Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Bliss, Imogen og Girion!


Wachita
 Share

Recommended Posts

Siden vi ikke har hund enda, kan jeg jo legge inn bilder etc av kattene våres!

Bliss er en kastrert huskatt på 9 år!

Min kjære fikk henne via DB for 5 år siden, og er hjertebarnet hans. Hun betyr hele verden for han, og han kunne gått til h***vete og tilbake for henne!

For noen år siden fikk hun diabetes, pga overvekt. Men har nå gått ned over 1 kg på et år, noe som er kjempe bra, og diabetesen er så godt som borte! Hun er fortsatt litt overvektig, men betydelig slankere enn hva hun var, og slankere skal hun bli! Hun lever for mat, kos og sove. Leke kan man gjøre en gang i skuddåret! Hun snorker om nettene, helst i kor med matfar. Og malemotoroen kan høres på 1km avstand, derav kallenavnet hennes traktor!

ziuoic.jpg

Imogen er en huskatt fra DB på 3 år nå. Vi har hatt henne siden april 2012, og var meningen at hun skulle være selskap til Bliss, siden både jeg og min kjære jobbet fulltid, og hadde plutselig fått en 3 ganger så stor leilighet. Ting gikk ikke helt som planlagt, Bliss likte henne ikke i det hele tatt, men Imogen har tatt det med knusende ro.

Hun ville selvfølgelig leke litt med Bliss innimellom, uten hell.

Når Imogen ble tatt inn av DB var hun utmagret, dehydret og klarte nesten ikke å stå på beina sine. Etterhvert fant de ut at hun har en balansefeil, om den er medfødt eller ikke det vet vi ikke. Hun plages ikke nevneverdig av dette, men kan derfor ikke være ute pga dette. Vi ser veldig lite til det, bortsett fra når hun er veldig trøtt, da klarer hun ikke å gå rett frem. Ellers legger hun litt mer vekt på noen av beina, for å klare å gå normalt. Men hun leker og klatrer uten problemer.

xdi0hz.jpg

Også har vi Girion, en huskatt på 14 mnd fra DB.

Vi fikk har når han var 7 mnd'er. Livredd, og var veldig deppa etter at broren hans ble adoptert før han. Vi brukte 1 time på å få han i bur når jeg hentet han, og han tilbragte 3 dager under sofaen etter at han kom i hus. Og jeg tilbragte ufattelig mange timer på gulvet ved sofaen bare for å snakke med han. Etter det har vi hatt et bånd det ikke er mulig å forklare. Han er mitt lille barn, og jeg har begynt å gråte et par ganger når jeg har sett at han har vært redd. Han har vært der for meg gjennom mange måneder med sykdom, alltid ved min side. Han kommer hver gang jeg roper på han, han skjønner hva jeg mener når jeg snakker med han, og han skjønner at jeg trenger trøst når jeg er lei meg. Da jeg lå på sofaen med migrene i 1 mnd lå han vedsiden av meg, hver eneste dag i flere timer.

Om morningen, så venter han med å gå ut av sengen til jeg er klar for å gå ut av sengen, uansett hvor sulten han er. Han følger etter meg på kjøkkenet for å gi Bliss mat, deretter hans egen mat, uten å røre den. Så gir vi Imogen mat, så fiskene mat. Da vet han at nå er vi kommet til sofaen, og da kan vi kose masse! Når vi er ferdig å kose, så spiser han frokosten sin. Hver morgen! Han er også en storebror for fosterpusene vi har her hjemme.

Han er mitt lille barn!

qspa4g.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig pus! Skilpaddekatter er så vakre!

Hvordan fikk dere slanket henne? Vi skulle nok ha slanket våre katter også, men jeg har dårlig erfaring med slankefôr. De gangene jeg har forsøkt det tidligere så har det ikke blitt spist, og det av en katt som eller har spist alt av kattefôr uavhengig av smakstype og merke. (Nå var det en annen katt en de jeg har nå, så får forsøke igjen).

Vil gjerne se de to andre også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De andre er nå kommet ut! ble litt kluss ;P

Det ble et strengt regime med mat 3 ganger om dagen, nøye oppmålt og veid! Det er det som har hjulpet her bare. Hun kunne nok fått mat 5 ganger til dagen også, men jeg vet selv at det har vi ikke mulighet til. Og være ufattelig streng på å ta bort maten når hun har gått fra skålen, og ikke gi henne mulighet til å stjele mat fra de andre (:

Hun maser veldig mye om mat når vi er på kjøkkenet da, og prøver ofte å gå til de andre kattene sine matskåler. Men vi har bare måttet være konsekvent med henne egentlig. Det går seint da, ufattelig seint. Men det er verdt det etterpå (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nydelige! :D

Jeg er også svak for Girion :wub: Han har meg rundt lillefingen :innocent:

Siste fosterpusen dro jo på fredag, og Girion lekte jo med han hele tiden, og var ikke så avhengig av meg lenger. Nå, når han har dratt så følger han etter meg igjen, og skal helst stå oppå meg og pote på meg og koser seg glugg ihjel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...