Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlige dyr :)


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Eller sjeldne dyr er kanskje en bedre overskrift? Anyway,jeg kom over en liste med dyr som mange ikke vet at finnes,så tenkte jeg å legge de ut her :) Jeg synes ihvertfall selv det er gøy å lære om nye dyr :) (Teksten er engelsk)

The Dhole

2S5EsDw.jpg

The Dhole is a species of canid native to South and Southeast Asia. The dhole is a highly social animal, living in large clans which occasionally split up into small packs to hunt. It primarily preys on medium-sized ungulates, which it hunts by tiring them out in long chases, and kills by disemboweling them. Though fearful of humans, dhole packs are bold enough to attack large and dangerous animals such as wild boar, water buffalo, and even tigers.

The Babirusa

H34D7Ds.png

Babirusa, meaning "Hog-deer", are members of the pig family found in Wallacea, or specifically the Indonesian islands of Sulawesi, Togian, Sula and Buru. If a babirusa does not grind its tusks (achievable through regular activity), they will eventually keep growing so as to penetrate the animal's own skull.

Pink Fairy Armadillo

EayqwrVh.jpg

The pink fairy armadillo is approximately 3.5-4.5 inches long, excluding the tail, and is pale rose or pink in color. It has the ability to bury itself completely in a matter of seconds if frightened. It is a nocturnal animal and it burrows small holes near ant colonies in dry soil, and feeds mainly on ants and ant larvae near its burrow. It uses large front claws to agitate the sand, allowing it to almost swim through the ground like it is water. It is torpedo-shaped, and has a shielded head and back.

The Fossa

iGlGLbah.jpg

QC3znlp.jpg

The fossa is a cat-like, carnivorous mammal that is endemic to Madagascar. The fossa is the largest mammalian carnivore on the island of Madagascar and has been compared to a small cougar. It has semi-retractable claws and flexible ankles that allow it to climb up and down trees head-first, and also support jumping from tree to tree.

The Gerenuk

IK7zUe1.jpg

The gerenuk, also known as the Waller's gazelle, is a long-necked species of antelope found in dry thorn bush scrub and desert in Eastern Africa. The word gerenuk comes from the Somali language, meaning "giraffe-necked". Gerenuks have a relatively small head for their body, but their eyes and ears are proportionately large. Gerenuks seldom graze but browse on prickly bushes and trees, such as acacias. They can reach higher branches and twigs than other gazelles and antelope by standing erect on their rear legs and stretching their elongated necks.

Naked Mole Rat

S7a8f5R.jpg

This creature has a lot of characteristics that make it very important to human beings. For one it is resistant to cancer. They also live up to 28 years, which is unheard of in mammals of its size. It seemingly does not age much in those 28 years either. It remains “young, healthy and fully fertile for almost all its days, which for an elderly animal is equivalent to an 80-year-old woman having the biological make-up of someone 50 years younger.” The naked mole rat is used in both cancer research and the study of aging. Not only making it a bizarre creature, but an incredibly important creature as well.

Irrawaddy Dolphin

8Fjx9ap.jpg

lXOcVBi.jpg

The Irrawaddy dolphin is a species of oceanic dolphin found near sea coasts and in estuaries and rivers in parts of the Bay of Bengal and Southeast Asia. Genetically, the Irrawaddy dolphin is closely related to the killer whale.

*dele opp*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markhor

mc3GI2O.jpg

The markhor is a large species of wild goat that is found in northeastern Afghanistan and Pakistan. The species is classed by the IUCN as Endangered, as there are fewer than 2,500 mature individuals. The markhor is the national animal of Pakistan. While chewing the cud, a foam-like substance comes out of its mouth which drops on the ground and dries. This foam-like substance is sought after by the local people, who believe it is useful in extracting snake poison from snake bitten wounds.

