til sammen 8km 4 litt trekt ved sykkel pga guttungen sykler selv og 3km rask jobb før vi roer av og strekker ut den siste kilometeren. Etter jobb er det samme turen ijen enten me sykkel eller til fots før vi går ut ijen etter middag men går da somregel et sted hun kan være løs di fleste dager får hun og en kveldsrunde på et par km. I helgene brukes hu til trekk og spor så føler ikke jeg har mulighet til og øke aktiviteten noe og jeg føler ikke hun har et ønske/behov for mindre aktivisering vertfall da hun legger alt hu har in turen enten hu jobber eller er på kosetur. Er kun her hjemme hun er deprimert og absolutt ikke seg selv er vi ute eller på besøk er hun helt vanlig ijen.

Stakkar lille boffen min får så vondt av og se hun ha det så vindt :(

Skrevet

Nei, er hun fornøyd så forandrer du ikke noe. Har du mulighet til og sette henne bort på dagtid en stund? Jeg tenker at hun ikke bør være alene nå, fordi hun gir tydelig uttrykk for at hun er ukomfortabel med det og fordi jeg tenker at det både kan påvirke hennes trygghet/depresjon og fordi det kan feste seg og bli et problem/vane.

  • Like 1
Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Skrevet

Har satt opp lapp på butikken om det er noen hjemmeværende som har mulighet til og stikke innom og gi hu litt oppmerksomhet så håper på og få napp der. Jeg har desverre ikke noen som er hjemme som kan ta henne litt da hele familien min har flyttet fra Jæren til Bergen

Hadde nok vært bedre om noen kunne hatt henne til seg eller evt vært til deg mens du er vekke. At noen kommer innom og så drar igjen kan gjøre det verre.

Skrevet

Skrev på lappen at jeg i hovedsaken leter etter en "dagmamma" til henne. Probleme er bare at alt koster og med hund katt og unge finnes det grenser for hvor lankt kronene rekker:( vil dyre kun det beste vi har nå hatt et par nær døden opplevelser og litt sammen og har knyttet et utrolig sterkt bånd etter alt dette. Vil egentlig helst ikke sette hu helt bort da jeg ikke vil ha henne hos fremmede og jeg vet at ingen av mine venner som er vandt til hund/har hund hadde gitt hu aktiviteten hu har fått her i huset fra dag 1. Ikke at dette er en vanskelig hund når hu ikke får aktiviteten hu er vandt til er sikker på at hu kunne gått ei uke uten tur i det hele og enda vert sitt vanlige rolige bikkja hu til vanlig er inne men for og være en ordentlig livsnyter MÅ hu jobbe og jobbe hardt

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...