Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker.

Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret?

om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv.

Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det.

etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen.

Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

Skrevet

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Skrevet

Jeg trener ikke på sånt. De får være i fred når de spiser, jeg tuller ikke med hverken mat eller bein de har fått, og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta fra de whatever om jeg trenger det - og jeg kan godt bytte med en godbit eller lignende, men har jeg ikke det tilgjengelig så tar jeg fra de hva det nå enn er jeg må ta fra de uten å tenke på at det kan bli problematisk.

Skrevet

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.
men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg tør svare, jeg får vel hodet hugget tvert av...

Vi er strenge på dette med ressursforsvar. Hos oss skal vi kunne ta fra hunden det den har når VI ønsker det, ikke hunden. Det er ikke hunden som bestemmer over oss, det er faktisk vi som bestemmer over hunden.

Nå er det ikke sånn at når bikkja har fått noe godt å tygge på så skal vi bort og ta det fra henne igjen, eller at hun skal klappes og koses når hun spiser. Da får hun være i fred med sitt. Men det hender at man må ta det bort av ulike årsaker, og da skal hunden gi det fra seg uten å true.

Nå er ikke vår hund eiesyk på leker, tepper, ting og tang, men det har skjedd et par ganger at hun har knurret og glefset etter mannen når han har måttet ta fra henne noe hun har fått p spise på. Sånn type vi må dra av gårde nå og hunden skal være med.

Vi går bestemt bort til henne og tar det hun har i munnen. De par gangene hun har knurret og glefset så har vi gitt klar og tydelig beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Også tror jeg det har mye å si hvordan du tilnærmer deg hunden. Er du usikker og redd for å bli bitt, så merker de det så utrolig fort og utnytter situasjonen. Er du derimot bestemt og målbevisst og tar det som en selvfølge at du skal få det du vil ha, da er de også mer inneforstått med at her nytter det ikke å prøve seg.

  • Like 1
Skrevet

Får ikke lov til? Det er ikke et tema her i huset at jeg ikke får lov til noe av hundene altså. Mitt hus, mine ting, mine hunder, mine avgjørelser. Jeg veit det, og da veit hundene det også.

Det jeg prøvde å si, var at når jeg gir noe til hundene, så får de beholde det til de har spist det opp. Jeg gir de ikke et kjøttbein bare for å ta fra de det noen minutter senere, da er det ikke noe rart de får ressursforsvar. Hvis jeg gir deg en sjokolade, du spiser opp halvparten av den, jeg kommer og tar den fra deg, du får den igjen, jeg tar den fra deg igjen - gi det nok repetisjoner, hva lærer du da? At jeg tar sjokoladen din, ikke sant.. Det er ikke det du vil at hunden din skal lære. Du vil at den skal lære at det ikke er et problem å spise noe i nærheten av deg.

Hvis dette er et problem, så ville jeg heller gitt hunden noe bedre hver gang jeg var i nærheten i en periode. Hvis den har fått et margbein, gi den en pølsebit i det du går forbi mens den får beholde margbeinet. Når den spiser mat, gi den en pølsebit i matskåla når du går forbi. Da snur du forventningene om at du stjeler maten til at du kommer med noe som er bedre.

Hvis de passer på tepper.. Tja.. Jeg hadde kanskje vært slem nok til å nappe tak i teppet så de trilla seg en runde jeg da :P Men det blir noe av det samme her. Hvis du må gjøre noe med teppe, lokk hunden unna med f.eks en pølsebit eller et margbein et annet sted, sånn at h*n må flytte seg.

En hund med ressursforsvar er usikker og er villig til å ta opp kampen. Jo mer kamp du gjør ut av det, jo verre blir ressursforsvaret. Spar kampene til da det er nødvendig, som f.eks hvis de har klart å stjele kyllingvinge-restene fra søpla, da er det greit å kunne ta noe i fra hunden, ikke sant? Mine hunder er ikke vant til at jeg tar fra de mat, de er vant til at de får beholde den selv, så de har ingen grunn til å forsvare maten sin, og de har ingen grunn til å kaste innpå maten bare fordi jeg er i nærheten. Snarere tvert i mot, de veit at det kan vanke mer mat/bedre mat når jeg kommer. Men den dagen jeg ta noe fra dem, da bare gjør jeg det. Uten å tvile, uten å være redd for å bli bitt, uten å bry meg noe om at de ikke vil at jeg skal ta fra de maten. Jeg bare gjør det, fordi jeg . Og bare når jeg må.

Skrevet

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.

men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Bruk kobbel på hunden alltid, så kan du fjerne hunden fra det du vil ha den bort fra. Uten om og men. Skryt når den gjør som du vil, og prøv og ignorere surmuling, så langt det lar seg gjøre. Flytt den rundt fra teppe til teppe (etter kobbelet) og bytt leker hyppig, så blir det fort en vane. Skryt masse masse, når den er gjør som du ønsker, også fortsett.

Har den ting i munnen i utgangspunktet så gå frem med bytting. Hvis man har en hund som allerede har bygget opp et ganske sterkt ressursforsvar, så hjelper i alle fall kjefting og lignende lite. Det kan øke frekvensen av aggresjon hos hunden ytterligere. Bare vær sta, ikke gi deg før du oppnår det du ønsket, da du satte i gang liksom. Å være staere enn hunden kan være slitsomt under trening, men lønnsomt på sikt. Det er vanskelig å gi tips over nett, men dette er i alle fall noe á la det jeg ville gjort med ressursforsvar.

Skrevet

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer.

da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke.
Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. :P men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt..
så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også..

mange gode forslag. takk takk :D

  • Like 1
Skrevet

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

  • Like 1
Skrevet

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre.

Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom :lol::P Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...