Yeti Crab

jCg53CAh.jpg

Also known as the Kiwaidae, this crab is a type of marine decapod living at deep-sea hydrothermal vents and cold seeps. The animals are commonly referred to as "yeti crabs" because of their claws and legs, which are white and appear to be furry like the mythical yeti

Snub-Nosed Monkey

oM4r81e.jpg?1

Snub-nosed monkeys live in various parts of Asia and get their name from the short stump of a nose on their round face. Snub-nosed monkeys inhabit mountain forests, in the winter moving into deeply secluded regions. They spend the majority of their life in the trees and live together in very large groups of up to 600 members. They have a large vocal repertoire, calling sometimes solo while at other times together in choir-like fashion.

The Maned Wolf

wOYIhF2.jpg

The Maned Wolf is the largest canid in South America, resembling a large fox with reddish fur. This mammal is found in open and semi-open habitats, especially grasslands with scattered bushes and trees throughout South America. The maned wolf is the tallest of the wild canids and it's long legs are most likely an adaptation to the tall grasslands of its native habitat.

Southern Right Whale Dolphin

B2bQ7jo.jpg

The southern right whale dolphin is a small and slender species of mammal found in cool waters of the southern hemisphere. They are fast active swimmers and have no visible teeth and no dorsal fin. They are very graceful and often move by leaping out of the water continuously

Southern Red Muntjac

mRGS2nLh.jpg

aYlnAva.jpg

Found in south Asia, it has soft, short, brownish or greyish hair and is omnivorous, feeding on grass, fruits, shoots, seeds, birds' eggs as well as small animals. It sometimes even displays scavenging behavior, feeding on carrion. It gives calls similar to barking, usually upon sensing a predator. Males are extremely territorial and—despite their diminutive size—can be quite fierce. They will fight each other for territory using their antlers or their tusk-like upper canine teeth, and can even defend themselves against certain predators such as dogs.

Cyphonia Clavata

CUOJ59n.jpg

It is a species of treehopper called Cyphonia Clavata that literally has an ant growing out of its head. Well not literally, the ant-like thing on its head is an appendage that hides the treehopper’s actual body from predators.

Sunda Colugo

7wr7YMY.jpg

Also known as The Sunda flying lemur, it is not actually a lemur and does not fly. Instead, it glides as it leaps among trees. It is strictly arboreal, is active at night, and feeds on soft plant parts such as young leaves, shoots, flowers, and fruits. The Sunda Coluga can be found throughout Southeast Asia in Indonesia, Thailand, Malaysia, and Singapore

Tufted Deer

5Otjvl2h.jpg

The Tufted Deer is a small species of deer characterized by the prominent tuft of black hair on its forehead. It is a close relative of the muntjac, living somewhat further north over a wide area of central China. It is a timid animal, mainly solitary or found in pairs and prefers places with good cover, where it is well camouflaged.

*dele opp*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lamprey

3pmRTmu.jpg

Lampreys are a type of jawless fish that live mostly in coastal and fresh waters whose adults are characterized by a toothed, funnel-like sucking mouth. They attach themselves to fish and suck their blood. Lampreys have been around for nearly 300 millions years and their body structure has remained relatively unchanged.

Raccoon Dog

IZwFdNU.jpg

Sa7yhEs.jpg

The Raccoon Dog, or Tanuki, is a canid indigenous to East Asia. The raccoon dog is named for its resemblance to the raccoon, to which it is not closely related. They are very good climbers and regularly climb trees.

Patagonian Mara

piIPhvth.jpg

The Patagonian Mara is a relatively large rodent found in parts of Argentina. This herbivorous, somewhat rabbit-like animal has distinctive long ears and long limbs and its hind limbs are longer and more muscular than its forelimbs.

The Amazonian Royal Flycatcher

t6THZpp.jpg

L4e2ATA.jpg

The Amazonian Royal Flycatcher is found in forests and woodlands throughout most of the Amazon basin. They are about 6 1/2 inches in length and like to dart out from branches to catch flying insects or pluck them from leaves. They build very large nests (sometimes up to 6 feet long) on a branches near water. The nest hangs over the water which makes it hard for predators to reach.

