Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan man forvente av en valp i bånd?


Thea
 Share

Recommended Posts

Valpen vår er 13 uker og valpekurset starter på mandag ;) Jeg prøver å gå litt med ham langs veier så han skal venne seg til trafikk, syklister, joggere, lastebiler, rulleski, rullestoler, ja dere vet. Prøver å venne ham til en del i sosialiseringsperioden. Men noen ganger forandrer den lydige, lettlærte valpen vår seg fullstendig, og blir til en rabiat tulling jeg bare må holde i kjempekort bånd så han ikke skal løpe ut i veien og bli påkjørt. Å prate til ham da nytter ikke. Godbit, øyekontakt, kindereggøvelsen, innkalling... Nyttesløst. Vanligvis går han pent i bånd, uten at vi har trent noe på det. Han er jo så liten enda, så vi har bare stoppa hvis han går feil vei og bedt ham komme og få godbit for å gå riktig vei. Jeg har ham ofte i langline, og da får han noen meter å utforske, men langs veien må han jo gå pent på fortauet for ikke å bli drept i trafikken. Han er for det meste rolig, og drar sjelden i båndet. Men når han drar...! Da går det ikke an å prate med ham. I dag prøvde jeg å stoppe når han dro, jeg prøvde å sette meg ned, be ham komme osv, men det eneste jeg oppnådde var en veldig frustrert vofs som begynte å pipe fordi han ikke kunne forstå hvorfor vi ikke kom oss framover når han dro og hvorfor jeg var så teit som ikke lot ham gå. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre når han får slike raptuser eller hvorfor han får det... Tror ikke det er at han blir redd, for vanligvis står han bare rolig og betrakter alt som skjer, enten det er lastebiler eller syklister som kommer forbi. Skakker litt på hodet og undrer seg over den rare verdenen, hvis han ser noe nytt. Unntaket er joggere, som han prøver å bli med. Da hjelper det lite med øyekontakt eller kindereggmetoden, for da er han midlertidig døv.

Nå begynner jeg å lure på om jeg bare skal slutte å gå langs trafikkerte veier til han blir stor nok til å forstå konseptet "gå pent i bånd", for han blir jo bare frustrert. Men jeg vet ikke helt når det er... Jeg googla litt, og folk skrev at valper ikke har konsentrasjonsevne nok til å klare å gå pent i bånd før de er et halvt år, minst. Jeg vet ikke om vi bare skal overse dra-periodene når det skjer, eller om det er noen vits å prøve å få ham til å komme eller rose ham det millisekundet båndet ikke er stramt, for det virker ikke som han skjønner noen ting av konseptet "slakt bånd gjør at vi kommer fortest fram". Så hva er best på valper som drar? Prøve å lære dem å ikke gjøre det, til tross for dårlig konsentrasjonsevne? Overse det og håpe det går over? Eller ikke sette seg i situasjoner hvor de "må" dra, selv om man da får mindre sosialiseringsmuligheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er 10 uker og vi har begynt litt trening med det å gå i bånd. Jeg krever ingen ting av henne enda, det er mer det at hun skal lære seg hvordan det fungerer sånn at det faktisk gårt an å gå med henne uten for mye krøll, tulling og tøysing. Type tulle med båndet, legge seg ned og nekte å gå, spise stein mens vi går etc.

Vi går ikke i trafikken med henne. Vi har liksom nok treningsvei fra huset og 200 meter bortover hvor grusveien ender i et fint område med andedam, gressplen, trær og busker.

Grusveien bort til dammen blir "treningen" i å gå normalt. Hun får selvsagt lov til å snuse og kose seg, men jeg forsøker å ha fokus på jevn fremdrift og å gå på en side av meg. Når vi kommer til dammen får hun vimse rundt som hun vil. Lese aviser, plukke et par bringebær som hun får, titte, lytte og alt det hunder gjør.

Jeg roser MASSE i form av godbiter! Når vi er med Abby så har vi alltid godteposen hengende i buksa og hun får en godbit hver eneste gang hun gjør noe riktig eller positivt. Selv når hun setter seg ned og gjør fra seg så får hun belønning for det.

