Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare lurer på om det er noen som har tips angående hund og bilkjøring?

Maja har alltid elsket å kjøre bil så jeg har ikke tenkt på at det kan være et problem en gang, før jeg fikk Milla. Her snakker vi megastress og jeg vil tippe at hun er ganske redd. Har jobbet mye med det, så vi er på det nivået der hun vil være med inn i bilen og hopper inn av seg selv (dog litt nølende i blandt). Men selve bilturen er for henne et mareritt. Hun graver i teppene og spiser av de (det er hull i teppene og når det kommer ut rød fleece den andre enden så skjønner jeg hva som har skjedd...) Står som en stokk og skjelver og puster og peser. Med en gang jeg stopper motoren på bilen piper hun, som om hun er redd for at jeg skal glemme at hun er i bilen. Har hatt henne fremme i passasjersetet en gang (i bur) for å følge litt med henne. Dette var en 3 timers kjøretur. Hun startet slik jeg skrev, etterhvert ble hun sliten og "la seg ned", ikke avslappende, men helt stiv som en stokk og klar til å sprette opp igjen. Store øyne, ører bakover osv.

Hva kan jeg gjøre? Får så vondt av henne. Mindre bur? Jeg har tenkt å kjøpe inn slik antiskli som man har under teppene. Har en versjon av dette nå, men det bare graver hun opp. Skal jeg fylle buret med tepper osv slik at det ikke blir så glatt? (Da må jeg ha mange, hun graver og graver) Skal jeg fjerne alt av tepper? Blir det ikke veldig ubehagelig og glatt for henne da? Jeg er ikke sikker på slik antiskli heller, hun bare graver det bakover og står på det glatte burunderlaget. Jeg kan nesten ikke lime det fast heller, hvis hun har et uhell da så må jeg kaste buret. Hun gjør sjeldent ifra seg i buret, men det hender en sjelden gang.

Noen som har noen tips? Er ganske frustrert :hmm:

Skrevet

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Skrevet

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Skrevet

Jeg ville startet med å ha henne i bur i bilen i et minutt om gangen. Slik som hjemme alene trening. Deretter kjøre korte korte turer, og ta henne ut i det sekundet hun er stille. Dersom det går bra så kan man øke lengdene. Virker for meg at hun er nervøs mens bilen er i gang og kjører, så drit i teppene og fokuser på å la henne få korte og positive bil-opplevelser. Legg gjerne igjen godbiter i buret som hun kan bruke litt tid på. Er hun vandt med bur i andre situasjoner?

Det er ikke bare bare altså, har prøvd det. Hun blokkerer alt med en gang vi er i bilen, tilogmed før jeg har startet. Godbiter er det i allefall ikke noe vits i, spiser ikke pølser eller noe når hun er i bilen. Vi bruker egentlig ikke bur i andre situasjoner, men når vi har gjort det er det helt ok (tog f.eks.) hun elsker ikke buret men det er greit. Takk for tips uansett, jeg kan prøve litt slik igjen :)

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit.

Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Hvordan sjekker jeg det? Veterinæren?

Uten bur, i gulvet fremme ved passasjersetet er hun någenlunde lik. Har funnet ut at det er ganske farlig å ha henne løs slik, hun spretter jo overalt.. Da må jeg ha noen til å sitte ved siden av henne. Hun puster og peser da også, men ikke like ille mener jeg. Hadde henne på fanget selv en gang (ikke jeg som kjørte!), det er vel eneste gangen hun har vært helt rolig i bilen. Sovnet nesten, men så var hun inni genseren min også da. Tror fremdeles at godbiter ikke hadde funket da. Jeg kjører alltid med hundene i bur, med mindre jeg har glemt buret eller lignende. Tror du kanskje slik hundesetebelte kunne vært noe? Er ikke det veldig farlig for hundene ved evnt. kresj? Tog og buss takler hun godt. Ligger enten på fanget mitt eller ved fotene mine og sover.

