Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare lurer på om det er noen som har tips angående hund og bilkjøring?

Maja har alltid elsket å kjøre bil så jeg har ikke tenkt på at det kan være et problem en gang, før jeg fikk Milla. Her snakker vi megastress og jeg vil tippe at hun er ganske redd. Har jobbet mye med det, så vi er på det nivået der hun vil være med inn i bilen og hopper inn av seg selv (dog litt nølende i blandt). Men selve bilturen er for henne et mareritt. Hun graver i teppene og spiser av de (det er hull i teppene og når det kommer ut rød fleece den andre enden så skjønner jeg hva som har skjedd...) Står som en stokk og skjelver og puster og peser. Med en gang jeg stopper motoren på bilen piper hun, som om hun er redd for at jeg skal glemme at hun er i bilen. Har hatt henne fremme i passasjersetet en gang (i bur) for å følge litt med henne. Dette var en 3 timers kjøretur. Hun startet slik jeg skrev, etterhvert ble hun sliten og "la seg ned", ikke avslappende, men helt stiv som en stokk og klar til å sprette opp igjen. Store øyne, ører bakover osv.

Hva kan jeg gjøre? Får så vondt av henne. Mindre bur? Jeg har tenkt å kjøpe inn slik antiskli som man har under teppene. Har en versjon av dette nå, men det bare graver hun opp. Skal jeg fylle buret med tepper osv slik at det ikke blir så glatt? (Da må jeg ha mange, hun graver og graver) Skal jeg fjerne alt av tepper? Blir det ikke veldig ubehagelig og glatt for henne da? Jeg er ikke sikker på slik antiskli heller, hun bare graver det bakover og står på det glatte burunderlaget. Jeg kan nesten ikke lime det fast heller, hvis hun har et uhell da så må jeg kaste buret. Hun gjør sjeldent ifra seg i buret, men det hender en sjelden gang.

Noen som har noen tips? Er ganske frustrert :hmm:

Skrevet

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Skrevet

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Skrevet

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Det er ikke bare bare altså, har prøvd det. Hun blokkerer alt med en gang vi er i bilen, tilogmed før jeg har startet. Godbiter er det i allefall ikke noe vits i, spiser ikke pølser eller noe når hun er i bilen. Vi bruker egentlig ikke bur i andre situasjoner, men når vi har gjort det er det helt ok (tog f.eks.) hun elsker ikke buret men det er greit. Takk for tips uansett, jeg kan prøve litt slik igjen :)

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Hvordan sjekker jeg det? Veterinæren?

Uten bur, i gulvet fremme ved passasjersetet er hun någenlunde lik. Har funnet ut at det er ganske farlig å ha henne løs slik, hun spretter jo overalt.. Da må jeg ha noen til å sitte ved siden av henne. Hun puster og peser da også, men ikke like ille mener jeg. Hadde henne på fanget selv en gang (ikke jeg som kjørte!), det er vel eneste gangen hun har vært helt rolig i bilen. Sovnet nesten, men så var hun inni genseren min også da. Tror fremdeles at godbiter ikke hadde funket da. Jeg kjører alltid med hundene i bur, med mindre jeg har glemt buret eller lignende. Tror du kanskje slik hundesetebelte kunne vært noe? Er ikke det veldig farlig for hundene ved evnt. kresj? Tog og buss takler hun godt. Ligger enten på fanget mitt eller ved fotene mine og sover.

Så vidt jeg vet er det ikke noe forskjell på om hun er sliten eller ikke. Etter en lang tur og vi skal kjøre hjem vil hun gjerne inn i bilen, men blir like ille med en gang hun er i bilen. Prøver å bare kjøre når vi skal på tur, eller finne på noe morsomt, slik at hun forbinder bilen med at nå skjer det noe, men virker ikke som om det har funket helt...

Ignorering ved stopp av bil skal jeg gjøre :) Takk for gode tips!

Vet ikke om det spiller noen rolle, men jeg kjører ikke som en villmann og tar krappe svinger osv. Spiller heller ikke høy musikk når hundene er i bilen.

Så lenge jeg har hatt henne har hun vært slik med bilkjøring, men det hører kanskje med til historien at vi ble vi påkjørt fra siden i januar i år. Den siden hun satt i bur på. Krasjet var så hardt at buret hennes spratt opp og bilen var ukjørelig etterpå. Ikke uventet ble hun værre etter det, eller tilbake til scratch igjen. Hun ble ikke skadet.

Skrevet

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Skrevet

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Takk! Det skal prøves :)

Skrevet

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Skrevet

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Ja, det er sant. Kommer til å ta kontakt med veterinær asap angående bilsyketabletter.

Hun ser ingenting, eller hun ser rett i veggen. Tror ikke jeg har mulighet til å "bygge opp" buret hennes heller, slik at hun ser ut vinduet. Da må jeg virkelig stable.

DAP kan jeg også prøve ja! Hun har jo funket veldig godt på det tidligere (nyttårsaften). Tror dere det blir for mye med DAP og bilsyketabletter samtidig?

Har også prøvd å ha hundene i det samme buret. Det funket ikke. Maja klikket på Milla som ville ligge oppå henne.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg er så lykkelig! Vi er definitivt på rett vei med bilselen! Dro til vet, han anbefalte ikke slike bilsyketabletter til å begynne med, men vi kjøpte DAP og fikk beroligende tabletter til lengre kjøreturer. Så dro jeg til dyrebutikken og kjøpte et helt nytt pledd, som kun er hennes og kun skal brukes i bilen, og ei sele. Tok den som så mest behagelig ut, uten at jeg vet noe som helst om bilseler. Vi tok oss en liten kjøretur på 5 minutter og gikk oss en tur i fjæra. Når hun kom inn i bilen la hun seg ned og slappet av med en gang :D Men så startet jeg bilen og da ble hun mer skeptisk, satte seg opp og skalv litt og pustet og peste. Men jeg så at det fremdeles var stor forskjell på om hun hadde vært i buret sitt. På vei hjem derimot lå hun hele turen og stresset ikke med å ut av bilen. Vi er jo ikke helt i mål enda, hun skal sakte men sikkert flyttes til et baksete og vi skal ha lengre kjøreturer enn 5 minutter, men dette er i rett retning og det gjør meg så glad :ahappy:

Milla (snart): "I got 99 problems but cars ain't one!"

2013-08-27151216_zps12149c58.jpg

2013-08-27151117_zps4adbc393.jpg

edit: Glemte å si tusen takk for gode tips :flowers:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...