Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig sep. angst, pga løpetid?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Mandag i forrige uke (29/07) så fikk Luna sin første løpetid her hos meg.

De første dagene merket jeg ingenting, men etterhvert merket jeg at hun ble mye mer snusete og virrete på tur.

Men fredagen hadde hun ult i følge naboen, hun ulte også når jeg var borte på lørdagskvelden. Jeg tenkte egentlig bare det at det var litt uvant at jeg var borte kveldstid og ikke dagtid. Men opptaket fra idag viser at hun har stresset hele tiden, vandret rastløs frem og tilbake, ult og kommet med småbjeff. Hun har hatt noen kvarter her og der hvor hun har sovet.

Tankene mine hoppet først over på at hun har utviklet separasjonsangst, men jeg finner det litt rart, hun har jo vært her i et halvt år uten problem. Dermed lurer jeg på om det kanskje kan ha noe med løpetid å gjøre?

Alle tanker og tips er hjertelig velkomne! Målet mitt er jo å ha en hund som klarer å være alene hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga får kraftig sep.angst når hun er innbilt etter løpetid. Så hormoner kan være skyld ja.

Det er "godt" å høre. Altså jeg håper dette bare er en hormonell greie, både fordi jeg ikke ser noen annen grunn, men også fordi det vil være lettere å gjøre noe med.

Imorgen har jeg tenkt å forsøke å gi henne en godbitball, det ble gjort onsdag som var sist gang jeg filmet henne, og da lå hun avslappet resten av dagen. Samt sette på radioen så hun har noe lyd. Hvis det ikke fungerer så må hun nok være med på jobb inntil videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenker jeg, og det har liksom gått fra helt greie alene til uling og rastløs vandring.

Skal google litt om galastop jeg, bare hørt om det før men aner ikke hva det er.

Edit: Det var mot innbilt ja, her er nok ikke det casen. Løpetid begynte jo dor noen dager siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjalp ikke med godbitball, hun har ult idag også. Sørget også for at hun var godt luftet idag.

Hun brukte kanskje det første kvartet på godbitballen, og så begynner hun å vandre rastløst rundt.

Dette har helt klart snudd tvert om på få dager, og nå lurer jeg virkelig på hva jeg skal gjøre. Hvis det bare er hormonelt skal jeg da ta henne med på jobb de neste ukene? Bare la henne være hjemme (hun plager ikke andre enn seg selv).

Evt. høre med veterinæren om det går an å gi henne noe?

Noen som har noe form for erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Hun kan være med i bilen på jobb, og får sikkert være litt løs inne på kontoret. Spørsmålet er jo bare hvor lenge... ut løpetiden går jo greit det blir vel bare noen uker til.

Dog vet jeg ikke helt hva det er, for idag har hun virket roligere, altså ikke så stresset. Men rastløs og ult, kan virke som hun roper på mannfolk, men jeg er ingen atferdsterapeut.

Jeg vil jo selvfølgelig ikke at noe skal bli med henne videre, så hun må nok bli med på jobben ut uken. Men skulle liksom gjerne bare funnet ut om det faktisk bare kan være hormonelt, evt. hvordan folk løser det.

I lengden kan det bli veldig komplisert å ha henne med på jobb flere uker i strekke to ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet tidligere eier å hørt om de har lignende erfaring?

Tidligere har hun jo også vært flokkhund, så det kan jo være at selvskap av den andre hunden har vært en trygghet for henne når hormonene har rast :)

Det har jeg, har skjedd et par ganger men ikke no særlig mer enn det.

Vurderte jo å skaffe henne selskap i form av Chico, før hjernen min skrudde seg på og minte meg på at hannhund og løpetid er en farlig kombo.

Jeg har besluttet å prøve en gang til imorgen. Hun har nå fått skikkelig langtur idag med kløv, får en god morgentur og så setter jeg på litt musikk eller TV.

Hun var roligere idag enn igår også. Samt at jeg kan hente henne sånn midtveis på dagen så det ikke blir så lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vil si at hun er bedre. Men vet ikke om det er det jeg gjør, eller at hun begynner å kommer over verste perioden av løpetiden.

Igår og idag er hun med på jobb, og så prøver jeg igjen på mandagen og ser om det er noen endring da. For det virker egentlig bare som om hun driver og roper etter mannfolk nå, for hun går mye mindre stresset rundt, men uler med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg tørr hoppe av glede men hun har altså vært med på jobb de siste to dagene. Da litt løs på kontoret og litt i bilen, det gikk veldig greit.

Idag fikk vi derimot prøvd litt alene igjen, 2.5t og det gikk veldig greit. Ulte bare en gang sånn midt uti omtrent. De andre gangene har hun ult ganske mye og tuslet mye rundt.

Forskjellen idag var at hun fikk tilgang til soverommet, siden hun ikke lenger blør.

Jeg tror og håper at problemet bare har vært høyløpsk tispe, men det betyr jo at hun står veldig tidlig i løpetiden. Men det stemmer jo overens med at hun ikke har blødd siden forrige fredag. Evt. har hun blødd litt noen dager før som jeg ikke har fått med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Godt å vite at det ikke er uvanlig.

Blir jo litt annerledes når mab tar over en voksen tispe der man ikke er vant til løpetiden deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tør jeg å juble!

Idag har hun vært alene en typisk arbeidsdag (jeg drar 8, samboer er hjemme 15). Hun har bare sovet, sullet, strukket seg, og regelrett kost seg. Akkurat slik jeg minnes fra tidligere klipp av henne alene hjemme :)

Ikke ult eller bjeffet en eneste gang! Jeg er så glad for å ha tilbake den vant voffen igjen, greit å vite at hun tåler fint tiden hun er alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
×
×
  • Opprett ny...