Valper klarer ikke å holde på konsentrasjonen særlig lenge, og da er det også viktig å ikke kreve for mye av de og å ha i minne at de er små og uvitende.

Vi satser på å starte på valpekurs i september. Litt sent synes jeg, jeg skulle gjerne startet nå i august. Men iom at kurset går over 10 uker så kræsjer det med spaniaturen vår i september. Jeg gleder meg stort til å virkelig lære det å opprette kontakt med hunden og det å gå i bånd. Det blir kjempespennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi gir også masse godbiter :) I tillegg til at vi noen ganger bruker tørrforkuler også, så han får litt av maten sin som godbit. Så han vet han får noe godt (alt fra tørrfor til skinke, ettersom hvor vanskelig det vi ber ham om er for ham) når han gjør ting riktig, og stort sett gjør han det meste riktig også :) Det er bare når han girer seg veldig opp at jeg ikke vet om jeg bare skal overse det at han drar, fordi han likevel ikke er i noen tilstand der han kan lære noe... Eller om jeg bør prøve å få ham til å gå pent, ved hjelp av innkalling, stopping, belønning når båndet er slakt osv. Eller om jeg bør droppe å gå langs veien enn så lenge. Det skjer bare når vi går langs bilveien, for ellers får han tusle mye som han vil selv: Løpe de meterne langlina gir ham, eller løpe og leke med oss, stoppe og gnage på en pinne, se på noen barn leke, leke med en nabohund... Han er så liten enda, så vi syns det er viktig at han får utforske verden :) Men vi styrer jo litt hvor vi vil gå, ved å stoppe når han går feil vei og å oppmuntre ham til å gå riktig og sånt. Det med å spise ting har vi funnet ut at er best å bare ignorere, for vår valp skal mest bære på ting (søppel), og de tingene slutter å være interessante når vi ikke bryr oss om dem, så da slipper han dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Anby drar i selen så bare fortsetter jeg i samme tempo. Hun drar uansett ikke lenge for det dukker stadig opp spennende ting som skal utforskes:)

Vi har vel som jeg skrev, kun fokus på å lære henne hva det vil si å gå i bånd, altså følge med når vi går.

De er små og detaljer kan vi vente med til hun blir litt større. Og da passer det bra med kurs i oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen blokkerer og ikke hører så ville jeg ha stoppet og stått i ro og ventet til han har roet seg nok til at du når inn. Da kommer han ingen vei med hverken trekking eller stress og det lærer han av. Utover det så kan det være greit og tilpasse litt så du ikke krever for mye. Slipp han løs eller bytt fra halsbånd til sele innimellom så valpen får en pause, men gjør byttet når ting går bra, ikke når det er problemer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg googla litt, og folk skrev at valper ikke har konsentrasjonsevne nok til å klare å gå pent i bånd før de er et halvt år, minst. Jeg vet ikke om vi bare skal overse dra-periodene når det skjer, eller om det er noen vits å prøve å få ham til å komme eller rose ham det millisekundet båndet ikke er stramt, for det virker ikke som han skjønner noen ting av konseptet "slakt bånd gjør at vi kommer fortest fram". Så hva er best på valper som drar? Prøve å lære dem å ikke gjøre det, til tross for dårlig konsentrasjonsevne? Overse det og håpe det går over? Eller ikke sette seg i situasjoner hvor de "må" dra, selv om man da får mindre sosialiseringsmuligheter?

Jeg hadde sele på når det det var litt mer "fri i båndet" og halsbånd når det var båndtrening. Jeg er en av de som mener gode vaner legger man fra tidlig av, så jeg hadde ville lagt til "konsekvente konsekvens" allerede som liten tass. Min lærte seg raskt forskjellen på halsbånd og sele, og jeg syntes det var en grei måte å løse det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sele på når det det var litt mer "fri i båndet" og halsbånd når det var båndtrening. Jeg er en av de som mener gode vaner legger man fra tidlig av, så jeg hadde ville lagt til "konsekvente konsekvens" allerede som liten tass. Min lærte seg raskt forskjellen på halsbånd og sele, og jeg syntes det var en grei måte å løse det på.

