Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eller OCD evt hva det kalles.

Laffen på 1 år begynte å halte da han var 8 mnd. Ikke noe alvorlig, og det gikk over etter et par dager. Likevel tok vi han til veterinær for røntgen, og det viste seg at han hadde en stor albuefeil, altså sterk grad AD (eller hva det nå er som er rette betegnelse)

Det var heldig at han kom inn før han ble 1 år, for prognosen er så mye bedre mens de enda er i vekst (60-70% sjanse for at de blir helt bra). Og det er her det er OBS! Har du en valp/unghund som begynner å halte, så dra til røntgen! Operasjon etter fylte 1 år (når de vanligvis røntges) har ikke noen god prognose. Om hunden har sterk grad AD, og det ikke oppdages før, så er det ikke mye å gjøre. Jeg kjenner til flere som har måttet avlive hunden sin pga dette!

Laffen ble operert, og det var en lang rekonvalesens, med gradvis opptrening. Det har vært en påkjenning for både oss og han. Men nå er han altså erklært FRISK! Og kan se fram til et like langt liv som andre hunder! :)

  • Like 2
Skrevet

Ja, de fleste som blir operert tidlig nok (dvs før de er 1 år), blir friske, etter hva jeg har skjønt.

Det er derfor jeg sier at folk må ta røntgen om de har valper/unghunder som halter, for å få greie på hva det er, og da kan gjøre noe med det om det er albuer.

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig! Det er ikke normalt at valper halter. Om det er aldri så lite. Jeg har opp i gjennom åra hatt tre valper som har haltet. Den første var en Vorsteher som ble akutt halt, bare 12 uker gammel. Hun hadde OCD.

Den andre hadde såkalte voksesmerter som valp. Vet. fant ingenting. Men 1,5 år gammel hadde hun AA grad D, og forkalkningene har økt betraktelig etter det. Så noe lå definitivt bak "voksesmertene".

Nr. tre haltet så lite at jeg virkelig måtte følge med hunden for å oppdage sporadisk halting etter mye aktivitet. Grunnen til at jeg fulgte nøye med var at to kullsøsken hadde fått påvist short ulna. Røntgen viste at også min hadde dette...

Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det ganske stor forskjell på sykdommen AD og OCD i albue, så det hadde sikkert vært lurt å få klarhet i hva hunden din faktisk har blitt operert for. Husk å informere oppdretteren også.

Skrevet

Nå er det ganske stor forskjell på sykdommen AD og OCD i albue, så det hadde sikkert vært lurt å få klarhet i hva hunden din faktisk har blitt operert for. Husk å informere oppdretteren også.

Fikk beskjed fra NKK om at han hadde AD grad E. Etter at han ble røntget ca 8 mnd gml, ble bildene sendt inn til NKK. Det var et krav for å få utbetalt på forsikring hos Agria.

Det er nok bare jeg som ikke har helt klarhet i begrepene. Nevnte også OCD fordi veterinæren sa at det også var avgjørende å få tatt tidlig.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er på tlf så det blir veldig kort og generelt. AD betyr at det dannes forkalkninger i albueleddet. Dette kan komme av flere grunner.

OCD er enkelt sagt en bit brusk som løsner og kan lage problemer i leddet. Noen ganger løser denne seg opp selv og hunden blir haltfri, men som regel må man operere. OCD kan oppstå i alle ledd, men vanligst og best prognoser i skulderledd.

Begge deler er en arvelig lidelse hvor man som regel har en eller flere miljøfaktorer som utløser denne.

Skrevet

Har også hatt hund med OCD i begge albuer.

Det ble komplisert da de bare kunne operere den ene først, og så måtte vente 8 uker før den neste. Belastningen ble for stor, og vi valgte å avlive før neste operasjon ble utført

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...