Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eller OCD evt hva det kalles.

Laffen på 1 år begynte å halte da han var 8 mnd. Ikke noe alvorlig, og det gikk over etter et par dager. Likevel tok vi han til veterinær for røntgen, og det viste seg at han hadde en stor albuefeil, altså sterk grad AD (eller hva det nå er som er rette betegnelse)

Det var heldig at han kom inn før han ble 1 år, for prognosen er så mye bedre mens de enda er i vekst (60-70% sjanse for at de blir helt bra). Og det er her det er OBS! Har du en valp/unghund som begynner å halte, så dra til røntgen! Operasjon etter fylte 1 år (når de vanligvis røntges) har ikke noen god prognose. Om hunden har sterk grad AD, og det ikke oppdages før, så er det ikke mye å gjøre. Jeg kjenner til flere som har måttet avlive hunden sin pga dette!

Laffen ble operert, og det var en lang rekonvalesens, med gradvis opptrening. Det har vært en påkjenning for både oss og han. Men nå er han altså erklært FRISK! Og kan se fram til et like langt liv som andre hunder! :)

  • Like 2
Skrevet

Ja, de fleste som blir operert tidlig nok (dvs før de er 1 år), blir friske, etter hva jeg har skjønt.

Det er derfor jeg sier at folk må ta røntgen om de har valper/unghunder som halter, for å få greie på hva det er, og da kan gjøre noe med det om det er albuer.

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig! Det er ikke normalt at valper halter. Om det er aldri så lite. Jeg har opp i gjennom åra hatt tre valper som har haltet. Den første var en Vorsteher som ble akutt halt, bare 12 uker gammel. Hun hadde OCD.

Den andre hadde såkalte voksesmerter som valp. Vet. fant ingenting. Men 1,5 år gammel hadde hun AA grad D, og forkalkningene har økt betraktelig etter det. Så noe lå definitivt bak "voksesmertene".

Nr. tre haltet så lite at jeg virkelig måtte følge med hunden for å oppdage sporadisk halting etter mye aktivitet. Grunnen til at jeg fulgte nøye med var at to kullsøsken hadde fått påvist short ulna. Røntgen viste at også min hadde dette...

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det ganske stor forskjell på sykdommen AD og OCD i albue, så det hadde sikkert vært lurt å få klarhet i hva hunden din faktisk har blitt operert for. Husk å informere oppdretteren også.

Skrevet

Nå er det ganske stor forskjell på sykdommen AD og OCD i albue, så det hadde sikkert vært lurt å få klarhet i hva hunden din faktisk har blitt operert for. Husk å informere oppdretteren også.

Fikk beskjed fra NKK om at han hadde AD grad E. Etter at han ble røntget ca 8 mnd gml, ble bildene sendt inn til NKK. Det var et krav for å få utbetalt på forsikring hos Agria.

Det er nok bare jeg som ikke har helt klarhet i begrepene. Nevnte også OCD fordi veterinæren sa at det også var avgjørende å få tatt tidlig.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er på tlf så det blir veldig kort og generelt. AD betyr at det dannes forkalkninger i albueleddet. Dette kan komme av flere grunner.

OCD er enkelt sagt en bit brusk som løsner og kan lage problemer i leddet. Noen ganger løser denne seg opp selv og hunden blir haltfri, men som regel må man operere. OCD kan oppstå i alle ledd, men vanligst og best prognoser i skulderledd.

Begge deler er en arvelig lidelse hvor man som regel har en eller flere miljøfaktorer som utløser denne.

Skrevet

Har også hatt hund med OCD i begge albuer.

Det ble komplisert da de bare kunne operere den ene først, og så måtte vente 8 uker før den neste. Belastningen ble for stor, og vi valgte å avlive før neste operasjon ble utført

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...