Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tre måneder gammel valp, en nydelig Chinese Crested Powder Puff. Han har aldri hatt noe problem med å ligge i bur. Han sover gjerne i bur om natta og kan godt ligge med lukket bur mens vi for eksempel spiser eller gjør noe annet, -så lenge vi er i nærheten. Vi har øvd en del på alenetrening, både ved å begynne med at vi er i rommet og ta det gradvis. Vi har filma han mens vi har vært borte, og derfor vet vi hva han driver med. Som sagt går det kjempe bra mens vi er i rommet. Vi har tatt det gradvis og kun litt og litt av gangen. Vi går alltid en god tur før vi legger han i buret, sånn at han er sliten. Det vi har sett er at han alltid sovner med engang, men når han våkner så piper, hyler og uler han intenst. Vi har prøvd både i bur og løst, og det er like ille hver gang, så det er ikke på grunn av buret.. Er det noen som har noen tips? Jeg vet han er veldig ung ennå, og at det tar tid. Men det forbedrer seg ikke i det hele tatt, han skriker og hyler like ille hver gang med en gang han våkner og skjønner at han er alene. Vi bruker forresten en kommando når vi går, for at han skal lære seg at da skal han være alene en stund. Og vi går selvfølgelig ikke inn til han når han piper, men venter til han blir stille.

Dette ble veldig langt, men håper noen gidder å ta seg tid til å lese gjennom og svare :)

Skrevet

Får han med seg at dere går, eller har han sovnet alt? Jeg kan gå fra min trøtt (han er 5 mnd), men om han sover og våkner uten at han vet hvor folk er, det er litt verre.

Skrevet

Han får med seg at vi går. Vi ser han i øynene, sier kommandoen og går. Noen ganger klynker han litt med engang vi går, for så å legge seg til å sove, andre ganger ser han bare etter oss før han legger seg og sovner. Det virker ikke som om han syns det er ille at vi går, men det er det å våkne opp alene som er problemet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...