Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene valp som spiser grus til å gå på grusvei - hjelp!


tm100011
 Share

Recommended Posts

Vi har nå hatt Abby i 4 dager og trening på alt mulig rart er i gang. Hun lærer utrolig fort og er en tøff liten frøken proppet med egne meninger. Hun lar seg lett korrigere og det går kjempefint!

Så viser det seg da, at hun er en "hund" etter å spise småstein. Veldig frustrerende, men vi tar jo selvsagt jobben med å ikke la henne spise stein og grus.

Vi bor i enden av en liten grusvei. Dvs at for å kunne komme oss ut å gå så må vi gå på grusveien. Da er det all grusen som er i fokus, ikke noe annet. Og det er nå jeg blir litt i tvil... Veien skal brukes, jeg kan ikke bære henne dette stykket, det blir for dumt. Hva ned når hun veier 40 kg? Så, er det for tøft for henne å bli "tvunget" til å gå ordentlig? Jeg bruker sele og vil jo dermed ikke heise henne opp etter halsen, men presset kommer på brystet.

Hvordan ville dere trent inn å gå på ceien uten å spise den opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini her gjorde og gjør tidvis det samme ennå. Løsningen min - korrigerer henne, følger med på henne og korrigerer fiksjon på stein. Når hun begynner å "jakte" bøyer jeg meg ned og sier "kutt ut" med streng stemme. Snapper henne ut av det. Får hun først tak i steinen sier jeg "slipp", og stopper helt å gå. Hvilket hun nå forstår. Tidligere kom den lille flisa av en hund hjem med 5-6 småstein i munnen etter tur, spøy og stod i.

Stopp henne fra å gjøre dette allerede nå. Jo før jo bedre. Du kan f.eks. stoppe opp når hun begynner. Dere beveger dere ikke en mm så lenge hun har fokus på steiner. Belønn gjerne om hun skifter fokus over på dere, f.eks. med en leke hun liker godt. Etterhvert vil dere kunne avbryte henne slik jeg gjør. Ingen fysisk korrigering, men bestemt stemmebruk og tydelig "nei" med kroppspråket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Jeg ser helt klart poenget med metoden å stoppe opp og ikke gå videre før fokuset er fra steinen og over på meg. Men siden hun kun er 8 uker gammel og å gå i bånd er nytt for henne, så snakker vi ikke akkurat om fremdrift med drag i når vi går:)

Det blir mer lokking og positiv oppfordring til å følge med, om du forstår? Hun følger villig med, men det går litt i rykk og napp! To skritt frem og så ti galoppsteg fremover:)

Det er litt det her med hvor stram korrigering gjennom kobbelet jeg kan gi henne?

Og med brukket rygg i korsett så blir det litt tungt å måtte bøye seg ned for å gi godbiter hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Den første tiden med så fersk valp ville jeg nok unngått å ha så mye fokus på denne grusen, om du bærer valpen litt nå betyr ikke at du må gjøre det når den er blitt 40 kg. Er du kreativ finner du kanskje andre veier også. Så kan du heller ta korte økter på grus som trening dere mestrer. Dette høres bare frustrerende ut, valpen må få utforske å bli trygg på deg og omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige valpnspiste også grus, unngikk grus en periode ved å enten bære han eller gå på gress så gikk det seg til etter en liten stund :) Grus ble ikke så spennende å apise heller når han hadde fått undersøkt hva det var - men desto mer spennende ble den hvis jeg prøvde å ta steinen fra han og gjorde oppstyr rundt det :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan ikke overse at hun spiser grus, vi har en gangvei langs huset som er grusbelagt og som ligger sånn til at den er akkurat der hvor vi oppholder oss mest, ved gressplenen, luftegården hennes, inngangsdøren og sitteplass. Om vi ikke har fokus på dette så vil hun mest sannsynlig bli dårlig til slutt. Vi lager ikke "oppstyr" av noe når vi trener inn eller korrigerer, men vi er bestemte og konsekvente på enkelte ting vi mener skal tas tak i, og grustygging er en av de, nettopp fordi vi har et lite område med grus på tomten som er rett foran nesen på henne hele dagen:-)

Altså, det er kun to alternativer. sånn jeg ser det. Bære henne til enden av grusveien eller å lære henne å gå på den med det samme. Selv er jeg ikke for å bære henne, hun har ben å gå på og trening begynner man med fra dag en, og å gå i bånd er jo også en av de:-)

Jeg håper ikke jeg fremstår som bastant, bedrevitende og nesevis, for det er ikke min intansjon i det hele tatt, men jeg har allikevel en idè i hodet mitt om hva og hvordan. Men om den er riktig vet jeg ikke... Hva er riktig egentlig, når jeg tenker meg om? :-)

D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine malamuter var helt gale etter grus når jeg fikk de 7 uker gamle. Nuka (siste) var helt rabiat og kasta seg etter stein og gikk som en støvsuger når vi gikk på grusveier. Jeg bor på landet der det igrunn bare er grusveier vi går på, så dette var uaktuelt. Jeg sier tydelig ifra jeg rett og slett. Når valpen gikk med nesa i bakken eller kastet seg etter stein strammet jeg båndet og sa tydelig nei. Steinene i munnen tok jeg ut fysisk. Etterhvert lærte jeg inn komandoen slipp og da ble ting lettere. Begge mine steingale valper har fått samme behandling og det gikk fort over. Jeg syns ikke noe om steinspising så der er det bare å vise at det er uaktuell oppførsel! Valpene mine har ikke hatt noe problemer med å gå i bånd selv om de fikk korrigering for å spise stein. De er i dag lykkelige hunder i bånd og har slippkommandoen godt inne om de plukker opp ting de ikke skal.

