Studere i utlandet, med hund?

[Mackenzie]

Hei soniser!

Er det noen av dere som vet, og kanskje til og med har erfaring med, hvilke muligheter man har for å studere i utlandet med hund?

Det er i utgangspunktet det jeg ønsker etter fullført vgs, men er det håpløst å ta med hund, så studerer jeg heller i Norge, eventuelt med et utvekslingsår

Tenker mest på England eller Australia, og det er i så fall snakk om Bachelor, eventuelt Master-studie i grafisk design (foreløpig hvertfall, vinglepetter )

[Anette]

Vi søkte oss inn i brisbane, og skulle ha med amiga - alt ordnet seg med reise osv MEN når du er ung og skal ut og studere ol går du glipp av mye av opplevelsen fordi du har hund, du blir jo bundet til hunden, må hjem til den osv. kan ikke være så spontan osv.

I tillegg skal du til australia så er det 3 mnd karantene, så er det for et år hadde jeg ikke gjort det.

England er lettere iallefall.

[Guest Christine]

Ei venninne studerer veterinær i Slovakia, og hun har med seg hunden sin. Virker som det går greit, de reiser ihvertfall dit igjen etter sommerferien

[simira]

Jeg ville tatt med hunden i Europa (såfremt du er forberedt på å ofre all tid utenfor det som stort sett er tøffe studier på hunden), men ikke til Australia eller andre kontinenter, pga. karantene. Det er ikke verdt det styret for så kort tid.

[MaritaS]

Det er en del tråder på forumet om det å studere i utlandet med hund om du bruker søkefunksjonen.

Jeg har med mine to ned til Ungarn. Når jeg ikke studerer så er jeg stort sett sammen med dyrene, men når man kan ha de med på kaféer og restaurant og stort sett hvor som helst så er ikke det akkurat noe problem Selv er jeg ikke noen nattelivsperson, men det er flere av mine venner med hund som får det fint til det også. Det blir hva man gjør det til. Litt mer stress er det selvsagt, men etter noen semestere uten hund så har det blitt helt klart at hund er noe jeg trenger for å klare studiet.

[Mackenzie]

At jeg går glipp av ting er jeg veldig forberedt på, men jeg er nok uansett den mest usosiale personen jeg vet om, ikke er jeg festglad heller så tror ikke det blir så ille å ofre

Men skal helt klart tenke mye over dette, er ikke bestemt på at det blir hund ennå.

Er snakk om hvertfall 3 år på skole i utlandet. Sånn det er nå tenker jeg mest på Australia. Men jeg trodde det var 1 måned karantene, ikke tre? Og hvordan er det i det hele tatt å fly med hund i så mange timer? Det er vel som regel mellomlandinger, man får lufta hunden da? Og er det 40cm som er grensa for å ha med hund i kabinen? OG, hvor får man sitte da?

Nå ble det mye spørsmål her..

Edit: leser endel om dette på nettet nå, fant noen som spurte om det samme og hadde fått svar at "Dersom du legger inn en 3 måneders ferie på New Zealand, så slipper hunden å stå i karantene når du tar den inn i Australia."

Jeg klarte ikke å finne ut noen begrunnelse for det eller sider med sånn informasjon, noen som vet noe om dette?

[Orca]

Interessant tråd, jeg lurer på det samme. Etter ett år i Australia har jeg fått fryktelig smaken på utenlandsstudier og skulle gjerne dratt tilbake til Australia, men pga karantene og den lange reiseveien tenker jeg å kanskje vurdere land i Europa... Det er fryktelig langt til Australia, og om du skal hjem på ferie (sommerferien der er ca 3 og en halv mnd) kan du jo ikke ta med hunden.

Veldig trist, Australia er fantastisk, men sååå langt borte. Jeg lurer og på hvordan det er å reise så langt det er jo som regel to mellomlandinger.

[Mackenzie]

Ja det er synd at det skal være en så lang tur dit..

Vgs eller videre utdanning du har tatt et år av i Australia, Orca?