Jeg spør i tråden ang Abby, håper det er greit siden valpene er like gamle og vi driver med det samme:)

Vi går tur kun i sele og ikke halsbånd enda. Dette er vel mest fordi hun driver med denne steinspisingen sin og jeg med brukket rygg kan ikke bøye meg ned og ta de ut. Derfor løfter jeg henne forsiktig i selen sånn at jeg får nesa hennes opp fra bakken.

Ut i fra det du skriver så burde vi kreve litt mer av henne, og det synes jeg bare er gøy. Jeg er kanskje for "snill" der som har fokusen mest på bare det å løre å gå.

Burde vi trene på å gå i halsbånd? Jeg vil jo ikke løfte henne opp etter halsen, men på en annen side så skal hun da ikke gå i sele resten av livet heller...

Jeg synes det er vanskelig å ha valp. Hva er rett og hva er galt? Jeg hadde sett for meg at vi gjør som vi gjør frem til vi starter opp på valpekurs i oktober, og at vi da begynner å kreve mer og ta tak i "dressuren".

Er jeg helt på jordet nå?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går tur kun i sele og ikke halsbånd enda. Dette er vel mest fordi hun driver med denne steinspisingen sin og jeg med brukket rygg kan ikke bøye meg ned og ta de ut. Derfor løfter jeg henne forsiktig i selen sånn at jeg får nesa hennes opp fra bakken.

Ut i fra det du skriver så burde vi kreve litt mer av henne, og det synes jeg bare er gøy. Jeg er kanskje for "snill" der som har fokusen mest på bare det å løre å gå.

Burde vi trene på å gå i halsbånd? Jeg vil jo ikke løfte henne opp etter halsen, men på en annen side så skal hun da ikke gå i sele resten av livet heller...

Jeg synes det er vanskelig å ha valp. Hva er rett og hva er galt? Jeg hadde sett for meg at vi gjør som vi gjør frem til vi starter opp på valpekurs i oktober, og at vi da begynner å kreve mer og ta tak i "dressuren".

Er jeg helt på jordet nå?

Jeg tenker at båndtrening for valpen og hindre steinspising er egentlig to forskjellige ting. Jeg synes du har løst dette med å velge sele på en veldig ung og steinspisende valp bra, spesielt siden det gjør at du kan løfte henne opp (og du har brukket rygg - som igjen betyr at du må finne løsninger som fungerer for deg nå).

Du kan fint presentere halsbånd og tilvenningen der med å gå pent med halsbåndet da, på et litt senere tidspunkt uten at det skulle være negativt for båndtreningen i det hele tatt (og peker da opp mot innlegget jeg skrev ovenfor som du siterte). Det som er litt spesielt for deg blir jo den brukne ryggen din. Du kan jo også bruke halsbånd og trene på å gå pent på områder der det ikke er singel, siden det gjør at du i din situasjon må heise opp valpen og passere.

Hvis jeg var i din situasjon med vond rygg, så hadde jeg absolutt villet trent inn en positiv kontaktlyd på valpen, og øve opp en lengre og lengre tålmodighet hvor valpen går med kontakt med deg. Dette gjør at steingrusen man går på av og til, løses med at passerer denne og valpen blir distrahert vekk fra å spise stein = steinspisingen glemt ut. Dette hadde jeg ville trent inn positivt og med gradvis økt vanskelighetsgrad. Det skal være KJEKT å ha kontakt med deg, og belønningen kan være alt fra yndlingsgodteri til en gøyal leke. Den kontaktlyden tar du jo med deg videre all tid du har hunden, så denne kan du få bruk for i mange, mange situasjoner fremover. Begynn å trene inn kontaktlyden inne (hvor det ikke er forstyrrelser og lett å få til nyinnlæringen), og så øker du gradvis i takt med mestringen til den lille. Inntil videre kan du jo fortsette å hindre steinspisingen slik du gjør med å heise den forbi området, men ikke begynn å bruke kontaktlyden og holde fokuset på deg før den er ferdig innlært.