Lykke til! :) Det er dødsens irriterende med steinspisere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan ikke overse at hun spiser grus, vi har en gangvei langs huset som er grusbelagt og som ligger sånn til at den er akkurat der hvor vi oppholder oss mest, ved gressplenen, luftegården hennes, inngangsdøren og sitteplass. Om vi ikke har fokus på dette så vil hun mest sannsynlig bli dårlig til slutt. Vi lager ikke "oppstyr" av noe når vi trener inn eller korrigerer, men vi er bestemte og konsekvente på enkelte ting vi mener skal tas tak i, og grustygging er en av de, nettopp fordi vi har et lite område med grus på tomten som er rett foran nesen på henne hele dagen:-)

Altså, det er kun to alternativer. sånn jeg ser det. Bære henne til enden av grusveien eller å lære henne å gå på den med det samme. Selv er jeg ikke for å bære henne, hun har ben å gå på og trening begynner man med fra dag en, og å gå i bånd er jo også en av de:-)

Jeg håper ikke jeg fremstår som bastant, bedrevitende og nesevis, for det er ikke min intansjon i det hele tatt, men jeg har allikevel en idè i hodet mitt om hva og hvordan. Men om den er riktig vet jeg ikke... Hva er riktig egentlig, når jeg tenker meg om? :-)

D

Hva som er riktig for deg og din valp er det bare du som vet :) Det er jo veldig bra at du har en ide i hodet ditt om hvordan du skal løse ting. Jeg forsto ikke at du var ute etter å høre om metoden du har tenkt å bruke var en grei metode å bruke, jeg har ikke brukt den samme derfor skrev jeg om min metode som fungerte for meg :)

Er ikke så veldig god til å ordlegge med meg men når jeg skrev at min ble verre når jeg laget oppstyr av steinspisinga så med det mente jeg at hvis jeg skulle ta steinen fra han ble han vill og skulle bare gjemme seg med den eller spise den veldig fort :) Når jeg fokuserte på steinspisinga gjorde han også det. Så for meg ble løsningen å overse ham etter råd fra oppdretter og for meg fungerte det :) Lykke til, jeg er sikker på at dette løser du på no time at all! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke du misforstår meg, det er ingenting galt med forslaget ditt. Som hundeeiere må vi alle finne metoder vi føler passer til oss selv og vår egen hund. Hunder er så forskjellige, alt fra rase til enkeltindivider.

Jeg var heller ikke ute etter kun en løsning på problemet som matchet mitt eget hode. Kanskje har andre flere forslag til hvordan jeg kan løse det? Jeg gir masse belønning i form av godbiter i trening, det har jeg også gjort med hest i mange år med gode resultater. Men jeg synes at enkelte ganger er det like greit å bare "gjøre det", uten for mye ros og godbiter.

Og noen ganger er det vanskelig å beskrive en situasjon i smådetaljer for å vise det totale bildet. Men dette er en frøken som VIRKELIG kaster seg nesegrus i bakken og spiser grus og stein. Om jeg skal stoppe opp, få oppmerksomhet, bøye meg ned og ta ut steinen og gi henne en godbit for hver stein hun har tatt i munnen, da kommer jeg til å bruke 2 timer på en 50 meters strekke. I mitt hode så synes jeg det blir en litt tungvindt og strevsom måte å jobbe på - i dette tilfellet.

Jeg har også tatt problemet opp med oppdretter, som forøvrig er utdannet hundeinstruktør og som selv holder kurs. Rottweilere er i seg selv ingen pusehunder, selv om man selvsagt ikke skal ødelegge hunden psykisk ved å være for hard. Og det er ikke bestandig det å være "for snill og mild" hjelper heller, det er noen ganger også en mellomting? Og der tror jeg vi igjen er tilbake til det med å finne løsningen for seg og sin hund.

Dette er ikke så lett, selv om det ikke er så vanskelig heller:-)

Hun har forøvrig etter 4 dager nå forstått "nei" til stein. jeg ser hun gjør seg klar for å snike seg bort og finne en stein. Jeg observerer, venter til rette øyeblikk, og akkurat i det hun bøyer seg ned og skal til å gape, da sier jeg strengt "nei". Hun bråstopper, legger seg ned og begynnert å gnage på en sånn kant av tre som ligger der. Så hun forstår jo hva jeg vil, hun klarer bare ikke å la være. Jeg regner med at det kommer av at hun klør i tennene?

