Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For fire dager siden fikk vi valpen vår, en berner sennenhund valp på 9 uker. Vi hadde bestemt oss for at vi gjerne ville at den skulle ligge i bur om natta, og siden han var veldig trøtt etter reisen la vi han i buret,(sammen med teppe med mamma lukt og en leke) og jeg la meg på en madrass ved siden av. Den første natten peip han i et par minutter før han sovnet, så det tenkte vi at var bra og gjorde det samme neste kvelden. Han peip og hylte i hvertfall en time før han omsider fant roen, og la seg (etter jeg var ute med han ca klokken 03:00 peip han også en stund). Vi har prøvd å gjøre buret til et positivt sted om dagen (vi fórer, leker og gir han godbiter i buret, kaster leker osv) men han tar det vi har kastet inn og legger seg rett utenfor.. Derfor prøvde vi en annen løsning i går natt, vi lagde en "valpegård" rundt buret, og burdøren åpen sånn at han kunne gå inn hvis han ville. Han pep ikke, ikke og sov fram til klokken 04:00 da jeg tok han med ut, så sovnet han igjen. Problemet er at vi gjerne vil at han skal sove i bur om natta, og at han skal være i bur når vi starter hjemme alene-treningen.. Hvordan kan vi få han til å ville ligge der om natta, og at han skal se på det som hans "hule"?

En annen ting vi har litt problemer med er at han er redd for biler, han har ingen problem når de står stille, men når jeg går med han i bånd i oppkjørselen (som grenser til en ganske trafikkert vei går det bra, men når vi går en meter langs fortauet og det kommer en bil blir han redd, har rister på hodet og gjør alt han kan for p komme unna. Da har jeg holdt på båndet og ikke sett på han engang, og vært helt rolig, men han bare fortsetter. Er det riktig det jeg gjør, skal jeg bare fortsett og håpe det går over eller?

Den siste tingen vi lurte på, handler om den ni pr ganmle katten vår. Han er av den mer beskjedene typen, er litt nervøs av seg og har aldri løpet eller bitt noen. Vi har gjort vårt beste for å introdusere valpen til han (katten) i et rolig tempo, sånn at han ikke skal bli redd. Det som er problemet er at valpen er veldig voldsom og vil gjerne leke, men det vil ikke katten, han vin vare sove, hehe. Går det ann å lære valpen å være forsiktig med katten, eller er det bare noe katten må leve med?

Vi er førstegangs hundeeiere, så vi trenge litt tips!

Unnskyld for knotete innlegg, men blir utrolig takknemlig for svar!!! :):)

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå tråkker du i ett vepsebol bare så du vet det. Og jeg kjenner at jeg er litt usikker på om du troller eller ikke.

MEN - å ha som mål å ha valpen i bur både natt og dag er ugreit. Og det sier altså jeg som overhodet ikke er imot burbruk - men jeg mener at målet alltid må være å ha frittgående hund. Bur både natterstid og når den må være hjemme alene er ikke greit. Det betyr 18-20 timer i bur i døgnet det og jeg håper du selv hører at dette er ugreit.

Hvorfor er det så viktig for dere å ha han i bur?

Om det fungerer med binge eller avgrensning, hvorfor kan dere ikke da bruke det?

NÅR har dere tenkt å begynne hjemme alene treningen?
Personlig så mener jo jeg at frem til valper er en 8-9 måneder så bør de bli etterlatt alene hjemme en hel dag så det beste er jo om dere kan få til en løsning hvor han kan være med på jobb, alternativt at dere kan dra hjem i løpet av dagen å lufte.

Jeg stemmer for å bruke bingen jeg, og når dere begynner hjemme alene treningen begynn i det små, sett han i bingen med en tyggegodis, gå å hent posten og kom inn igjen - ikke lag noe fuss. Øk etterhvert. Det er lurt å gi de noe som tar oppmerksomheten bort fra at du går.

Når det gjelder biler - bare vær rolig og gå videre så går det over.

Når det gjelder katten - fortell valpen at den IKKE får løpe etter, tygge på, velte osv. katten - katten er "off limit" - de tåler det.