[simira]

Hvis du vurderer Australia ville jeg droppet hund til etterpå, jeg. Australia er et fantastisk land å reise rundt i, i tillegg til de "nærliggende" områdene i Asia. Ta heller et år (eller tre?) og studere i utlandet, reise rundt og oppleve verden, og om savnet blir for stort så kanskje du kan finne et shelter (omplasseringssenter) å jobbe frivillig på?

Jeg tenker litt sånn at om du venter med hund, og reiser, så kan du fortsatt skaffe deg hund senere. Om du skaffer deg hund nå, så er det ganske lenge til du står fritt til å reise uten å måtte ta hensyn til hund eller hundepass.

Vi vurderer mulighetene for å flytte til utlandet igjen etter å ha bodd et år i England, men pga. hundene så er det en del land som utelukkes.

[Orca]

Ja det er synd at det skal være en så lang tur dit..

Vgs eller videre utdanning du har tatt et år av i Australia, Orca?

Tok siste året av bacheloren min i Australia

Men som Simira sier, det er så sinnsykt mye å se i Australia... Om man skal dit MÅ man liksom bruke så mye av tiden og pengene på å reise omkring... Det er helt fantastisk der. Så annerledes, og så vakkert. Men, om du får deg andre hundekontakter som er villige til å passe, kanskje? Men, Australia er fryktelig dyrt, så man må jo se an økonomien og. Jeg har vørt der et år og opplevd MASSE, men føler enda jeg ikke har gjort halvparten så mye som jeg skulle ønske og har fryktelig lyst til å dra tilbake og oppleve alt i hele landet hehe. Jeg sliter med dette dilemmaet nå... Om jeg kanskje burde vente med hund... Men jeg vet ikke om jeg klarer! For det er usikkert når jeg får kommet meg til Australia igjen og hvordan (reise eller studie). Frister litt å bare satse på at jeg finner noen som kan passe hunden når jeg skal ut på langturen min (som jeg vil bruke rundt 3-4 mnd på) og skaffe meg hund, men...

[Mackenzie]

Drar opp denne igjen jeg, for å ikke okkupere "akkurat nå"- tråden. Denne tråden her passer vel sånn nogenlunde enda. Jeg sitter her med rett under 70 dager igjen på andre siden av Atlanteren, og endelig begynner hjemlengselen å melde seg sånn passe. Frem til nå har jeg vært kjempegira på å gå på universitet her på vestkysten et sted, altså hele studietiden. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det er fremdeles grafisk design jeg tenker meg sånn cirka hvertfall, filmproduksjon er vel det jeg vil aller mest. Men jobbmuligheter da.. Jeg vil jo ende opp med å bo og jobbe i Norge. Er det helt på trynet teit og tro at man får skaffa seg en grei jobb innenfor dette i Norge?

[simira]

Jeg aner ikke hvordan jobbmarkedet er nå, men tremenningen min gikk i England (Bournemouth) og fikk bla. jobb i London før han flyttet tilbake hit. Husker ikke helt hva han gikk, han driver med 3D-animasjon til film, så samme generelle retningen ihvertfall.

[Mackenzie]

Hva gjør han nå da @simira?

[simira]

Han har hatt jobb i et firma i Oslo, men har nå startet eget firma sammen med en kompis. Ikke noe problem å greie seg, men han er skikkelig flink (har alltid vært kunstnerisk).

www.bovisual.com

[Ingvild]

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det varierer fra bachelorprogram til bachelorprogram. Det er heller ikke alle program som er like godt tilrettelagt for utveksling. Men typisk er vel våren i andre eller høsten i tredje. Det finner du jo fort ut ved å se på studieplanen for de bachelorprogrammene du er interessert i.

