Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig separasjonsangst?


Recommended Posts

Skrevet

Valpen vår har blitt 14 uker og vi begynte så smått med hjemme-alene-trening for noen uker siden. Vi har tatt det sakte, og fram til i går hadde jeg gått ut på gangen i blokka og stått der et par minutter, og en gang tok jeg heisen ned og sjekket postkassa uten ham. Så det lengste han har vært helt alene er vel 3 minutter. Når jeg går fra ham bruker jeg å gi ham noe å holde på med, f.eks. litt tørrfor i ei flaske eller en kong med noe godt, og da går det som følger: "Oi, jeg får noe godt, hva kan det væ... Herregud, du går!!" og så løper han mot døra som jeg lukker bak meg. Jeg tror han er stille når jeg er borte, men når jeg kommer igjen står han i gangen. Jeg har tenkt at han blir vel vant til at vi kommer igjen hver gang vi går, og at det sikkert går seg til.

Okei, til poenget: I går skulle jeg dra og trene. Jeg, samboer og valp går ut, så kommer jeg på at jeg har glemt ipoden, så jeg går fra dem og går inn igjen. Da var han ikke så opptatt av å følge etter meg. De venta ute, jeg kom ut igjen, gikk kort bort til dem og sa et setning eller to og gikk avgårde. Da reagerte han voldsomt. Klynka, begynte å bjeffe, dro i båndet og ville følge etter. Jeg bare gikk videre, samboeren min tok han med seg andre veien og lata som ingenting, og han fortsatte å klynke og pipe. De gikk litt ute, mens han peip. Så kom de etter hvert inn igjen, og han fortsatte å pipe og lete etter meg. Han virka veldig stressa, klarte ikke å roe seg, så samboeren satt stille en halvtime fordi han ble stressa av at hun flyttet på seg. Han la seg etter hvert på balkongen, men kom inn igjen innimellom for å si pip. Det er ikke som om dette er første gangen en av oss går fra ham, det gjør vi hver dag, men kanskje det at jeg på en måte gikk fra ham to ganger på kort tid gjorde ham stressa. I tillegg er han mer vant til at samboeren går enn at jeg går, så kanskje det er noe der også.

Etter dette har han vært som da vi fikk ham igjen - hvis en av oss reiser oss opp følger han etter, han vil ikke ligge alene på balkongen, han legger seg sånn at han ser oss begge hvis vi er i forskjellige rom, legger seg utenfor dodøra hvis en av oss er på do... Han er tydeligvis veldig opptatt av å passe på at menneskene ikke går sin vei, for de kan plutselig finne på å bare bli borte. At vi alltid kommer igjen virker det ikke som han har skjønt enda...

Nå skulle vi liksom begynt å trene mer på å være alene, men nå har han plutselig blitt utrygg igjen. Det her er veldig rart, for han virker som en veldig trygg valp, som kan finne på å gå ganske langt unna oss for å utforske, og han blir veldig sjelden redd for ting. Men at menneskene hans blir borte, det er kjempefarlig. Nå vet vi ikke hvordan vi skal fortsette hjemme-alene-treninga uten at han blir enda mer utrygg. Er det noen som har noen tips til oss? Det virker som alle andre har sååå trygge valper som ikke har noe problem med å være alene hjemme omtrent fra de kommer i hus...

Skrevet

Valper kan ha perioder hvor ting plutselig blir skummelt ("spøkelsesperioder"). Jeg ville ikke stresset noe med det, men ikke gi den noe oppmerksomhet for å dilte. Gi den kos og oppmerksomhet når den ligger rolig på plassen sin.

Ene hunden vår hadde en greie som valp med å hyle litt hvis en av oss gikk bort, slik som episoden med du forteller da du hentet ipoden og skulle på trening. Dette gikk over av seg selv, vi har i hvert fall ikke trent noe på det, og denne hunden har aldri slitt med seperasjonsangst senere.

Jeg ville fortsatt med hjemme alene-trening, og som sagt ikke gitt oppmerksomhet når valpen dilter etter dere inne. Jeg tror ikke det er uvanlig at man av og til må begynne litt forfra igjen med slik trening. Ikke stress, gjør bare vondt verre, tror jeg.

