Gå til innhold
Hundesonen.no

minimere resursforsvar!


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker.

Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret?

om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv.

Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det.

etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen.

Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke på sånt. De får være i fred når de spiser, jeg tuller ikke med hverken mat eller bein de har fått, og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta fra de whatever om jeg trenger det - og jeg kan godt bytte med en godbit eller lignende, men har jeg ikke det tilgjengelig så tar jeg fra de hva det nå enn er jeg må ta fra de uten å tenke på at det kan bli problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.
men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg tør svare, jeg får vel hodet hugget tvert av...

Vi er strenge på dette med ressursforsvar. Hos oss skal vi kunne ta fra hunden det den har når VI ønsker det, ikke hunden. Det er ikke hunden som bestemmer over oss, det er faktisk vi som bestemmer over hunden.

Nå er det ikke sånn at når bikkja har fått noe godt å tygge på så skal vi bort og ta det fra henne igjen, eller at hun skal klappes og koses når hun spiser. Da får hun være i fred med sitt. Men det hender at man må ta det bort av ulike årsaker, og da skal hunden gi det fra seg uten å true.

Nå er ikke vår hund eiesyk på leker, tepper, ting og tang, men det har skjedd et par ganger at hun har knurret og glefset etter mannen når han har måttet ta fra henne noe hun har fått p spise på. Sånn type vi må dra av gårde nå og hunden skal være med.

Vi går bestemt bort til henne og tar det hun har i munnen. De par gangene hun har knurret og glefset så har vi gitt klar og tydelig beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Også tror jeg det har mye å si hvordan du tilnærmer deg hunden. Er du usikker og redd for å bli bitt, så merker de det så utrolig fort og utnytter situasjonen. Er du derimot bestemt og målbevisst og tar det som en selvfølge at du skal få det du vil ha, da er de også mer inneforstått med at her nytter det ikke å prøve seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke lov til? Det er ikke et tema her i huset at jeg ikke får lov til noe av hundene altså. Mitt hus, mine ting, mine hunder, mine avgjørelser. Jeg veit det, og da veit hundene det også.

Det jeg prøvde å si, var at når jeg gir noe til hundene, så får de beholde det til de har spist det opp. Jeg gir de ikke et kjøttbein bare for å ta fra de det noen minutter senere, da er det ikke noe rart de får ressursforsvar. Hvis jeg gir deg en sjokolade, du spiser opp halvparten av den, jeg kommer og tar den fra deg, du får den igjen, jeg tar den fra deg igjen - gi det nok repetisjoner, hva lærer du da? At jeg tar sjokoladen din, ikke sant.. Det er ikke det du vil at hunden din skal lære. Du vil at den skal lære at det ikke er et problem å spise noe i nærheten av deg.

Hvis dette er et problem, så ville jeg heller gitt hunden noe bedre hver gang jeg var i nærheten i en periode. Hvis den har fått et margbein, gi den en pølsebit i det du går forbi mens den får beholde margbeinet. Når den spiser mat, gi den en pølsebit i matskåla når du går forbi. Da snur du forventningene om at du stjeler maten til at du kommer med noe som er bedre.

Hvis de passer på tepper.. Tja.. Jeg hadde kanskje vært slem nok til å nappe tak i teppet så de trilla seg en runde jeg da :P Men det blir noe av det samme her. Hvis du må gjøre noe med teppe, lokk hunden unna med f.eks en pølsebit eller et margbein et annet sted, sånn at h*n må flytte seg.

En hund med ressursforsvar er usikker og er villig til å ta opp kampen. Jo mer kamp du gjør ut av det, jo verre blir ressursforsvaret. Spar kampene til da det er nødvendig, som f.eks hvis de har klart å stjele kyllingvinge-restene fra søpla, da er det greit å kunne ta noe i fra hunden, ikke sant? Mine hunder er ikke vant til at jeg tar fra de mat, de er vant til at de får beholde den selv, så de har ingen grunn til å forsvare maten sin, og de har ingen grunn til å kaste innpå maten bare fordi jeg er i nærheten. Snarere tvert i mot, de veit at det kan vanke mer mat/bedre mat når jeg kommer. Men den dagen jeg ta noe fra dem, da bare gjør jeg det. Uten å tvile, uten å være redd for å bli bitt, uten å bry meg noe om at de ikke vil at jeg skal ta fra de maten. Jeg bare gjør det, fordi jeg . Og bare når jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.

men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Bruk kobbel på hunden alltid, så kan du fjerne hunden fra det du vil ha den bort fra. Uten om og men. Skryt når den gjør som du vil, og prøv og ignorere surmuling, så langt det lar seg gjøre. Flytt den rundt fra teppe til teppe (etter kobbelet) og bytt leker hyppig, så blir det fort en vane. Skryt masse masse, når den er gjør som du ønsker, også fortsett.

Har den ting i munnen i utgangspunktet så gå frem med bytting. Hvis man har en hund som allerede har bygget opp et ganske sterkt ressursforsvar, så hjelper i alle fall kjefting og lignende lite. Det kan øke frekvensen av aggresjon hos hunden ytterligere. Bare vær sta, ikke gi deg før du oppnår det du ønsket, da du satte i gang liksom. Å være staere enn hunden kan være slitsomt under trening, men lønnsomt på sikt. Det er vanskelig å gi tips over nett, men dette er i alle fall noe á la det jeg ville gjort med ressursforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer.

da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke.
Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. :P men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt..
så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også..

mange gode forslag. takk takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre.

Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom :lol::P Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...