Nei, nå skal vi bare gå den veien i kveld - rett frem - i passende tempo, så ser vi hvordan det går. Uansett så tviler jeg vel på at hun vil få store mèn av den lille turen bort til andedammen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er fortsatt opptatt av å spise grus, så vi har jo jobben med å følge med og ta de fra henne når hun får de i munnen. Vi klarer ikke å forhindre det bestandig, men jeg tror vi får tak i de fleste. Og det komiske er jo at hun forstår så godt hva "nei" betyr, så nå har hun begynt med å nafse til seg en stein og løpe av gårde når vi skal ta den fra henne. Hahaha!

Lufteturene langs grusveien var/er ikke noe problem. De to første turene måtte jeg løfte henne en del i selen når hun kastet seg ned på bakken for å spise, men nå ser det ut til at hun har forstått at vi skal gå, ikke spise:-) Alt skal jo læres og jeg synes tross alt hun er kjempeflink, så fort som hun tar hva vi ønsker av henne.

Det var vel egentlig ikke noe å bekymre seg for. Det er mer det at valp er nytt for oss og jeg var überstresset de første dagene over hvordan jeg skulle "ta" i henne. Nå har vi blitt litt kjent og alt går mye lettere:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I sånne settinger, altså settinger hvor valpen risikerer å bli dødssyk og dø så synes jeg det er på sin plass å markere at "dette gjør du bare ikke" - så her ville jeg som flere andre vært streng, og jeg ville også faktisk korrigert fysisk med beskjed om at det der er forbudt, men også passet på å lage skikkelig fest når jeg fikk respons på korrigeringen.

Du skriver at når du nå sier nei så spytter hun ut steinen, eller slutter å gå etter steinen og begynner å gnage på noe annet - her ville jeg gått inn og blitt superhyggelig og oppmuntret henne til å komme til meg og få kos, ros og litt lek - for å virkelig fortelle valpen at den er superflink :)

Jeg har en fralle som var steinspiser - hun var ram, og fortsatt så henter hun steiner og ruller de rundt i munnen - jeg aner ikke hvorfor, men hun har i det minste skjønt at hun ikke behøver å svelge de - og når jeg oppdager at hun driver å ruller stein i munnen så sier jeg bare "spytt ut" og så gjør hun det i hånda mi *ler*. Jeg fysisk korrigerte henne for å spise stein, og var ganske tøff - stein skal ikke spises punktum, men jeg var supernøye på å oppheve korreksen/negativiteten med en gang jeg fikk respons. Da var det fest........ Jeg misstenker rett nok nå at hun av og til henter stein ute og kommer inn fordi hun mener det bør skje noe, for hun kommer alltid bort til meg og ofte opp i sofaen når hun har stein *ler* - men heller det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sånne settinger, altså settinger hvor valpen risikerer å bli dødssyk og dø så synes jeg det er på sin plass å markere at "dette gjør du bare ikke" - så her ville jeg som flere andre vært streng, og jeg ville også faktisk korrigert fysisk med beskjed om at det der er forbudt, men også passet på å lage skikkelig fest når jeg fikk respons på korrigeringen.

Du skriver at når du nå sier nei så spytter hun ut steinen, eller slutter å gå etter steinen og begynner å gnage på noe annet - her ville jeg gått inn og blitt superhyggelig og oppmuntret henne til å komme til meg og få kos, ros og litt lek - for å virkelig fortelle valpen at den er superflink :)

Jeg har en fralle som var steinspiser - hun var ram, og fortsatt så henter hun steiner og ruller de rundt i munnen - jeg aner ikke hvorfor, men hun har i det minste skjønt at hun ikke behøver å svelge de - og når jeg oppdager at hun driver å ruller stein i munnen så sier jeg bare "spytt ut" og så gjør hun det i hånda mi *ler*. Jeg fysisk korrigerte henne for å spise stein, og var ganske tøff - stein skal ikke spises punktum, men jeg var supernøye på å oppheve korreksen/negativiteten med en gang jeg fikk respons. Da var det fest........ Jeg misstenker rett nok nå at hun av og til henter stein ute og kommer inn fordi hun mener det bør skje noe, for hun kommer alltid bort til meg og ofte opp i sofaen når hun har stein *ler* - men heller det.

Takk for fint svar:)

Vi gjør akkurat som du beskriver i innlegget ditt. Å spise grus og stein er faktisk farlig for henne, så dette blir definitivt ikke oversett. Steinspising er vel strengt tatt det som er slitsomt med henne, bortsett fra det så er hun veldig grei å hanskes med:)

Vi går tur til dammen hver dag. Det blir fortsatt noen "irettesettelser" for hun klarer ikke helt å holde seg, men belønningen i tillegg til fest som du sier når hun spytter ut, er selve dammen i enden av veien. Der er det gressgang rundt med masse spennende å titte på og lukte på. Da blir det på en måte innlæring på veien til dammen og bare kos og morro når vi kommer frem. Der får hun styre selv med utforsking av området.

Så dette synes jeg går veldig bra:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...