Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til trygghet i bil


ToneS
 Share

Recommended Posts

Bare lurer på om det er noen som har tips angående hund og bilkjøring?

Maja har alltid elsket å kjøre bil så jeg har ikke tenkt på at det kan være et problem en gang, før jeg fikk Milla. Her snakker vi megastress og jeg vil tippe at hun er ganske redd. Har jobbet mye med det, så vi er på det nivået der hun vil være med inn i bilen og hopper inn av seg selv (dog litt nølende i blandt). Men selve bilturen er for henne et mareritt. Hun graver i teppene og spiser av de (det er hull i teppene og når det kommer ut rød fleece den andre enden så skjønner jeg hva som har skjedd...) Står som en stokk og skjelver og puster og peser. Med en gang jeg stopper motoren på bilen piper hun, som om hun er redd for at jeg skal glemme at hun er i bilen. Har hatt henne fremme i passasjersetet en gang (i bur) for å følge litt med henne. Dette var en 3 timers kjøretur. Hun startet slik jeg skrev, etterhvert ble hun sliten og "la seg ned", ikke avslappende, men helt stiv som en stokk og klar til å sprette opp igjen. Store øyne, ører bakover osv.

Hva kan jeg gjøre? Får så vondt av henne. Mindre bur? Jeg har tenkt å kjøpe inn slik antiskli som man har under teppene. Har en versjon av dette nå, men det bare graver hun opp. Skal jeg fylle buret med tepper osv slik at det ikke blir så glatt? (Da må jeg ha mange, hun graver og graver) Skal jeg fjerne alt av tepper? Blir det ikke veldig ubehagelig og glatt for henne da? Jeg er ikke sikker på slik antiskli heller, hun bare graver det bakover og står på det glatte burunderlaget. Jeg kan nesten ikke lime det fast heller, hvis hun har et uhell da så må jeg kaste buret. Hun gjør sjeldent ifra seg i buret, men det hender en sjelden gang.

Noen som har noen tips? Er ganske frustrert :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Det er ikke bare bare altså, har prøvd det. Hun blokkerer alt med en gang vi er i bilen, tilogmed før jeg har startet. Godbiter er det i allefall ikke noe vits i, spiser ikke pølser eller noe når hun er i bilen. Vi bruker egentlig ikke bur i andre situasjoner, men når vi har gjort det er det helt ok (tog f.eks.) hun elsker ikke buret men det er greit. Takk for tips uansett, jeg kan prøve litt slik igjen :)

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Hvordan sjekker jeg det? Veterinæren?

Uten bur, i gulvet fremme ved passasjersetet er hun någenlunde lik. Har funnet ut at det er ganske farlig å ha henne løs slik, hun spretter jo overalt.. Da må jeg ha noen til å sitte ved siden av henne. Hun puster og peser da også, men ikke like ille mener jeg. Hadde henne på fanget selv en gang (ikke jeg som kjørte!), det er vel eneste gangen hun har vært helt rolig i bilen. Sovnet nesten, men så var hun inni genseren min også da. Tror fremdeles at godbiter ikke hadde funket da. Jeg kjører alltid med hundene i bur, med mindre jeg har glemt buret eller lignende. Tror du kanskje slik hundesetebelte kunne vært noe? Er ikke det veldig farlig for hundene ved evnt. kresj? Tog og buss takler hun godt. Ligger enten på fanget mitt eller ved fotene mine og sover.

Så vidt jeg vet er det ikke noe forskjell på om hun er sliten eller ikke. Etter en lang tur og vi skal kjøre hjem vil hun gjerne inn i bilen, men blir like ille med en gang hun er i bilen. Prøver å bare kjøre når vi skal på tur, eller finne på noe morsomt, slik at hun forbinder bilen med at nå skjer det noe, men virker ikke som om det har funket helt...

Ignorering ved stopp av bil skal jeg gjøre :) Takk for gode tips!

Vet ikke om det spiller noen rolle, men jeg kjører ikke som en villmann og tar krappe svinger osv. Spiller heller ikke høy musikk når hundene er i bilen.

Så lenge jeg har hatt henne har hun vært slik med bilkjøring, men det hører kanskje med til historien at vi ble vi påkjørt fra siden i januar i år. Den siden hun satt i bur på. Krasjet var så hardt at buret hennes spratt opp og bilen var ukjørelig etterpå. Ikke uventet ble hun værre etter det, eller tilbake til scratch igjen. Hun ble ikke skadet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Takk! Det skal prøves :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Ja, det er sant. Kommer til å ta kontakt med veterinær asap angående bilsyketabletter.

Hun ser ingenting, eller hun ser rett i veggen. Tror ikke jeg har mulighet til å "bygge opp" buret hennes heller, slik at hun ser ut vinduet. Da må jeg virkelig stable.

DAP kan jeg også prøve ja! Hun har jo funket veldig godt på det tidligere (nyttårsaften). Tror dere det blir for mye med DAP og bilsyketabletter samtidig?

Har også prøvd å ha hundene i det samme buret. Det funket ikke. Maja klikket på Milla som ville ligge oppå henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg er så lykkelig! Vi er definitivt på rett vei med bilselen! Dro til vet, han anbefalte ikke slike bilsyketabletter til å begynne med, men vi kjøpte DAP og fikk beroligende tabletter til lengre kjøreturer. Så dro jeg til dyrebutikken og kjøpte et helt nytt pledd, som kun er hennes og kun skal brukes i bilen, og ei sele. Tok den som så mest behagelig ut, uten at jeg vet noe som helst om bilseler. Vi tok oss en liten kjøretur på 5 minutter og gikk oss en tur i fjæra. Når hun kom inn i bilen la hun seg ned og slappet av med en gang :D Men så startet jeg bilen og da ble hun mer skeptisk, satte seg opp og skalv litt og pustet og peste. Men jeg så at det fremdeles var stor forskjell på om hun hadde vært i buret sitt. På vei hjem derimot lå hun hele turen og stresset ikke med å ut av bilen. Vi er jo ikke helt i mål enda, hun skal sakte men sikkert flyttes til et baksete og vi skal ha lengre kjøreturer enn 5 minutter, men dette er i rett retning og det gjør meg så glad :ahappy:

Milla (snart): "I got 99 problems but cars ain't one!"

2013-08-27151216_zps12149c58.jpg

2013-08-27151117_zps4adbc393.jpg

edit: Glemte å si tusen takk for gode tips :flowers:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...