Min likte også å gomle småstein som liten, og jeg valgte å løse det på den måten med å hindre mens jeg trente inn kontaktlyd. Nå vet jeg jo ikke hvor mye stein-singel dere har å forholde dere til, men med min gikk det raskt å trene inn kontakt - og det var bare snakk om uker før valpen ikke lenger var interessert i singelen lenger. De fleste ser jo også ut til å vokse det fra seg helt av seg selv etter litt tid, så da kan det være å finne løsninger for en kort periode, samt hindre den i å utøve steinspising i den perioden da.

Det er jo flere veier til Rom, heldigvis :)

Beklager rotete skrevet innlegg, bare spør hvis det var noe du lurer på/ble uklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De aller aller fleste har en tendens til å la sine valper gjøre akkurat som de vil i bånd når de er små - og det bruker å vare til det punktet hvor valpen begynner å bli sterk sånn i 6-7 måneders alder, da blir det plutselig dritplagsomt med en valp som er all over the place, som tauer og drar og ordner og styrer.

Mitt tips - det du IKKE vil at valpen skal gjøre som voksen skal den heller ikke få lov til som VALP. Det finnes INGEN grunn til at valpen ikke kan lære å gå ordentlg i bånd fra dag 1, og det kan gjøres helt uten pølsebiter, lokking og luring - man setter ganske enkelt på bånd (halsbånd eller sele, selv foretrekker jeg halsbånd fordi det gir bedre kontroll når jeg vil styre valpen) og så går man på tur. Vil man at valpen skal lære seg å gå på venstre side, så går man og mens man går så forhindrer man valpen forsiktig (geleide med båndet) ut til venstre sånn at det blir en vane å gå til venstre. Den skal alltid stoppes når den vil gå over til høyre.

Om valpen drar, så stopper man og venter til valpen snur seg og lurer på hva som skjer - så sier man rolig "gå pent" (med hyggelig stemme) og fortsetter fremover, man stopper igjen om valpen drar og sånn fortsetter man, her kan man selv bestemme hvor mye drag man ønsker i line, jeg personlig lar mine hunder gå lina ut sånn at den er stram, men ikke strekt, halsbåndet skal ikke grave seg inn foran halsen til valpen. Dersom valpen hiver seg etter biler osv. så har jeg så kort bånd at det ikke funker og den blir rolig geleidet inn på venstre side igjen om den forsøker. Jeg sier ingenting, jeg bare går og går og går.

Av og til - når den er riktig flink så roser jeg forsiktig og gir en godbit.

Om folk vil hilse så får de lov av og til, men aldri hver gang - valpen blir fort stor og da vil ikke folk hilse og da er det dumt å ha en valp som synes den burde hilse på alt og alle. Lag gjerne ett tillatelsesord til valpen når den får hilse.

Om valpen ikke vil gå - så går jeg bare jeg, valper er ikke dumme - så de skjønner fort at det er lurt å flytte på bena - jeg gir den ett kort lokkerop (smatting, eller komkomkom) med hyggelig morsom stemme, og så går jeg - straks den flytter på bena forteller jeg den at den er superflink og jabber litt med den med stemmen, glad stemme og litt rockerompe - så går vi videre.

Mine valper har tatt tegninga etter to til tre turer - de går alltid på venstre side og kan gå i flexi også langs traffikerte veier fordi de holder seg til venstre uansett, skulle de prøve noe annet trenger jeg bare å si "duuuu" - så kommer de på hva de gjør feil selv. (det hender jo de glemmer seg).

