Gå til innhold
Hundesonen.no

Molossere


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med molosserhunder? Veit dere om en (forholdsvis) lettlært molosser som ikke sikler så mye? Som passer til LP/bruks.

Noen som kan fortelle litt om Cane Corso, bullmastiff og Boerboel?

Skrevet

Cane Corso kjenner jeg litt til, mamman til en svensk vennine skal starte opp oppdrett. Har vært hos dem en stund, og vært med de på utstillinger, når de har stilt Cane Corsoen. Den kommer jo fra Italia, og blir kupert så den skal se ut som en stor katt. de skal være mere tilbake holdene når det gjelder folk, og ikke bry seg om fremende mennesker. De skal ikke vise frykt får mennesker, bare ikke interisse seg noe får de.

Skrevet

Hei du,jeg eier en boerboel.Tror fint den kan brukes til det du ønsker.Hos meg er den familiens vokter,ikke at vi trenger det,men vokter innstinktet får du aldri vekk.Du vet den ble avlet for å passe gårdene i sør-afrika.Jeg leste at den ikke siklet nevneverdig,men min sikler som fa..!Ellers er det en utrolig fin familie hund.Men må få sagt at sosialisering er et must!!Rasen er litt sjy overfor mennesker.De kan også bli hundeagressive.Jeg skaffet meg en kattunge da jeg fikk min hund,dette var et bevist valg for å hverfall sosialisere han med andre dyr.Må si det hva det lureste jeg har gjort.De er verdens beste venner og ser ut til å sette pris på hverandres selskap:)Han har også noen tispe venner som han bedårer.Hanner er det litt vanskeligere med, da han skal være over dem alle,han trekker seg ikke.

Men må nevne at han er i sin vanskeligste alder,puperteten.Jeg holder han bevist unna andre hanner til han har roet seg litt og fint kan passere dem i bånd,uten å blåse seg opp.

Jeg trener min hund i lydighet,det er viktig for oss å ha en hund som lystrer både inne og i ute miljøet.Han er veldig lydig og utrolig ivrig til å lære.Vi gir han oppgaver som han kan få bryne seg på,som søk ,han elsker ålete etter godis.Tålmodig er han også,.Jeg er heldig som har fått en slik rolig hund,man merker han ikke(kanskje fordi jeg er så vant til å ha han rundt meg hele tiden og det plager meg ikke.)Han ligger i sengen og kommer opp i sofaen,men alt er med rolige bevegelser,(en skikkelig kose bamse)

Men dette er en hund som krever sitt,han er sterk,viktig å ha kontroll på han.Det er ikke morsomt for andre å møte en løs boerboel som kommer rett mot hunden deres og skremmer vannet av dem.De har et mektig og kraftfullt utseende og kan virke skremmende for andre.Men jeg er fornøyd med rasen og angrer ikke.Det er mange som har fått opp øynene for denne rasen,håper bare de behandler den fint og er sitt ansvar bevist.

Skrevet

Hei Iko: Veit du hvordan tispene går med andre tisper? Har ei tispe selv nemlig, og har ikke så veldig lyst på hannhund egentlig. Boerboel er en veldig fin rase. Har alltid vært fascinert av molossere, men sikling er ikke mitt sterkeste ønske, hehe, men man venner seg vell til det!?

Har også hørt at tisper skal sikle mindre enn hannhunder, men hva veit vell jeg?

Takk for et fint svar begge to!

Skrevet

Nei du,det med tisper er jeg ikke sikker på.Må få presisere at siklingen foregår i mat situasjoner.Han tåler ikke å se at andre spiser,da renner det i strie strømmer:)La ikke merke til hva slags rase du har nå?Men tispene skal være mykere enn hann hundene:)

Skrevet
Nei du,det med tisper er jeg ikke sikker  på.Må få presisere at siklingen foregår i mat situasjoner.Han tåler ikke å se at andre spiser,da renner det i strie strømmer:)La ikke merke til hva slags rase du har nå?Men tispene skal være mykere enn hann hundene:)

Jeg har en old english sheepdog tispe, veldig myk og underdanig en.

Skrevet

jeg ville vel prøvd meg på en amerikansk bulldog.. som er en stor hund men ikke FOR stor og de skal vist være ok å lære ting ellers så er det utrolig mye hva du kan velge mellom

Skrevet
jeg ville vel prøvd meg på en amerikansk bulldog.. som er en stor hund men ikke FOR stor og de skal vist være ok å lære ting ellers så er det utrolig mye hva du kan velge mellom

Ja det er jo det. Har sett litt på Cane corso også, de skal visst være lettlærte.

Amerikansk bulldog er også fin. Hva heter de slankere linjene? Så vidt jeg har forstått så er det flere linjer av de (noen kraftige og andre slanke).

Har du/noen bilder av ambull fra de forskjellige linjene? Hva er vanligst egentlig?

Skrevet

Jeg hadde gått får en Cane Corso jeg da, det er en god rase. Bare vær veldig nøøye på hvor og hvem du kjøper fra, Noen har veldig stor problemer med nervene ol. Men får du fra en bra og seriøs oppdretter,å får du nok en fin hund.

De går jo velig godt overns med andre hunder også.

Skrevet

Molossere er generelt lite lettlærte i forhold til en del andre raser, men to av unntakene er cane corso og boerboel som begge er regnet for og være lærevillige. For og sitere en venn som har begge rasene så er hans erfaring at begge rasene er lærevillige men at cane corso er mere krevende en boerboel og trenger langt mer stimulering for og fungere godt i familien hans.

Skrevet

Hei

Jeg har ei Cane Corso tispe på snart 6 måneder. Jeg er kjempefornøyd med rasen så langt. Jeg har i tillegg 4 Jack Russell Terriere (både tisper og hanner i ulik alder) , og hele flokken fungerer bra sammen. Cane Corso sies å være mildere i gemyttet enn feks. rottweiler, de er heller ikke så mosjonskrevende. Fornuftig dressurtrening og aktivisering er en selvfølge for alle hunder, vil jeg tro.

Dra rundt å besøk oppdrettere - hils på de voksne hundene. Det gjorde jeg, og brukte så tid på å vurdere om dette kunne være en rase jeg kunne ha. Jeg er enig med "boerboel" innlegg. Tenk over at det er store, mektige hunder. Vit hva du skaffer deg, og tenk gjennom hva du vil bruke den til.

Cane Corsoen er lettrent og lærevillig (i allefall sammenlignet med JRT). Viktig med tidlig sosialisering (andre mennesker og dyr). Jeg vil anbefale deg å delta på valpekurs ol. Da tror jeg du får en fin start. Tispen min er rolig inne og aktiv og leken ute. Cane Corso sikler lite.

Lykke til.

Skrevet

Hei igjen

Tror nok sikkert at det er individuelle forskjeller. Tispen min er jo ung, og jeg har ikke merket noe til det. Har en løs gårdskanin som hun ikke bryr seg med i det hele tatt. Hun har heller ikke dratt på vilt når vi har støtt på det i skauen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...