Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandling av hunder - hvor går grensen?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Fordi jeg antok du ville holdt den i bånd til du lyktes med den treningen?

Hun stakk bare gjennom hekken en gang, etter det fikk hun ikke muligheten igjen. Hun jaktet syklister og joggere i bånd også hun, selv om hun ikke fikk muligheten til å faktisk jage dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det,

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hv

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Hvorfor ikke hva?

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Da utfører de ikke straffen riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis den forsyner seg av mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?

Er ikke trening en hverdagssituasjon? Og uroen/sytingen/lyden som tråden tar utgangspunkt i handler jo ikke om en situasjon der hunden er i ferd med å skade noen, så der mener jeg uansett at fysisk inngripen er uakseptabelt.

Og igjen: Hunden opplever ikke straff, den opplever ubehag. Den skjønner ikke om den blir utsatt for gjengjeldelse eller bare aggressiv atferd fra et menneske. Joda, den kan (om man er heldig) koble ubehaget med egen atferd og atferden kan dermed svekkes. Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Og hvor stor er egentlig den risikoen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis det forsyner seg med mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Jeg er ikke dum. Selvsagt vet jeg dette, og selvsagt er det målet med "straffen" (er det fortsatt lov å bruke det begrepet?), at hunden holder seg unna maten no matter what. Så igjen, hva er da problemet? Å time straff og belønning er alfa og omega når det gjelder oppdragelse og trening.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går grensa ved at jeg ikke vil behandle mine dyr noe annerledes enn jeg vil med et barn - faktisk. Uten at det på noen måte betyr "fri oppdragelse." Dvs. at jeg kan fint snakke strengt og ta tak i "nå hører du!", men fysisk ubehag der hunden får vondt, der går grensa mi. Nykking i bånd får jeg mark av.

Noen ganger har jeg gått over min egen grense over hva som er greit, men da er det definitivt fordi jeg har vært sint, det har ikke hjulpet hunden i det hele tatt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

Jeg veit det. Men da kan man neppe bruke det som argument at straff ikke funker fordi hunden vil forsyne seg om du går ut av rommet, når den vil forsyne seg når du går ut av rommet samme hva. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overtok for mange år siden ei schäfertispe som eierene ikke ville ha lenger fordi de ikke klarte trene med henne. Hun tråkket elegant opp på bordet og forsynte seg av mat. Streng "GÅ NED" fungerte ikke, derfor tok jeg fysisk tak i bikkja (nakkeskinnog rompeskinn) og lempa henne ned med beskjed om å gi blanke. Hun rørte aldri noe på bordet, enten jeg var i rommet eller ikke. Kunne fint gå hjemmefra med diverse på bordet, og det lå der når jeg kom hjem.

De tidligere eierene hadde gjentatte ganger forsøkt få henne til å slutte ta fra bordet, de hadde vært på kurs hos, og hatt hjemmebesøk av Turid Rugaas på for å få bukt på dette og for å få hunden til å oppføre seg "normalt" Bikkja kunne ikke "sitt" på kommando en gang. TR vurderte det dit at hunden feilte noe, så kanskje avlivning var det beste (hunden var 12 mnd da jeg overtok henne). 15 mnd gammel tok hun bronsjemerket. Jeg brukte strupelenke for å jobbe inn på plass, det var tre ganger som korrigeringen kom, jeg hentet henne fysisk to ganger da hun ikke kom på innkalling.

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Veldig veldig enig! Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å forklare mitt syn på det, men du forklarte det så bra at jeg bare signerer deg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

JA, det er jo bare å holde hjemmet sitt ryddig, så er problemet løst….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Nå har damen anbefalt avlivning på flere hunder som hun ikke fikk til. Bl.annet en venninnes Schäferhannhund. Jeg kan gjerne dele flere historier av samme type jeg, men, er jo bortkastet, da du uansett ikke vil tro på det. For, du har jo bare mitt ord på det (i tillegg til hundens oppdretter, tidligere eier osv, og eiere/oppdrettere til andre hunder hvis Rugaas har anbefalt avlivning, kalt umulige tilfeller osv om man skulle trekke det så langt).

Nå finner jeg det i grunnen ikke en artig historie å fortelle om guruen til mange, bare trist, da dette dessverre ikke var noe engangstilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...