Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig sep. angst, pga løpetid?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Mandag i forrige uke (29/07) så fikk Luna sin første løpetid her hos meg.

De første dagene merket jeg ingenting, men etterhvert merket jeg at hun ble mye mer snusete og virrete på tur.

Men fredagen hadde hun ult i følge naboen, hun ulte også når jeg var borte på lørdagskvelden. Jeg tenkte egentlig bare det at det var litt uvant at jeg var borte kveldstid og ikke dagtid. Men opptaket fra idag viser at hun har stresset hele tiden, vandret rastløs frem og tilbake, ult og kommet med småbjeff. Hun har hatt noen kvarter her og der hvor hun har sovet.

Tankene mine hoppet først over på at hun har utviklet separasjonsangst, men jeg finner det litt rart, hun har jo vært her i et halvt år uten problem. Dermed lurer jeg på om det kanskje kan ha noe med løpetid å gjøre?

Alle tanker og tips er hjertelig velkomne! Målet mitt er jo å ha en hund som klarer å være alene hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga får kraftig sep.angst når hun er innbilt etter løpetid. Så hormoner kan være skyld ja.

Det er "godt" å høre. Altså jeg håper dette bare er en hormonell greie, både fordi jeg ikke ser noen annen grunn, men også fordi det vil være lettere å gjøre noe med.

Imorgen har jeg tenkt å forsøke å gi henne en godbitball, det ble gjort onsdag som var sist gang jeg filmet henne, og da lå hun avslappet resten av dagen. Samt sette på radioen så hun har noe lyd. Hvis det ikke fungerer så må hun nok være med på jobb inntil videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenker jeg, og det har liksom gått fra helt greie alene til uling og rastløs vandring.

Skal google litt om galastop jeg, bare hørt om det før men aner ikke hva det er.

Edit: Det var mot innbilt ja, her er nok ikke det casen. Løpetid begynte jo dor noen dager siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjalp ikke med godbitball, hun har ult idag også. Sørget også for at hun var godt luftet idag.

Hun brukte kanskje det første kvartet på godbitballen, og så begynner hun å vandre rastløst rundt.

Dette har helt klart snudd tvert om på få dager, og nå lurer jeg virkelig på hva jeg skal gjøre. Hvis det bare er hormonelt skal jeg da ta henne med på jobb de neste ukene? Bare la henne være hjemme (hun plager ikke andre enn seg selv).

Evt. høre med veterinæren om det går an å gi henne noe?

Noen som har noe form for erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å ha henne med på jobb, da hadde jeg helt klart valgt dette fremfor de andre alternativene. Jeg hadde ikke villet latt hunden fått erfaring i å ha seperasjonsangst som kanskje er med å former hunden videre, og jeg hadde ikke gitt hunden medikamenter før det var siste utvei.

Krysser fingrene for at det "bare" er hormonstyr som er årsaken til seperasjonsangsten, for seperasjonsangst er noe skikkelig dritt å jobbe med når det har fått satt seg.

Hun kan være med i bilen på jobb, og får sikkert være litt løs inne på kontoret. Spørsmålet er jo bare hvor lenge... ut løpetiden går jo greit det blir vel bare noen uker til.

Dog vet jeg ikke helt hva det er, for idag har hun virket roligere, altså ikke så stresset. Men rastløs og ult, kan virke som hun roper på mannfolk, men jeg er ingen atferdsterapeut.

Jeg vil jo selvfølgelig ikke at noe skal bli med henne videre, så hun må nok bli med på jobben ut uken. Men skulle liksom gjerne bare funnet ut om det faktisk bare kan være hormonelt, evt. hvordan folk løser det.

I lengden kan det bli veldig komplisert å ha henne med på jobb flere uker i strekke to ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet tidligere eier å hørt om de har lignende erfaring?

Tidligere har hun jo også vært flokkhund, så det kan jo være at selvskap av den andre hunden har vært en trygghet for henne når hormonene har rast :)

Det har jeg, har skjedd et par ganger men ikke no særlig mer enn det.

Vurderte jo å skaffe henne selskap i form av Chico, før hjernen min skrudde seg på og minte meg på at hannhund og løpetid er en farlig kombo.

Jeg har besluttet å prøve en gang til imorgen. Hun har nå fått skikkelig langtur idag med kløv, får en god morgentur og så setter jeg på litt musikk eller TV.

Hun var roligere idag enn igår også. Samt at jeg kan hente henne sånn midtveis på dagen så det ikke blir så lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vil si at hun er bedre. Men vet ikke om det er det jeg gjør, eller at hun begynner å kommer over verste perioden av løpetiden.

Igår og idag er hun med på jobb, og så prøver jeg igjen på mandagen og ser om det er noen endring da. For det virker egentlig bare som om hun driver og roper etter mannfolk nå, for hun går mye mindre stresset rundt, men uler med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg tørr hoppe av glede men hun har altså vært med på jobb de siste to dagene. Da litt løs på kontoret og litt i bilen, det gikk veldig greit.

Idag fikk vi derimot prøvd litt alene igjen, 2.5t og det gikk veldig greit. Ulte bare en gang sånn midt uti omtrent. De andre gangene har hun ult ganske mye og tuslet mye rundt.

Forskjellen idag var at hun fikk tilgang til soverommet, siden hun ikke lenger blør.

Jeg tror og håper at problemet bare har vært høyløpsk tispe, men det betyr jo at hun står veldig tidlig i løpetiden. Men det stemmer jo overens med at hun ikke har blødd siden forrige fredag. Evt. har hun blødd litt noen dager før som jeg ikke har fått med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara endrer seg litt i løpetiden, spesielt når hun står. Da piper hun som en gal hele døgnet….. Ellers piper hun overhodet ikke, med mindre hun har vondt et sted, eller er kvalm (hun piper før hun spyr….).

Godt å vite at det ikke er uvanlig.

Blir jo litt annerledes når mab tar over en voksen tispe der man ikke er vant til løpetiden deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tør jeg å juble!

Idag har hun vært alene en typisk arbeidsdag (jeg drar 8, samboer er hjemme 15). Hun har bare sovet, sullet, strukket seg, og regelrett kost seg. Akkurat slik jeg minnes fra tidligere klipp av henne alene hjemme :)

Ikke ult eller bjeffet en eneste gang! Jeg er så glad for å ha tilbake den vant voffen igjen, greit å vite at hun tåler fint tiden hun er alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...