Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Bliss, Imogen og Girion!


Wachita
 Share

Recommended Posts

Siden vi ikke har hund enda, kan jeg jo legge inn bilder etc av kattene våres!

Bliss er en kastrert huskatt på 9 år!

Min kjære fikk henne via DB for 5 år siden, og er hjertebarnet hans. Hun betyr hele verden for han, og han kunne gått til h***vete og tilbake for henne!

For noen år siden fikk hun diabetes, pga overvekt. Men har nå gått ned over 1 kg på et år, noe som er kjempe bra, og diabetesen er så godt som borte! Hun er fortsatt litt overvektig, men betydelig slankere enn hva hun var, og slankere skal hun bli! Hun lever for mat, kos og sove. Leke kan man gjøre en gang i skuddåret! Hun snorker om nettene, helst i kor med matfar. Og malemotoroen kan høres på 1km avstand, derav kallenavnet hennes traktor!

ziuoic.jpg

Imogen er en huskatt fra DB på 3 år nå. Vi har hatt henne siden april 2012, og var meningen at hun skulle være selskap til Bliss, siden både jeg og min kjære jobbet fulltid, og hadde plutselig fått en 3 ganger så stor leilighet. Ting gikk ikke helt som planlagt, Bliss likte henne ikke i det hele tatt, men Imogen har tatt det med knusende ro.

Hun ville selvfølgelig leke litt med Bliss innimellom, uten hell.

Når Imogen ble tatt inn av DB var hun utmagret, dehydret og klarte nesten ikke å stå på beina sine. Etterhvert fant de ut at hun har en balansefeil, om den er medfødt eller ikke det vet vi ikke. Hun plages ikke nevneverdig av dette, men kan derfor ikke være ute pga dette. Vi ser veldig lite til det, bortsett fra når hun er veldig trøtt, da klarer hun ikke å gå rett frem. Ellers legger hun litt mer vekt på noen av beina, for å klare å gå normalt. Men hun leker og klatrer uten problemer.

xdi0hz.jpg

Også har vi Girion, en huskatt på 14 mnd fra DB.

Vi fikk har når han var 7 mnd'er. Livredd, og var veldig deppa etter at broren hans ble adoptert før han. Vi brukte 1 time på å få han i bur når jeg hentet han, og han tilbragte 3 dager under sofaen etter at han kom i hus. Og jeg tilbragte ufattelig mange timer på gulvet ved sofaen bare for å snakke med han. Etter det har vi hatt et bånd det ikke er mulig å forklare. Han er mitt lille barn, og jeg har begynt å gråte et par ganger når jeg har sett at han har vært redd. Han har vært der for meg gjennom mange måneder med sykdom, alltid ved min side. Han kommer hver gang jeg roper på han, han skjønner hva jeg mener når jeg snakker med han, og han skjønner at jeg trenger trøst når jeg er lei meg. Da jeg lå på sofaen med migrene i 1 mnd lå han vedsiden av meg, hver eneste dag i flere timer.

Om morningen, så venter han med å gå ut av sengen til jeg er klar for å gå ut av sengen, uansett hvor sulten han er. Han følger etter meg på kjøkkenet for å gi Bliss mat, deretter hans egen mat, uten å røre den. Så gir vi Imogen mat, så fiskene mat. Da vet han at nå er vi kommet til sofaen, og da kan vi kose masse! Når vi er ferdig å kose, så spiser han frokosten sin. Hver morgen! Han er også en storebror for fosterpusene vi har her hjemme.

Han er mitt lille barn!

qspa4g.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig pus! Skilpaddekatter er så vakre!

Hvordan fikk dere slanket henne? Vi skulle nok ha slanket våre katter også, men jeg har dårlig erfaring med slankefôr. De gangene jeg har forsøkt det tidligere så har det ikke blitt spist, og det av en katt som eller har spist alt av kattefôr uavhengig av smakstype og merke. (Nå var det en annen katt en de jeg har nå, så får forsøke igjen).

Vil gjerne se de to andre også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De andre er nå kommet ut! ble litt kluss ;P

Det ble et strengt regime med mat 3 ganger om dagen, nøye oppmålt og veid! Det er det som har hjulpet her bare. Hun kunne nok fått mat 5 ganger til dagen også, men jeg vet selv at det har vi ikke mulighet til. Og være ufattelig streng på å ta bort maten når hun har gått fra skålen, og ikke gi henne mulighet til å stjele mat fra de andre (:

Hun maser veldig mye om mat når vi er på kjøkkenet da, og prøver ofte å gå til de andre kattene sine matskåler. Men vi har bare måttet være konsekvent med henne egentlig. Det går seint da, ufattelig seint. Men det er verdt det etterpå (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nydelige! :D

Jeg er også svak for Girion :wub: Han har meg rundt lillefingen :innocent:

Siste fosterpusen dro jo på fredag, og Girion lekte jo med han hele tiden, og var ikke så avhengig av meg lenger. Nå, når han har dratt så følger han etter meg igjen, og skal helst stå oppå meg og pote på meg og koser seg glugg ihjel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...