Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Bliss, Imogen og Girion!


Recommended Posts

Skrevet

Siden vi ikke har hund enda, kan jeg jo legge inn bilder etc av kattene våres!

Bliss er en kastrert huskatt på 9 år!

Min kjære fikk henne via DB for 5 år siden, og er hjertebarnet hans. Hun betyr hele verden for han, og han kunne gått til h***vete og tilbake for henne!

For noen år siden fikk hun diabetes, pga overvekt. Men har nå gått ned over 1 kg på et år, noe som er kjempe bra, og diabetesen er så godt som borte! Hun er fortsatt litt overvektig, men betydelig slankere enn hva hun var, og slankere skal hun bli! Hun lever for mat, kos og sove. Leke kan man gjøre en gang i skuddåret! Hun snorker om nettene, helst i kor med matfar. Og malemotoroen kan høres på 1km avstand, derav kallenavnet hennes traktor!

ziuoic.jpg

Imogen er en huskatt fra DB på 3 år nå. Vi har hatt henne siden april 2012, og var meningen at hun skulle være selskap til Bliss, siden både jeg og min kjære jobbet fulltid, og hadde plutselig fått en 3 ganger så stor leilighet. Ting gikk ikke helt som planlagt, Bliss likte henne ikke i det hele tatt, men Imogen har tatt det med knusende ro.

Hun ville selvfølgelig leke litt med Bliss innimellom, uten hell.

Når Imogen ble tatt inn av DB var hun utmagret, dehydret og klarte nesten ikke å stå på beina sine. Etterhvert fant de ut at hun har en balansefeil, om den er medfødt eller ikke det vet vi ikke. Hun plages ikke nevneverdig av dette, men kan derfor ikke være ute pga dette. Vi ser veldig lite til det, bortsett fra når hun er veldig trøtt, da klarer hun ikke å gå rett frem. Ellers legger hun litt mer vekt på noen av beina, for å klare å gå normalt. Men hun leker og klatrer uten problemer.

xdi0hz.jpg

Også har vi Girion, en huskatt på 14 mnd fra DB.

Vi fikk har når han var 7 mnd'er. Livredd, og var veldig deppa etter at broren hans ble adoptert før han. Vi brukte 1 time på å få han i bur når jeg hentet han, og han tilbragte 3 dager under sofaen etter at han kom i hus. Og jeg tilbragte ufattelig mange timer på gulvet ved sofaen bare for å snakke med han. Etter det har vi hatt et bånd det ikke er mulig å forklare. Han er mitt lille barn, og jeg har begynt å gråte et par ganger når jeg har sett at han har vært redd. Han har vært der for meg gjennom mange måneder med sykdom, alltid ved min side. Han kommer hver gang jeg roper på han, han skjønner hva jeg mener når jeg snakker med han, og han skjønner at jeg trenger trøst når jeg er lei meg. Da jeg lå på sofaen med migrene i 1 mnd lå han vedsiden av meg, hver eneste dag i flere timer.

Om morningen, så venter han med å gå ut av sengen til jeg er klar for å gå ut av sengen, uansett hvor sulten han er. Han følger etter meg på kjøkkenet for å gi Bliss mat, deretter hans egen mat, uten å røre den. Så gir vi Imogen mat, så fiskene mat. Da vet han at nå er vi kommet til sofaen, og da kan vi kose masse! Når vi er ferdig å kose, så spiser han frokosten sin. Hver morgen! Han er også en storebror for fosterpusene vi har her hjemme.

Han er mitt lille barn!

qspa4g.jpg

  • Like 2
Skrevet

For en nydelig pus! Skilpaddekatter er så vakre!

Hvordan fikk dere slanket henne? Vi skulle nok ha slanket våre katter også, men jeg har dårlig erfaring med slankefôr. De gangene jeg har forsøkt det tidligere så har det ikke blitt spist, og det av en katt som eller har spist alt av kattefôr uavhengig av smakstype og merke. (Nå var det en annen katt en de jeg har nå, så får forsøke igjen).

Vil gjerne se de to andre også! :lol:

Skrevet

De andre er nå kommet ut! ble litt kluss ;P

Det ble et strengt regime med mat 3 ganger om dagen, nøye oppmålt og veid! Det er det som har hjulpet her bare. Hun kunne nok fått mat 5 ganger til dagen også, men jeg vet selv at det har vi ikke mulighet til. Og være ufattelig streng på å ta bort maten når hun har gått fra skålen, og ikke gi henne mulighet til å stjele mat fra de andre (:

Hun maser veldig mye om mat når vi er på kjøkkenet da, og prøver ofte å gå til de andre kattene sine matskåler. Men vi har bare måttet være konsekvent med henne egentlig. Det går seint da, ufattelig seint. Men det er verdt det etterpå (:

Skrevet

De er nydelige! :D

Jeg er også svak for Girion :wub: Han har meg rundt lillefingen :innocent:

Siste fosterpusen dro jo på fredag, og Girion lekte jo med han hele tiden, og var ikke så avhengig av meg lenger. Nå, når han har dratt så følger han etter meg igjen, og skal helst stå oppå meg og pote på meg og koser seg glugg ihjel :D

Skrevet

Der ser jeg de to andre også. For noen herlige puser! Og vi er kanskje litt ekstra svake for "problembarna", de får en spesiell plass i hjertet vårt. :heart:

Skrevet

Girion hadde helt andre farger på det bildet - i førsteposten så han rødlig ut. Der lignet han ganske mye på min Tiger.

Nydelige puser. Har så lyst på en til... *sukk*

Skrevet

Jeg har redigert de bildene (: på det siste bilde har jeg tatt ned metningen slik at bilde er mellom svart/hvitt og farger (:

Siden jeg ikke har hund har jeg trent litt med Girion (:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...