Skrevet

Spøkelsesperioder - at ikke vi kom på det selv! Vi blir så bekymra vofseeiere at rasjonell tenkning går ut vinduet når det skjer noe ;) Godt å høre at hunden din ikke har separasjonsangst nå!

Vi prøver å være veldig rolige, ignorere piping og bare gjøre alt som normalt, så jeg tror ikke vi stresser ham opp mer... Det er bare slitsomt å ikke kunne flytte seg litt i sofaen uten at han må reise seg opp og sjekke om vi har tenkt å bli borte. De første dagene vi hadde ham lå han klint inntil oss hvor enn vi var, men så begynte han å finne egne steder å ligge og gjøre sin egen greie, og nå er vi tilbake til klint inntil oss. Det er hyggelig, det, altså, men vi vil jo at han skal kunne slappe av og føle seg trygg i eget hjem :)

Skrevet

Start inne. Når han fotfølger dere så stopp han, be han om og legge seg og bli der.

Grunnen til at han står i gangen og venter kan være nettopp fordi dere har vært ute så kort. Han ser jo ingen grunn til og gå og legge seg, du kommer jo inn igjen om litt så han står og venter.

Det er forskjellige måter og gjøre det på, min måte er og gå en tur så de er slitne, putt dem inn og gå ifra. Da ligger de stort sett og sover når jeg kommer hjem en halvtime/time etterpå. Og ta det rolig er en ting, men ikke ta det for rolig, da tror jeg du bare skaper problemer for deg selv og hunden. Det må liksom være litt fremgang, ellers blir du stående fast på 3 minutter. Og det og gå, kommetilbake og gå igjen er værre, og noe jeg ville unngått så tidlig i treningen.

Skrevet

Enig i at det kan være lurt å lære valpen å gå på plassen sin. Jeg gjorde dette med hund nummer to, som kom til oss da han var to og ikke var veldig glad i å være alene (er fortsatt ikke glad i å være alene, men det fungerer helt fint når han er sammen med den andre hunden – det er når han er helt alene at han stresser litt). Jeg har noen enkle regler med han: Jeg gir ikke oppmerksomhet 15 min før jeg går og 15 minutter etter jeg kommer hjem. Følger han etter meg til utgangen, ber jeg han gå på plassen sin (kommando som er godt lært inn, og som jeg også bruker i flere situasjoner). Han blir overglad når jeg kommer hjem, men jeg gir ingen oppmerksomhet for dette, målet er at det ikke skal være noe sak at vi går ut og inn av leiligheten, og at vi er borte en stund. Vår første ligger på plassen sin når vi kommer hjem, og ligger der til vi går bort til han. Han har aldri hatt vane for å gi oss noen stor velkomstkomité, og det syns jeg er bare supert. Vår andre kommer gjerne flygende med to poter i magehøyde, og det er mindre supert...

Skrevet

Vi gir valpen "alenetid" når vi er hjemme. Dvs at vi tenker litt som at verden dreier seg ikke bare om henne og hun må tåle å holde på på egenhånd selv om vi er der.

Da overser vi henne og driver med vårt. Gjør dagligdagse ting som må gjøres.

Nå er hun bare 12 uker, mulig vi er sløve men vi har ikke begynt vevisst trening på å være alene hjemme. Noe vi kanskje burde.

I dag dro jeg faktisk fra henne, jeg måtte på butikken. Med brukket rygg kan jeg ikke løfte henne alene inn i bilen så jeg hadde ikke noe valg enn å bare dra. Hun dør jo ikke liksom, de 10 min jeg er borte.

Det gikk overraskende bra. Hun lå ved døren og slaffet da jeg dro og hun lå ved døren og slaffet da jeg kom hjem. Nå skal det sies at hun er en uredd og tøff frøken som er en selvstendig sjel i veldig mye og mangt. Kanskje vi slipper lett unna med akene hjemme-trening...

Jeg har også litt tro på dette med tiden du er borte. Hunden rekker knapt å innse at den er alene før du kommer tilbake? Øke tiden litt og også overse valpen inne i perioder på dagen? Litt sutring og gråting i starten må dere nok kanskje regne med, men overhør og overse så den lærer seg til at det ikke bestandig hjelper å grine seg til viljen sin:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...