Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tre måneder gammel valp, en nydelig Chinese Crested Powder Puff. Han har aldri hatt noe problem med å ligge i bur. Han sover gjerne i bur om natta og kan godt ligge med lukket bur mens vi for eksempel spiser eller gjør noe annet, -så lenge vi er i nærheten. Vi har øvd en del på alenetrening, både ved å begynne med at vi er i rommet og ta det gradvis. Vi har filma han mens vi har vært borte, og derfor vet vi hva han driver med. Som sagt går det kjempe bra mens vi er i rommet. Vi har tatt det gradvis og kun litt og litt av gangen. Vi går alltid en god tur før vi legger han i buret, sånn at han er sliten. Det vi har sett er at han alltid sovner med engang, men når han våkner så piper, hyler og uler han intenst. Vi har prøvd både i bur og løst, og det er like ille hver gang, så det er ikke på grunn av buret.. Er det noen som har noen tips? Jeg vet han er veldig ung ennå, og at det tar tid. Men det forbedrer seg ikke i det hele tatt, han skriker og hyler like ille hver gang med en gang han våkner og skjønner at han er alene. Vi bruker forresten en kommando når vi går, for at han skal lære seg at da skal han være alene en stund. Og vi går selvfølgelig ikke inn til han når han piper, men venter til han blir stille.

Dette ble veldig langt, men håper noen gidder å ta seg tid til å lese gjennom og svare :)

Skrevet

Får han med seg at dere går, eller har han sovnet alt? Jeg kan gå fra min trøtt (han er 5 mnd), men om han sover og våkner uten at han vet hvor folk er, det er litt verre.

Skrevet

Han får med seg at vi går. Vi ser han i øynene, sier kommandoen og går. Noen ganger klynker han litt med engang vi går, for så å legge seg til å sove, andre ganger ser han bare etter oss før han legger seg og sovner. Det virker ikke som om han syns det er ille at vi går, men det er det å våkne opp alene som er problemet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...