Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med søvn etter operasjon


Recommended Posts

Hei, min lille hund på 7 mnd ble operert i går pga navlebrokk. Hun sov hele dagen etter narkosen, men våknet til på kvelden. Og etter det sovner hun ikke igjen. Jeg ser at hun er trøtt og holder på å sovne, men like før hun sovner så spretter hun opp og begynner å klynke og pipe. Ser ut som hun liksom ikke vil ligge, siden hun sitter hele tiden, og når hun da nesten sovner og faller sammen, da er det hun spretter opp, nesten i panikk. Har aldri før hatt noe problem med at hun ikke vil sove om natten. Så jeg lurer på om dette kan være en ettervirkning av narkosen (leste noe om at hunder kan bli urolige og "sutrete" natten etter narkose), eller om det er at hun har så vondt i operasjonssåret at hun ikke kan ligge? Burde jeg i såfall kontakte veterinæren, er det normalt at de har så vondt?

Virker også som hun er litt "redd" for den kragen, hun spretter i været hvis hun kommer borti en pute eller noe med den, og er veldig skvetten, noe hun vanligvis ikke er.

I tillegg har hun veldig diare, og gjør fra seg inne, noe hun ikke har gjort på kjempelenge. Kan det være en ettervirkning av narkosen også?

Hun har ikke spist noe, har prøvd flere ganger å få i henne vann, men det vil hun heller ikke ha.

Har brukt natten på å vaske gulv og prøve å få min lille til å sove, hehe. Blir morsomt når jeg skal på jobb klokken 8 ;p

Som dere skjønner så har jeg ikke så veldig mye erfaring med det her, og jeg blir så bekymret. Kontakter nok veterinær i morgen uansett hvis det fortsetter sånn her, men vil bare høre deres erfaringer med slike operasjoner og hva dere tror.

Takk for svar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit med nyoperert hund. Håper operasjonen var vellykket og at hunden får det bedre fort.

Det kan være en eller flere av de grunnene du skrev som gjør at hunden din er urolig. Jeg regner med at hunden både har fått narkosemidler, smertestillende og antibiotika. Alle disse tingene, samt stress, kan gi diare.

Ekstra mykt underlag, oppblåsbar krage fremfor den klassiske lampeskjermen, at du opptrer rolig, smertelindring, Zoolac er noen tips som kanskje kan være til hjelp. Siden hun er nyoperert og urolig, så håper jeg hunden har hundepass når du drar på jobb. At hunden ikke spiser eller drikker en kort tid etter operasjoner er ikke uvanlig så vidt jeg vet.

Du kan fint ringe veterinæren i morgen tidlig og fortelle. De vet jo aller best i forhold til operasjonen, reaksjon og forhåpentligvis de beste tiltakene videre. Bekymrer du deg for noe vedrørende hunden, så er det mer enn grunn nok bare det.

God bedring videre til hunden din. Jeg håper det ordner seg raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...