Men altså - det du vil ha når hunden er voksen skal du legge grunnlaget for nå - derfor er det altså INGEN grunn til å tillate ting du ikke vil tillate når valpen er voksen. Og dette er en greie som de MÅ lære seg - så i sånne settinger så gjør jeg ikke noe mer enn å være hyggelig når de er flinke. Trekker de seg opp over noe, så sørger jeg bare for å holde de til venstre og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at båndtrening for valpen og hindre steinspising er egentlig to forskjellige ting. Jeg synes du har løst dette med å velge sele på en veldig ung og steinspisende valp bra, spesielt siden det gjør at du kan løfte henne opp (og du har brukket rygg - som igjen betyr at du må finne løsninger som fungerer for deg nå).

Du kan fint presentere halsbånd og tilvenningen der med å gå pent med halsbåndet da, på et litt senere tidspunkt uten at det skulle være negativt for båndtreningen i det hele tatt (og peker da opp mot innlegget jeg skrev ovenfor som du siterte). Det som er litt spesielt for deg blir jo den brukne ryggen din. Du kan jo også bruke halsbånd og trene på å gå pent på områder der det ikke er singel, siden det gjør at du i din situasjon må heise opp valpen og passere.

Hvis jeg var i din situasjon med vond rygg, så hadde jeg absolutt villet trent inn en positiv kontaktlyd på valpen, og øve opp en lengre og lengre tålmodighet hvor valpen går med kontakt med deg. Dette gjør at steingrusen man går på av og til, løses med at passerer denne og valpen blir distrahert vekk fra å spise stein = steinspisingen glemt ut. Dette hadde jeg ville trent inn positivt og med gradvis økt vanskelighetsgrad. Det skal være KJEKT å ha kontakt med deg, og belønningen kan være alt fra yndlingsgodteri til en gøyal leke. Den kontaktlyden tar du jo med deg videre all tid du har hunden, så denne kan du få bruk for i mange, mange situasjoner fremover. Begynn å trene inn kontaktlyden inne (hvor det ikke er forstyrrelser og lett å få til nyinnlæringen), og så øker du gradvis i takt med mestringen til den lille. Inntil videre kan du jo fortsette å hindre steinspisingen slik du gjør med å heise den forbi området, men ikke begynn å bruke kontaktlyden og holde fokuset på deg før den er ferdig innlært.

Min likte også å gomle småstein som liten, og jeg valgte å løse det på den måten med å hindre mens jeg trente inn kontaktlyd. Nå vet jeg jo ikke hvor mye stein-singel dere har å forholde dere til, men med min gikk det raskt å trene inn kontakt - og det var bare snakk om uker før valpen ikke lenger var interessert i singelen lenger. De fleste ser jo også ut til å vokse det fra seg helt av seg selv etter litt tid, så da kan det være å finne løsninger for en kort periode, samt hindre den i å utøve steinspising i den perioden da.

Det er jo flere veier til Rom, heldigvis :)

Beklager rotete skrevet innlegg, bare spør hvis det var noe du lurer på/ble uklart.

De aller aller fleste har en tendens til å la sine valper gjøre akkurat som de vil i bånd når de er små - og det bruker å vare til det punktet hvor valpen begynner å bli sterk sånn i 6-7 måneders alder, da blir det plutselig dritplagsomt med en valp som er all over the place, som tauer og drar og ordner og styrer.

Mitt tips - det du IKKE vil at valpen skal gjøre som voksen skal den heller ikke få lov til som VALP. Det finnes INGEN grunn til at valpen ikke kan lære å gå ordentlg i bånd fra dag 1, og det kan gjøres helt uten pølsebiter, lokking og luring - man setter ganske enkelt på bånd (halsbånd eller sele, selv foretrekker jeg halsbånd fordi det gir bedre kontroll når jeg vil styre valpen) og så går man på tur. Vil man at valpen skal lære seg å gå på venstre side, så går man og mens man går så forhindrer man valpen forsiktig (geleide med båndet) ut til venstre sånn at det blir en vane å gå til venstre. Den skal alltid stoppes når den vil gå over til høyre.

