Gå til innhold
Hundesonen.no

se her!


~Marlene~

Recommended Posts

Hei.Jeg har en valp på 5mnd som ikke har lyst til å hilse på fremmede folk. Og har fått råd om å ikke tvinge valpen og ta det med ro. vi treffer andre mennesker med valper og leker , men å hilse på menneskene er ikke interessant. Hva gjør jeg som flokkleder ? Hvordan kan jeg vise valpen min at menneskene ikke vil noe vondt ? Jeg trenger gåde råd, og ser at dette ikke går over av å ikke hilse. Det virker som valpen blir mer motstandsdykitg mot menneskene og situasjonen blir ikke bedre. Takknemlig for hjelp og gode råd.

-Katarina-

EKSPERTEN SVARER:

Det er veldig vanskelig å svare på når jeg vet så lite om deg og hunden og hva dere gjør. Alle ting henger sammen, og engstelse kan ha med mange ting å gjøre, fra stress av andre årsaker til litt for lite eller mye av noe. Om det bare er det at hunden ikke er interessert i dem, og ikke angstelig, så vet jeg mange, mange som ville jublet i villen sky om deres hund hadde vært litt mindre glad i folk, med andre ord som din - blant annet meg selv.

Så jeg er faktisk ikke sikker på om det er et problem, eller bare at hunden din i den alderen den nå er faktisk er mest interessert i sin egen art, slik som unger kan være i den alderen.

Du skal ikke oppføre deg som noen flokkleder, men som den foreldren du er. Du går og hilser på folk, og blåser i hva hunden gjør. Gå opp, prat hyggelig til folk, gjør det til en hyggelig situasjon. Blir hunden interessert og ser, går mot eller lign, så roser du hunden for det, ellers ignorerer du fullstendig hva hunden gjør. Ikke prøv å få hunden interessert, da blir den bare skeptisk.

jeg har helt likens problem som henne jo!tror dere denne metoden kan funke for meg og? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med den eksperten :wink:

La lille Mira få tid til å finne ut av ting på egen hånd..

Hun er jo tross alt ikke et offentlig leketøy og kosebamse -hun er et lite individ som kanskje ikke alltid vil ha kontakt med fremmede.Det må hun jo få lov til å bestemme.Ikke lett å være søt og sjenert på en gang :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...