Zebra Duiker

kZhnBfY.jpg?1

The zebra duiker is a small antelope found in Ivory Coast and other parts of Africa. They have gold or red-brown coats with distinctive zebra-like stripes (hence the name) Their prong-like horns are about 4.5 cm long in males, and half that in females. They live in lowland rainforests and mostly eat leaves and fruit.

Star-Nosed Mole

wyLcpFdh.jpg

The star-nosed mole is a small mole found in wet low areas of eastern Canada and the northeastern United States. It is easily identified by the 11 pairs of pink fleshy appendages ringing its snout, which is used as a touch organ with more than 25,000 minute sensory receptors, known as Eimer's organs, with which this hamster-sized mole feels its way around.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rare-species-4.jpg

Hispaniolan and Cuban Solenodons

related to shrews and moles, the solenodons are the only mammals that inject prey with venom, through special grooves in their teeth. There are only two species: the Hispaniolan solenodon—native to the island of Hispaniola, shared by Haiti and the Dominican Republic—and the Cuban solenodon.

Until the introduction of predators such as dogs, cats, and mongooses to their island habitats, the "slow and clumsy" solenodons had no natural enemies.

tumblr_lw7g6h0cBv1r37gsao1_500.jpg

dottie.jpg

bb_image7.jpeg

skewbald deer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pink Fairy Armadillo

EayqwrVh.jpg

The pink fairy armadillo is approximately 3.5-4.5 inches long, excluding the tail, and is pale rose or pink in color. It has the ability to bury itself completely in a matter of seconds if frightened. It is a nocturnal animal and it burrows small holes near ant colonies in dry soil, and feeds mainly on ants and ant larvae near its burrow. It uses large front claws to agitate the sand, allowing it to almost swim through the ground like it is water. It is torpedo-shaped, and has a shielded head and back.

Sånn vil jeg ha. Den var kul :D

Lamprey

3pmRTmu.jpg

Lampreys are a type of jawless fish that live mostly in coastal and fresh waters whose adults are characterized by a toothed, funnel-like sucking mouth. They attach themselves to fish and suck their blood. Lampreys have been around for nearly 300 millions years and their body structure has remained relatively unchanged.

Ikke vrient å se hvor skrekkfilmlagere har fått idéene sine fra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

å nei favorittemaet mitt

2hr25pc.jpg

penselsvin

_44669213_bc178e3f-aa31-40c0-880e-cf2650

dvergvillsvin

azev44.jpg

bongo

Cephalophus_zebra.jpg

sebraduiker

11r7urt.jpg

okapi

2a9p468.jpg

saola

a2pyrt.jpg

rhynchocyon petersii

four-toes-jerboa.jpg

jerboa

205blvm.jpg

kongolesisk påfugl

l1.jpg

dingiso

media2-2002-214-Enypniastes_eximia_49415

enypniastes eximia, en type dypvannssjøpølse

LongArmSquid.jpg

elbow squid magnapinna

dumbo-octopus.jpg

grimpoteuthis

2r7x02a.jpg

løvhjort

20uv6z5.jpg

blomsterflaggermus syconycteris australis

2i7vatd.jpg

brilleflyvehund pteropus conspicillatus

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fler enn meg som tenkte: "Pokémon!" når dere så denne? :lol:

Jepp :lol::lol:

Morsom tråd :ahappy: Mange av disse er blant favorittene mine i dyreriket, særlig mankeulv, okapi, mara og muntjac synes jeg er utrolig kule dyr :ahappy: De ser litt ut som de er satt sammen av reservedeler, noen deler herfra, og noen deler derfra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

