Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrasjonsinnlegg om vår tur til SKK Värmland


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Sakser fra Facebook for å få ut litt frustrasjon og spørre på klagemulighetene mine i denne situasjonen.

"Fy søren for en slitsom helg. Står opp 02:20 natt til lørdag og kjører i 4 timer for å komme oss på hundeutstilling. Dagen før kjørte Knut 12 timer fra Bergen til Ransäter og la ned tusenvis av kroner i overnatting og kjøring, kun for å prøve å ta cert og cacib på Sting så han blir svensk og internasjonal utstillingschampion. For å gjøre en meget lang og slitsom prosess kort, så sendte aldri SKK meg startnummeret på mail, og når jeg purret på dette fikk jeg beskjed om å hente nummerlapp i sekretariatet på utstillingsdagen. Ikke tenkte jeg på at jeg måtte ni-lese all info om Sting som stod på den... Jeg tittet raskt i katalogen i sekretariatet og så at Sting ikke stod i katalogen, men tenkte at det bare var en følgefeil. Jeg går til ringsekretæren og leverer Sting sitt working certificate, men ringsekretæren ser ikke på den engang før jeg får den i retur. Jeg sier også at Sting ikke står i katalogen under korthåret vorstehhund, men at han skal gå i bruksklassen, og det skulle hun ordne.
Ettersom jeg ikke har katalog så sitter jeg og bare venter på å bli ropt opp, og når en enslig hannhund er inne i ringen så tenker jeg at det er åpen klasse. Når ringsekretæren plutselig gir hund og eier CACIB-sløyfen så løper jeg bort og spør hvorfor de i alle dager gir denne ut før vi har vært i ringen? Ringsekretæren svarer at "strihåret vorstehhund har jo ikke vært inne enda, dette er jo korthår", hvorpå jeg svarer at jeg har jo korthår!!! Ringsekretæren ber meg om å vente, altså får eier og hund med seg CACIB-sløyfen ut og går, noe som gjør at hannhundbedømmelsen er ferdig før hun får snakket med dommeren. Dommeren sier at han ikke kan la oss konkurrere om cert eller cacib, men vi kan få en bedømmelse og en kritikk, og maks en CK. EN KRITIKK???? Vi har ikke stått opp kl 2 på natten, Knut har ikke reist 24 timer og vi har ikke lagt ned tusenvis av kroner på å få en ***** KRITIKK????!!!
Jeg begynner å gråte, alle funksjonærer på huset hentes, dommeren og ringsekretæren diskuterer, og ringsekretæren klarer å lire av seg at jeg burde ha sett dette i katalogen?! Eller HUN burde ha luktet lunta når jeg sa at Sting ikke stod i under korthåret vorstehhund, eller sett at det stod korthåret vorstehhund på working certificatet?
Så ble vi sendt rundt og rundt på hele utstillingsplassen, full av sinne og frustrasjon, hvor funksjonærene prøvde seg på at NKK hadde overført feil informasjon og påstod at Sting må ha vært registrert som strihåret på registreringsnummeret sitt i NKK. Feil. Konklusjonen ble til slutt at SKK har gjort en drøy feil som ringsekretæren ikke oppdaget, og ikke handlet raskt nok med å rette opp når jeg ga beskjed, og vi må lide under dette. "Men dere får igjen startavgiften", stor jubel. Not.
Dommeren spør igjen om jeg vil ha en bedømmelse av Sting, og etter litt overtaling så går jeg med på det. Sting løper to runder og jeg stiller han opp. Dommeren ser på han og sier "Det her var synd. Det her var jækla synd", og gir Sting en CK og en perfekt kritikk, og hinter til at Sting hadde vunnet alt sammen, og forteller meg at det var en glede å få bedømme han. Så dro vi hjem, og Knut og Sting la seg ut på den 12 timer lange hjemreisen uten å ha oppnådd en dritt.
Heldigvis kom vi i kontakt med en hyggelig funksjonær som jobbet for SKK, som viste full forståelse og var veldig lei seg på våre vegne. Hun skulle ta dette videre, og så skulle vi ta kontakt med henne i dag. Vi fant henne, og hun hadde snakket med SKK. Ettersom Sting fikk CK som èn av to hannhunder, og den andre var svensk champion, så blir Sting svensk utstillingschampion og kan nå titulere seg S UCH N UCH NV-09-10-12 NORDV-10 Haugtun's CRC Sting. Et stort plaster på såret, selv om det ikke ble noe internasjonalt championat!
Nå skal jeg sende en lang klage til SKK, og jeg har lyst til å kreve kompensasjon for alle reiseutgiftene. Kan jeg gjøre dette? Det er snakk om 4000 kroner vi la ned kun for at Sting skulle bli INT UCH og S UCH. Deretter skal jeg sende en hyggelig mail til funksjonæren og spørre om hun kan sende meg en championatrosett som jeg videresender til Knut.
Alle som jobbet på Ransäter vet hvert fall hvem Sting er nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fy f***! Skjønner godt du er sint ja.

Jeg tror neppe du får noe kompensasjon for tapte utgifter, men det er fullt lov å prøve seg, og det synes jeg du skal gjøre også. Legg ved kopi av alt av kvitteringer sammen med en saklig klage.

Grattis med SUCH i allefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai, helt tragisk! Jeg hadde også prøvd å få kompensasjon på dette, selv om det kanskje ikke går, men skader jo absolutt ikke å prøve! Og en saklig klage ville også selvsagt skrevet. Ellers, gratulerer med S UCH hvertfall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for medlidenhet, det er akkurat det jeg trenger nå! :ahappy: Skal sende inn klage i kveld, så får vi se :)

Her er forøvrig kritikken:

"Korthårig vorstehhund. Beskriven utom tävlan.

Bra hårlag, bra temperament. Stor, utmerket helhet. Vackert, langt og maskulint huvud, bra ögon og öron. Bra over och underlinje, bra skuldra, bra overarm, tilstreckligt forbröst, bra vinkler bak, bra lår, bra ben och tassar. Mycket balanserade och effektiva steg. Velvisad."

Det svir enda.... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...