Ellers skjønner jeg at du gjerne vil lage en plan for framtida og finne ut hva du skal gjøre og hvor du skal bo og hva du skal jobbe med, og at du helst skulle visst dette allerede i går. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men ting endrer seg, både interesser og hva man prioriterer. Du trenger ikke å lage en plan for resten av livet når du går andre videregående, altså. Kanskje vil noen brikker falle på plass nærmest av seg selv når du kommer tilbake til Norge igjen og får litt mer følelse av hva som er viktigst, hva du savner mest osv? Det er uansett lov å endre mening underveis, prøve forskjellige ting, angre seg og begynne på noe nytt. Jeg har hatt en del ulike oppfatninger underveis. Jeg er i dag glad for at jeg ikke endte opp med det jeg hadde lyst til da jeg gikk på vg2, men er samtidig glad for at jeg prøvde litt forskjellige ting før jeg begynte på utdanningen jeg tar nå. Det gjør meg bare sikrere på at jeg har valgt riktig.

[Mackenzie]

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

[Ingvild]

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg ville faktisk ventet til etter studiestart, og en god stund etter studiestart også. Da har du gjort deg opp en mening om dette er noe du ønsker å fortsette med (eller om du heller vil studere noe helt annet i Canada, f.eks.). Da har du også et inntrykk av hvordan studiehverdagen er. Studieprogram er veldig forskjellige, noen legger opp til mye individuelt arbeid hvor du kan sitte hjemme og lese, mens andre "krever" at du er mange timer på skolen hver eneste dag. Dessuten står du friere i starten av studiet til å være med på fadderuka, hive deg med i ulike lag og foreninger, bruke tid på å bli kjent med dine studievenner osv. Å ha folk på studiet du kommer godt overens med har mye å si for trivselen, særlig hvis du på sikt skal ta en mastergrad. Da er det snakk om fem år av ditt liv - og det er lenge hvis man ikke har gode venner! Det er helt klart verdt det å bruke litt tid og innsats på å bli kjent med folk man studerer med, og det er veldig mye lettere dersom man ikke har hund. Studiesteder og studieretninger er forskjellige, men mange steder kan det kreve litt av deg som enkeltindivid å bli kjent med de andre studentene. Man trenger forresten ikke å være festmenneske for å bli kjent med andre, det er ikke det jeg legger i det i alle fall. Noe av det fine med å være student er at det finnes drøssevis av arenaer man kan bli kjent med andre studenter på, gjennom sosiale foreninger, linjeforeninger, idrettslag osv. Man kan bli med i ei turgruppe eller være med på å arrangere en ukentlig quiz, eller kanskje organisere bedriftspresentasjoner, få seg et studentpolitisk verv, bli med i redaksjonen for studentavisa, være med i studentsamfunnet/studentpub og arrangere ting der (de jeg kjenner som er med på slikt drikker og fester forholdsvis lite selv), bli med i en revygjeng, synge i kor eller spille i korps, brygge øl med bryggeriforeningen, melde seg inn i en politisk organisasjon osv osv. Det finnes drøssevis av muligheter og det kan nok være fint å ha fritiden helt tom og disponibel for å bli med på slike ting, så kommer man seg inn i miljøet og blir kjent med folk.

En annen fordel ved å skaffe hund først etter studiestart er at du kan flytte inn på studentsamskipnadens hybler eller få deg "første og beste" hybel uten at det MÅ være tillatt å ha hund der. Det er greiere å finne et sted å bo hvor hund er tillatt når du allerede bor på stedet selv og ikke MÅ finne et sted å bo innen to uker liksom.

[Mackenzie]

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

[Ingvild]

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Det er jo mulig å flytte? (Selv bodde jeg fem steder på 2,5 år, dvs flyttet hvert halvår. Nå har jeg bodd på samme sted i snart to år og det er en evighet!) De fleste steder har 2-3 mnd oppsigelsestid. Dvs at hvis du vet det blir valp på deg om to måneder kan du si opp, begynne å lete etter hybel og flytte før valpen kommer i hus. Det er mye lettere å få seg hybel når man bor i området selv og kan dra på visninger osv.

[Mackenzie]

Jo såklart, men det blir jo litt unødvendig flytting ut av det da - bare sånn jeg tenkte