Om valpen drar, så stopper man og venter til valpen snur seg og lurer på hva som skjer - så sier man rolig "gå pent" (med hyggelig stemme) og fortsetter fremover, man stopper igjen om valpen drar og sånn fortsetter man, her kan man selv bestemme hvor mye drag man ønsker i line, jeg personlig lar mine hunder gå lina ut sånn at den er stram, men ikke strekt, halsbåndet skal ikke grave seg inn foran halsen til valpen. Dersom valpen hiver seg etter biler osv. så har jeg så kort bånd at det ikke funker og den blir rolig geleidet inn på venstre side igjen om den forsøker. Jeg sier ingenting, jeg bare går og går og går.

Av og til - når den er riktig flink så roser jeg forsiktig og gir en godbit.

Om folk vil hilse så får de lov av og til, men aldri hver gang - valpen blir fort stor og da vil ikke folk hilse og da er det dumt å ha en valp som synes den burde hilse på alt og alle. Lag gjerne ett tillatelsesord til valpen når den får hilse.

Om valpen ikke vil gå - så går jeg bare jeg, valper er ikke dumme - så de skjønner fort at det er lurt å flytte på bena - jeg gir den ett kort lokkerop (smatting, eller komkomkom) med hyggelig morsom stemme, og så går jeg - straks den flytter på bena forteller jeg den at den er superflink og jabber litt med den med stemmen, glad stemme og litt rockerompe - så går vi videre.

Mine valper har tatt tegninga etter to til tre turer - de går alltid på venstre side og kan gå i flexi også langs traffikerte veier fordi de holder seg til venstre uansett, skulle de prøve noe annet trenger jeg bare å si "duuuu" - så kommer de på hva de gjør feil selv. (det hender jo de glemmer seg).

Men altså - det du vil ha når hunden er voksen skal du legge grunnlaget for nå - derfor er det altså INGEN grunn til å tillate ting du ikke vil tillate når valpen er voksen. Og dette er en greie som de MÅ lære seg - så i sånne settinger så gjør jeg ikke noe mer enn å være hyggelig når de er flinke. Trekker de seg opp over noe, så sørger jeg bare for å holde de til venstre og gå videre.

Tusen takk for flotte svar begge to. Dette var lærerik lesing som jeg setter stor pris på. Mitt problem, når det kommer til meg selv, er vel at jeg til vanlig er veldig bestemt, konsekvent og vet helt klart hvor jeg vil. Men så merker jeg på meg selv at når det kommer til valp så blir jeg en smule soft. Tenker: "Stakkars deg, nå måtte jeg heise deg opp i selen", eller "huff, der dro jeg litt i halsbåndet". Også har jeg litt dårlig samvittighet etterpå, de er jo så små...

Jeg må jo le av meg selv...

De første turene så dro jeg henne bare med meg, enkelt og greit. Hun ville jo ikke gå, hun bare la seg ned og tullet og tøyset. Hun også tok tegningen etter et par turer, så de skjønner jo hva vi vil, de vil bare bestemme litt selv ettersom hva som passer de best der og da.

Jeg skal bli tøffere og kreve mer av henne nå med det samme, det er det ingen tvil om. Og å lære inn en kommando hvor hun glemmer stenene er slettes ingen dum ide, det er faktisk logisk. Hun HAR blitt bedre når vi går tur, så det er tydelig at å bli heist opp ikke er særlig stas. Hun foretrekker å gå på alle fire:-)

Jupp, da skal vi ut å trene mer "detaljert" på neste spasertur. Tusen takk skal dere ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips og råd, alle sammen :) Lurer på om vi skal prøve det dere sa med sele/halsbånd, bare med langline/bånd. Altså langline = lov å løpe og sprette rundt mer, kort vanlig bånd = ikke lov å spurte. Og så når han blir stor får vi forhåpentligvis lagt inn joggesele = ikke stoppe og snuse på alt hele turen. Kanskje vi kan få laget en kommando med "nå kan du snuse som du vil" og en med "snusing ferdig, nå jogger vi".

