Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt flere omplasseringshunder og egentlig ikke angret på noen av de. Det var en som ga meg endel mer utfordringer enn jeg regnet med, men han lærte meg også vanvittig mye og ga meg mange fine stunder.

Det viktigste for meg er å styre unna det genetiske. En engstelig hund er stort sett engstelig av natur. Den har ikke "bare hatt det vondt". Mentale brister kan vise seg i skuddredsler, seperasjonsangst, hundeaggresjon osv. Alt annet kan "fikses". Det hjelper ikke om bikkja går fint i bånd hvis den har nerver som påvirker hverdagen. Nerver er verre å få gjort noe med enn lydighet.

  • Like 1
Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Skrevet

Sier meg enig med Loke. Jeg har verdens søteste, snilleste og gladeste omplasseringshund. Men hun er engstelig av natur, og spesielt skudd/lydredsel og tidvise alene-hjemme problemer gjør hverdagen utfordrende.

Å trene inn enkle øvelser som sitt, dekk, bli osv (hun kunne ingen fra før) og jobbe bort småting som jakt på joggere og syklister var ganske enkelt. Å trene vekk redsler er en helt annen sak...

Jeg tror likevel det blir omplasseringshund neste gang også, men da skal jeg gjøre forarbeidet mye bedre og styre unna hunder med dårlige nerver.

Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Skrevet

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Har snakket med oppdrettere, så langt ikke noe hell. Men vi fortsetter og prøve :)

Skrevet

Vi har fått tre omplasseringshunder. To nervevrak av noen Tollere fra en oppdretter for mange år siden, mor og datter, som kom litt uavhengig av hverandre og ble fordi vi ble så glade i dem. De ble til slutt noen vidunderlige familiemedlemmer begge to, og jeg har den yngste å takke for alt jeg kan om hund. Den eldste lever fremdeles. Hun har fortsatt sine diller, men er en god, gammel dame. Men jeg vil ikke anbefale det hundelivet vi har hatt for noen.

Den siste er min lille Phaléne, som er helt fantastisk. Vi møttes, forelsket oss, og vips - hun var min. Det var liksom ingen tvil, alle så at vi hørte sammen. Hun fikk jeg gjennom privat omplassering, og jeg har hatt god kontakt med tidligere eier i ettertid, og fått vite alt jeg ønsker. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle henne en venninne. Men selv om ikke alle er så heldige, vil jeg av egen erfaring anbefale privat omplassering fremfor type FOD-gården. Da har du iallefall muligheten til å stille de spørsmålene du ønsker :)

Skrevet

Jeg har tatt i mot en omplasseringshund, han var helt topp. Selvsagt er det alltid noen små oppdragelsesting som man kanskje ville gjort annerledes, og som man derfor fikser for å få hunden slik man liker den, men han hadde ingen problemer med noe. Har også omplassert en hund, rett og slett pga mangel på kjemi mellom meg og hunden. Ny eier synes det er den beste hunden i hele verden, og jeg har fått bare positive tilbakemeldinger. Jeg har mao bare god erfaring med omplassering.

Så lenge den som omplasserer er ærlig om hunden, så kan man jo vite litt hva slags hund man får. Dessverre er jo ikke alle det siden en del bare ønsker å bli kvitt dyret fortest mulig el. Problemet er at det nytter jo heller ikke å bare treffe hunden, siden du bare får se litt av den. Da vi tok i mot vår omplasseringshund, så hadde vi ei prøvetid på 14 dager mener jeg å huske, det tror jeg kan være greit å ha, så ser man iallefall litt mer. Selv om det tok faktisk en måned før vår hund virkelig hadde vist hvem han var.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...