The Shoebill

This species is also referred to using the names Whalehead or Shoe-billed Stork. The bird has a large shoe-shaped bill, hence its unusual name. The Shoebill lives in tropical east Africa in large swamps from Sudan to Zambia, and it is also known for its unique, blue feathers. These birds are quite large, and they can range in height from 110cm - 152cm.

shoebill-closeup.jpg

Shoebill_1516076c.jpg

The Panda Ant

Ants can be pretty annoying, but add some fur and panda print, and you've got yourself an adorable insect! But did you know that, despite the name, this is actually a species of wasp, not ant? Crazy! Found in Chile, the wingless females resemble large, hairy ants - hence the name. These insects might look cute, but they've got one nasty sting.

tumblr_ms8xi8hVeS1rqgazso1_500.jpg

The Narwhal

The Narwhal is a toothed whale found in the Arctic, however we think it resembles a cross species between a whale and a unicorn! Imagine spotting one of these mythical-looking creatures . . . We wouldn't want to come in contact with that extremely large horn though, so perhaps this species is best observed from afar.

narwhalpod.jpg

Red-Lipped Batfish

This fish looks hilarious! The Red-Lipped Batfish is found on the Galapagos Islands, however you probably won't spot it swimming by any time soon! This fish uses its pectoral fins to walk on the bottom of the ocean. Perhaps it's embarrassed by its permanent bright shade of red lipstick?

tumblr_mq3tn1GUyp1rqgazso2_1280.jpg

Blind Snake

This snake has a few different names, all of which refer to it's unusual likeness to the male member. This animal has no eyes and it is actually called an Atretochoana Eiselti. It is presumed to be an aquatic, almost eel-like animal due to its fleshy dorsal fin on the body. Found in the Amazon River, this species was only rediscovered in 2011!

article-0-145399A9000005DC-892_634x392.j

atretochoana1_68486_1.jpg

Lowland Streaked Tenrec

This here is a Lowland Streaked Tenrec, and although it may have a cute face, just take a look at those sharp spikes on its body! This creature is found in Madagascar, Africa, and it is reportedly the only mammal known to use stridulation for generating sound – something that’s usually associated with snakes and insects.

lowland-streaked-tenrec-eating-worm.jpg

tumblr_mjmslbyHHh1rxyvj1o1_1280.jpg

The Hummingbird Hawk-Moth

Judging from this creature's name, it appears to be a combination of three different animals - a hummingbird, a hawk, and a moth! This insect feeds on flowers, and even makes a noise very similar to that of a hummingbird. Its wings and face, however, resemble a moth. What a strange creature indeed!

hawk+moth.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næææææ genial tråd, takk for alle de geniale dyrene!!! Da jeg begynte å se i tråden øverst kom jeg på mange dyr jeg tenkte jeg kunne legge ut her, men så var de her allerede :D Som fossa, okapi, nebbhval, dhol og mankeulv :D

Skal se om jeg finner noen kule dyr jeg og!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det går ikke an å kopiere tekste til bildene,og jeg gidder ikke skrive det inn for hånd,så gå inn her hvis du vil lese mer om de forskjellige. Dette er heller ikke de riktige navnene,som dere sikkert forstår (står i linken overfor hva de egentlig heter) :P

Edit: Har hentet bildene en annen plass nå i håp om at dere kan se dem. Var ikke alle jeg fant igjen,men.

Hello Kitty Caterpillar

kc-13.jpg?w=580&h=580

tokyo0955.jpg?w=560&h=420

Elvis Presley Shield Bug

article-0-153AD069000005DC-433_634x913.j

Donald Trump Caterpillar

dnews-files-2013-05-fluffy-caterpillar-6

Trummpppffffffhahahaha_zps2a405053.jpg

:lol: :lol: :lol:

Alien Caterpillar

http-inlinethumb31.webshots.com-45406-22

Snake Caterpillar

article-2254257-16AC21A8000005DC-419_634

amazon_caterpillar_snake.jpg

Denne var freaky!

Endret av LilleZara
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...