Skal prøve å holde øktene korte så han ikke blir frustrert, men likevel kreve at han oppfører seg nå mens han er liten :)

Birgitte, vi merker forresten stor forskjell på ham fra 10 uker som din valp er, til 13 som han er nå. Han skjønner mye mer av hva vi vil og hva han må gjøre for å få godbit. Så Abby forstår nok mer ganske raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tror nok jeg også at hun gjør:) Og jo flere turer vi går, jo mer trening får hun også.

I dag var jeg streng, skikkelig streng! Hahaha...

Vi gikk grusveien og hun gikk kun på venstre side. Korrigerte henne de få gangene hun forsøkte å krysse. Hun fikk ikke snuse langs veien, vi skulle gå rett frem ved fot til dammen. Det gikk riktig så bra, hun var kjempeflink!

Så fikk hun lese avisene rundt dammen, to ganger til og med, og så var det gå ved fot hjem igjen.

Det var jo ingen sak!!! Nå går hun mer med nesa i vater enn i bakken når vi går på veien:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra hun spiser mindre stein :) Jeg bryr meg ikke så mye om han snuser en del, jeg går jo tur for hans skyld, og han har jo bare levd i 13 uker så det meste er nytt og kjempefascinerende. Så om han vil se på noen som spiller badminton ett minutt eller snuse ett minutt så har jeg tid til å vente, jeg :) For meg er det viktigere at han ikke drar. Har sett ganske mange i nærområdet der hunden er ute og går tur med eieren på slep, og det har jeg ikke lyst til. Men for all del, det er jo hyggelig om han gjør litt annet enn å snuse også, men jeg syns egentlig han har bra fremdrift ute. Og han er stort sett veldig flink på innkalling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mye man skal trene på, og man må nesten bare plukke ut hva man selv mener er det viktigste. Vi gikk litt på fortauet i dag for første gang, og det gikk som en drøm. Da fikk hun selvsagt snuse og ta seg god tid, det er viktig at de skal få lov til det også :) Vi legger inn litt trening i spaserturene våre, hvor det blir litt sånn at "du skal", men bortsett fra det så får hun all den tiden hun ønsker på seg.

Hvor lange turer går dere med deres valp? Sånn i tid altså? Og går dere hver dag?

Vi går vel stort sett hver dag, men vi bor sånn til at hun har stor tomt å boltre seg på, det er rett ut fra inngangsdøren og ut i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går alt fra fem minutter til en time, men vi forflytter oss ikke så langt på den tida ;) Blir mye stopp, drikkepause, hvile litt i skyggen osv. Det lengste vi har gått er vel et par kilometer, tenker jeg. Vi ser an hvordan han virker, så han ikke skal bli for sliten. Vi har bært ham hvis han har virka sliten, men som regel vil han gå selv. De fleste turene vi har gått har hatt et mål, som f.eks. "nå skal vi se på trikker/syklister/lastebiler/barn som leker" eller "nå skal vi øve på å passere folk og hunder". Så vi har tenkt mest på sosialisering i denne perioden, og mindre på turlengde. Annet enn at vi har prøvd å ikke gå for langt, da. Vi går ikke hver dag, vi prøver å gjøre litt forskjellig. Være med i stallen en dag, ta en tur til familiemedlemmer, være med på uterestaurant eller kjøre en tur til sentrum for å se på livet. Og bare slappe av noen dager, så han ikke forventer at det skal skje mye hver dag. De dagene blir det bare korte tisseturer rundt blokka. Men selv da skjer det jo litt, han møter alltids et par nabofolk og -hunder i løpet av en dag. Han virker som en veldig trygg og rolig valp, så jeg tror aktivitetsnivået funker for ham, i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn det fungerer i våre hoder også. Nå når de er så små så blir det jo slitne og trøtte bare av mange inntrykk i løet av en dag. Og hunden skal selvsagt aktiviseres, og det kan gjøres på mange måter. Men vi er også litt bevisst på å ville skape en rolig hund. Vi "herjer" derfor ikke så mye med henne, selv om hun aktiviseres.

Hun er alikevel flink til å aktivisere seg selv også, så det MÅ ikke skje noe hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...