Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fordi jeg antok du ville holdt den i bånd til du lyktes med den treningen?

Hun stakk bare gjennom hekken en gang, etter det fikk hun ikke muligheten igjen. Hun jaktet syklister og joggere i bånd også hun, selv om hun ikke fikk muligheten til å faktisk jage dem.

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det,

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hv

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Skrevet

Hvorfor ikke hva?

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.
Skrevet

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Skrevet

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Skrevet

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Skrevet

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Da utfører de ikke straffen riktig.

Guest Gråtass
Skrevet

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?
Skrevet

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis den forsyner seg av mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Skrevet

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?

Er ikke trening en hverdagssituasjon? Og uroen/sytingen/lyden som tråden tar utgangspunkt i handler jo ikke om en situasjon der hunden er i ferd med å skade noen, så der mener jeg uansett at fysisk inngripen er uakseptabelt.

Og igjen: Hunden opplever ikke straff, den opplever ubehag. Den skjønner ikke om den blir utsatt for gjengjeldelse eller bare aggressiv atferd fra et menneske. Joda, den kan (om man er heldig) koble ubehaget med egen atferd og atferden kan dermed svekkes. Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Skrevet

Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Og hvor stor er egentlig den risikoen?
Skrevet

Og hvor stor er egentlig den risikoen?

Betydelig. Ifølge studier. Referanser finner du i litteratur om emnet.

Skrevet

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis det forsyner seg med mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Skrevet

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Jeg er ikke dum. Selvsagt vet jeg dette, og selvsagt er det målet med "straffen" (er det fortsatt lov å bruke det begrepet?), at hunden holder seg unna maten no matter what. Så igjen, hva er da problemet? Å time straff og belønning er alfa og omega når det gjelder oppdragelse og trening.
Skrevet

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Skrevet

For meg går grensa ved at jeg ikke vil behandle mine dyr noe annerledes enn jeg vil med et barn - faktisk. Uten at det på noen måte betyr "fri oppdragelse." Dvs. at jeg kan fint snakke strengt og ta tak i "nå hører du!", men fysisk ubehag der hunden får vondt, der går grensa mi. Nykking i bånd får jeg mark av.

Noen ganger har jeg gått over min egen grense over hva som er greit, men da er det definitivt fordi jeg har vært sint, det har ikke hjulpet hunden i det hele tatt..

  • Like 1
Skrevet

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Skrevet

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

  • Like 2
Skrevet

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

Jeg veit det. Men da kan man neppe bruke det som argument at straff ikke funker fordi hunden vil forsyne seg om du går ut av rommet, når den vil forsyne seg når du går ut av rommet samme hva. Det var poenget mitt.

Skrevet

Overtok for mange år siden ei schäfertispe som eierene ikke ville ha lenger fordi de ikke klarte trene med henne. Hun tråkket elegant opp på bordet og forsynte seg av mat. Streng "GÅ NED" fungerte ikke, derfor tok jeg fysisk tak i bikkja (nakkeskinnog rompeskinn) og lempa henne ned med beskjed om å gi blanke. Hun rørte aldri noe på bordet, enten jeg var i rommet eller ikke. Kunne fint gå hjemmefra med diverse på bordet, og det lå der når jeg kom hjem.

De tidligere eierene hadde gjentatte ganger forsøkt få henne til å slutte ta fra bordet, de hadde vært på kurs hos, og hatt hjemmebesøk av Turid Rugaas på for å få bukt på dette og for å få hunden til å oppføre seg "normalt" Bikkja kunne ikke "sitt" på kommando en gang. TR vurderte det dit at hunden feilte noe, så kanskje avlivning var det beste (hunden var 12 mnd da jeg overtok henne). 15 mnd gammel tok hun bronsjemerket. Jeg brukte strupelenke for å jobbe inn på plass, det var tre ganger som korrigeringen kom, jeg hentet henne fysisk to ganger da hun ikke kom på innkalling.

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

  • Like 1
Skrevet

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Skrevet

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Veldig veldig enig! Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å forklare mitt syn på det, men du forklarte det så bra at jeg bare signerer deg :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Hunden min kan se ut som jeg straffer den aktivt når jeg knapt kan kremte til hun :P

Skrevet

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

JA, det er jo bare å holde hjemmet sitt ryddig, så er problemet løst….

Skrevet

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Nå har damen anbefalt avlivning på flere hunder som hun ikke fikk til. Bl.annet en venninnes Schäferhannhund. Jeg kan gjerne dele flere historier av samme type jeg, men, er jo bortkastet, da du uansett ikke vil tro på det. For, du har jo bare mitt ord på det (i tillegg til hundens oppdretter, tidligere eier osv, og eiere/oppdrettere til andre hunder hvis Rugaas har anbefalt avlivning, kalt umulige tilfeller osv om man skulle trekke det så langt).

Nå finner jeg det i grunnen ikke en artig historie å fortelle om guruen til mange, bare trist, da dette dessverre ikke var noe engangstilfelle.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...