Så vidt jeg vet er det ikke noe forskjell på om hun er sliten eller ikke. Etter en lang tur og vi skal kjøre hjem vil hun gjerne inn i bilen, men blir like ille med en gang hun er i bilen. Prøver å bare kjøre når vi skal på tur, eller finne på noe morsomt, slik at hun forbinder bilen med at nå skjer det noe, men virker ikke som om det har funket helt...

Ignorering ved stopp av bil skal jeg gjøre :) Takk for gode tips!

Vet ikke om det spiller noen rolle, men jeg kjører ikke som en villmann og tar krappe svinger osv. Spiller heller ikke høy musikk når hundene er i bilen.

Så lenge jeg har hatt henne har hun vært slik med bilkjøring, men det hører kanskje med til historien at vi ble vi påkjørt fra siden i januar i år. Den siden hun satt i bur på. Krasjet var så hardt at buret hennes spratt opp og bilen var ukjørelig etterpå. Ikke uventet ble hun værre etter det, eller tilbake til scratch igjen. Hun ble ikke skadet.

Skrevet

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Skrevet

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Takk! Det skal prøves :)

Skrevet

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Skrevet

Jeg ville prøvd en runde med bilsyke-tabletter. Det blir nesten litt klassisk betinging i dette også, om de er veldig dårlige, ikke sant? For de veit de kommer til å bli dårlige, og blir dårlige fordi de pleier å bli dårlige. Hvis hun får en periode med bilkjøring der hun ikke blir dårlig, så vil hun forhåpentligvis slappe av litt mer.

Hvordan er utsikten hennes når du kjører? Ser hun ut, har hun ikke utsyn, veit du om det er noen forskjell?

Du kan også prøve med DAP (eller hva det heter nå), jeg mener du får en spray eller noe som du kan bruke på teppet hennes f.eks, så hun blir beroliget av det?

Ja, det er sant. Kommer til å ta kontakt med veterinær asap angående bilsyketabletter.

Hun ser ingenting, eller hun ser rett i veggen. Tror ikke jeg har mulighet til å "bygge opp" buret hennes heller, slik at hun ser ut vinduet. Da må jeg virkelig stable.

DAP kan jeg også prøve ja! Hun har jo funket veldig godt på det tidligere (nyttårsaften). Tror dere det blir for mye med DAP og bilsyketabletter samtidig?

Har også prøvd å ha hundene i det samme buret. Det funket ikke. Maja klikket på Milla som ville ligge oppå henne.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg er så lykkelig! Vi er definitivt på rett vei med bilselen! Dro til vet, han anbefalte ikke slike bilsyketabletter til å begynne med, men vi kjøpte DAP og fikk beroligende tabletter til lengre kjøreturer. Så dro jeg til dyrebutikken og kjøpte et helt nytt pledd, som kun er hennes og kun skal brukes i bilen, og ei sele. Tok den som så mest behagelig ut, uten at jeg vet noe som helst om bilseler. Vi tok oss en liten kjøretur på 5 minutter og gikk oss en tur i fjæra. Når hun kom inn i bilen la hun seg ned og slappet av med en gang :D Men så startet jeg bilen og da ble hun mer skeptisk, satte seg opp og skalv litt og pustet og peste. Men jeg så at det fremdeles var stor forskjell på om hun hadde vært i buret sitt. På vei hjem derimot lå hun hele turen og stresset ikke med å ut av bilen. Vi er jo ikke helt i mål enda, hun skal sakte men sikkert flyttes til et baksete og vi skal ha lengre kjøreturer enn 5 minutter, men dette er i rett retning og det gjør meg så glad :ahappy:

Milla (snart): "I got 99 problems but cars ain't one!"

2013-08-27151216_zps12149c58.jpg

2013-08-27151117_zps4adbc393.jpg

edit: Glemte å si tusen takk for gode tips :flowers:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...