Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Bliss, Imogen og Girion!


Recommended Posts

Skrevet

Siden vi ikke har hund enda, kan jeg jo legge inn bilder etc av kattene våres!

Bliss er en kastrert huskatt på 9 år!

Min kjære fikk henne via DB for 5 år siden, og er hjertebarnet hans. Hun betyr hele verden for han, og han kunne gått til h***vete og tilbake for henne!

For noen år siden fikk hun diabetes, pga overvekt. Men har nå gått ned over 1 kg på et år, noe som er kjempe bra, og diabetesen er så godt som borte! Hun er fortsatt litt overvektig, men betydelig slankere enn hva hun var, og slankere skal hun bli! Hun lever for mat, kos og sove. Leke kan man gjøre en gang i skuddåret! Hun snorker om nettene, helst i kor med matfar. Og malemotoroen kan høres på 1km avstand, derav kallenavnet hennes traktor!

ziuoic.jpg

Imogen er en huskatt fra DB på 3 år nå. Vi har hatt henne siden april 2012, og var meningen at hun skulle være selskap til Bliss, siden både jeg og min kjære jobbet fulltid, og hadde plutselig fått en 3 ganger så stor leilighet. Ting gikk ikke helt som planlagt, Bliss likte henne ikke i det hele tatt, men Imogen har tatt det med knusende ro.

Hun ville selvfølgelig leke litt med Bliss innimellom, uten hell.

Når Imogen ble tatt inn av DB var hun utmagret, dehydret og klarte nesten ikke å stå på beina sine. Etterhvert fant de ut at hun har en balansefeil, om den er medfødt eller ikke det vet vi ikke. Hun plages ikke nevneverdig av dette, men kan derfor ikke være ute pga dette. Vi ser veldig lite til det, bortsett fra når hun er veldig trøtt, da klarer hun ikke å gå rett frem. Ellers legger hun litt mer vekt på noen av beina, for å klare å gå normalt. Men hun leker og klatrer uten problemer.

xdi0hz.jpg

Også har vi Girion, en huskatt på 14 mnd fra DB.

Vi fikk har når han var 7 mnd'er. Livredd, og var veldig deppa etter at broren hans ble adoptert før han. Vi brukte 1 time på å få han i bur når jeg hentet han, og han tilbragte 3 dager under sofaen etter at han kom i hus. Og jeg tilbragte ufattelig mange timer på gulvet ved sofaen bare for å snakke med han. Etter det har vi hatt et bånd det ikke er mulig å forklare. Han er mitt lille barn, og jeg har begynt å gråte et par ganger når jeg har sett at han har vært redd. Han har vært der for meg gjennom mange måneder med sykdom, alltid ved min side. Han kommer hver gang jeg roper på han, han skjønner hva jeg mener når jeg snakker med han, og han skjønner at jeg trenger trøst når jeg er lei meg. Da jeg lå på sofaen med migrene i 1 mnd lå han vedsiden av meg, hver eneste dag i flere timer.

Om morningen, så venter han med å gå ut av sengen til jeg er klar for å gå ut av sengen, uansett hvor sulten han er. Han følger etter meg på kjøkkenet for å gi Bliss mat, deretter hans egen mat, uten å røre den. Så gir vi Imogen mat, så fiskene mat. Da vet han at nå er vi kommet til sofaen, og da kan vi kose masse! Når vi er ferdig å kose, så spiser han frokosten sin. Hver morgen! Han er også en storebror for fosterpusene vi har her hjemme.

Han er mitt lille barn!

qspa4g.jpg

  • Like 2
Skrevet

For en nydelig pus! Skilpaddekatter er så vakre!

Hvordan fikk dere slanket henne? Vi skulle nok ha slanket våre katter også, men jeg har dårlig erfaring med slankefôr. De gangene jeg har forsøkt det tidligere så har det ikke blitt spist, og det av en katt som eller har spist alt av kattefôr uavhengig av smakstype og merke. (Nå var det en annen katt en de jeg har nå, så får forsøke igjen).

Vil gjerne se de to andre også! :lol:

Skrevet

De andre er nå kommet ut! ble litt kluss ;P

Det ble et strengt regime med mat 3 ganger om dagen, nøye oppmålt og veid! Det er det som har hjulpet her bare. Hun kunne nok fått mat 5 ganger til dagen også, men jeg vet selv at det har vi ikke mulighet til. Og være ufattelig streng på å ta bort maten når hun har gått fra skålen, og ikke gi henne mulighet til å stjele mat fra de andre (:

Hun maser veldig mye om mat når vi er på kjøkkenet da, og prøver ofte å gå til de andre kattene sine matskåler. Men vi har bare måttet være konsekvent med henne egentlig. Det går seint da, ufattelig seint. Men det er verdt det etterpå (:

Skrevet

De er nydelige! :D

Jeg er også svak for Girion :wub: Han har meg rundt lillefingen :innocent:

Siste fosterpusen dro jo på fredag, og Girion lekte jo med han hele tiden, og var ikke så avhengig av meg lenger. Nå, når han har dratt så følger han etter meg igjen, og skal helst stå oppå meg og pote på meg og koser seg glugg ihjel :D

Skrevet

Der ser jeg de to andre også. For noen herlige puser! Og vi er kanskje litt ekstra svake for "problembarna", de får en spesiell plass i hjertet vårt. :heart:

Skrevet

Girion hadde helt andre farger på det bildet - i førsteposten så han rødlig ut. Der lignet han ganske mye på min Tiger.

Nydelige puser. Har så lyst på en til... *sukk*

Skrevet

Jeg har redigert de bildene (: på det siste bilde har jeg tatt ned metningen slik at bilde er mellom svart/hvitt og farger (:

Siden jeg ikke har hund har jeg trent litt med Girion (:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...