Skrevet

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid.

Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis :).

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar! Jeg er helt enig i hva dere sier, og vi skal nok prøve det i natt!

Ang. Katten har det faktisk gått veldig bra i morges! Katten har skjønt at han bare kan hoppe opp på møbler og at valpen da ikke rekker opp til han.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en valp på 13 uker nå, og har aldri stengt han inne i buret sitt. Ser for meg selv å ligge inne i et trangt rom der eg nesten ikkje får snudd meg ein gang, og det ein heil natt. Det er uaktuelt.

Vi lukker dører til kjøkken, stue og andre rom om kvelden, så vår Irsk Setter kan labbe rundt i stor gang (der buret hans er, med åpen dør) og bad (med varme i gulv). Det har resultert i lite piping, eneste er hvis han må ut å tisse før seks (da vi skal opp før jobb).

Har lagt han inn i buret noen få ganger som han har sovnet i for eks. stua, så han får sove i fred og ro i buret. Etter det så har han skjønt litt at dette er hans plass. Vi 'byr ikkje opp til dans' så lenge han er inne i buret. Det er hans fristed, og ingen forstyrrelser.

For to uker siden startet vi med litt lengre aleinepauser før hunden. Vi drar på jobb 7, og 'bestemor' kommer stadig seinere og seinere og henter han. Han får alltid ein grei gåtur før vi drar, så han får gjort sitt. I tillegg slenger vi inn ein dentastix eller lignende i buret hans. Fungerer heilt topp, aldri vært noe problem.

Når det er sagt, så må eg vel også si at vi har ein veldig lettvind og lettlært bikkje. Snill som dagen er lang, og elsker alle mennesker på jord! :)

Skrevet

Jeg skjønner liksom ikke tanke gangen når man kjøper bur og stapper den stakkars valpen inni buret, uten å i det hele tatt prøve han uten.

En hund er ikke et burdyr og jeg mener det KUN skal brukes dersom man har problemhund som ødelegger huset og er til skade for seg selv om den er løs.

Når det kommer til katten så må dere lære han først som sist at rundt pus er man rolig og det er ALDRI lov til å herje med den.

Pusen har rett til å føle seg trygg i hjemmet sitt og

ligge rolig uten å bli forstyrret.

Skrevet

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

  • Like 3
Skrevet

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

  • Like 2
Skrevet
Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

Tusen takk for hyggelige ord:) Vi storkoser oss med Abby og hun er en flott valp som er relativt enkel å ha med å gjøre. Sterk psyke på frøkna som prøver seg av og til, men vi er nøye på å ta henne nå mens hun er liten og lære henne god hundeskikk så hun skal bli en omgjengelig og trivelig hund:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt buret til min lille kineser ofte om kvelden, spesielt for noen uker tilbake (han er nå 5 mnd). Da hender det han blir overtrøtt, og ikke riktig klarer å finne roen selv, og raser rundt som en liten ninja-piraija på selvmordsoppdrag :fear:

Da legger jeg ham i buret, og lukker døren.

Etter tre min, give or take, sover han som en sten... og jeg åpner døren igjen så han kan flytte på seg om han vil.

Og der er buret genialt, syns jeg. Istedet for å vente ham ut, og risikere at han ødelegger for seg selv ved å bite på folk el gire seg enda mer, og istedet for å tvangsholde ham, så får han en timeout i buret.

Det er også det eneste jeg bruker buret til. Om natta sover han med sengen min (evt med beina mine), uansett om vi er hjemme eller som nå, på besøk. :) Og det er ganske praktisk å slippe å drasse med buret på ferie, kan jeg love deg.

Ellers godt å høre det går seg til med Pus :)
Det viktigste jeg har erfart der, er å gi Pus plass nok, spesielt i høyden, til at h*n kan sitte og se på valpen uten at valpen kan nå den :) Det har gått seg til hos oss også, og vi hadde en pus som var redd hunder etter vår forrige unghund klarte å jage ham skikkelig et par ganger... Nå derimot, er det helt klart at Pus er sjefen over valpen, og det er godt for oss å se :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...