Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørger?


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften, men..

Vegas har alltid vært sammen med M, og var veldig avhengi av han. M var den han søkte tilflukt hos, den han sov med, og den som brøyt inn hvis det ble noe tull. På torsdag mistet Vegas denne støtten, og det merkes!

Dyret er ikke så gira på å leike, vil helst ikke gå uti hagen og hvis han går ut så tusler han rundt å ser seg om. Han går rundt i huset å ser inn i rommene, stikker hodet i buret å ser, akkurat som om han leiter etter M. Skjønner at han trenger litt tid på å bli vandt til tilværelsen, men hele dyret er liksom litt forandret.

I går knurret han til ei tispe han går godt sammen med da hun stakk snuten bort for å hilse. Han knurrer aldri med mindre hunder blir innpåslitne. Det var på hundeutstilling, så kunne hatt noe med at det var mye folk og dyr, men alle andre hunder gikk greit, og han er godt vandt med å være med på slike ting.

Dyret har aldri vært en hund med markeringsbehov, han tisser kun når han må. I helga har han pisset på to personer(!).. Begge er personer han kjenner veldig godt fra før. Why?

Som sagt, jeg skjønner veldig godt at han trenger tid på å omstille seg, men han er ikke seg selv. Er det noe jeg kan gjøre for å få han tryggere igjen?

Det at han leiter er trist, men ok, men når han går inn for å pisse på folk... Gah!

Og beklager for et veldig rotete og dårlig formulert innlegg, men jeg er sliten og lei, og vil så gjerne gjøre ting bedre for dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Håper det går seg til jeg og. Ønsker å senke skuldrene og tenke at det ordner seg, men når bikkja plutselig begynner å pisse på folk så blir jeg litt stresset. Skjønte på forhånd at han kom til å bli litt tam, men hadde ikke regnet med så tam, samt den pissingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena jeg har nå var sammen Engelsk Settern jeg hadde fra hentet hun som 9 uker til hun var 10 mnd. Det var jo store deler av valpetiden og Vanja var tryggheten hennes. Hun som ordnet opp osv. Da vi mistet Vanja (12 år og 3mnd) sørget hun veldig. Hun startet også bjeffe på folk når hun var løs. Kom nok av at hun var alene uten Vanja støtte seg på. Selv om hun egentlig da aldri hadde vært redd folk. Hysterisk glad ble hun når så en Engelsk Setter også:) hun sørget en god stund,tok 6 mnd før hun ville spise av matskåla til Vanja og med nye jobbing ble bjeffingen på folk borte også. Håper det går seg til med Vegas og at han slutter tisse på folk snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vertfall det er viktig og la han få litt tid og sørge på. Ikke styr for mye/dra han med for mye nå i starten. Og uansett om han sørger og uansett hvorfor han gjør som han gjør så ikke la han få lov. Etter en stund med ro og fred så får du begynne en gradvis opptrapping gjen og starte ferden mot en selvstendig og trygg Vegas. Ettersom han er litt usikker og nå har mistet den han støttet seg på så er det nok litt forvirrende, men pass på at du nå ikke synes synd på han og gir etter for tull og tøys og lar ting skli ut. Nå mer enn noen gang trenger han at du er stabil, tydelig og trygg slik at du kan hjelpe han tilbake dit han var selv om ikke milo er her lengre, du må ta hans rolle på en måte. Og

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden hadde jeg to tisper som var radarpar. De sov oppå hverandre, lå ALLTID inntil hverandre og der den ene var, fant jeg den andre. Uansett.
Den yngste måtte avlives pga hjertefeil. Den eldste lette da i flere dager etter henne, og virket nedfor og melankolsk. Det var tydelig at hun sørget over at den yngre var borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

hvordan går det? Har det gått seg til? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...