Gå til innhold
Hundesonen.no

Latente feil - tilbakebetaling


Recommended Posts

Guest Jonna

Og jada, jeg er klar over at man ikke er garantert noe når man kjøper hund. Det hjelper ikke engang å kjøpe en voksen en. Nora var 4 år da hun ble allergisk, Dina var 5-6 år når nyrene hennes begynte å svikte.

Og da lurer jeg automatisk på når tilbakebetalingen forsvinner i kravet om du skjønner?

Du kan jo fortsatt ha/ikke ha en forsikring. Og hunden er jo syk om den er 1 år eller 6 år. :icon_confused:

Litt brainstoming her egentlig for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor oppdrettere blander seg inn i valpekjøpers forhold til forsikring når det kommer til tilbakebetaling.

Valpekjøper har et forhold til oppdretter og den avtalen som blir gjort med tanke på hunden og helse. Man betaler for hunden i henhold til kontrakten består. Så er det helt opp til valpekjøper om de ønsker å tegne forsikring på hunden, det er et helt annet kundeforhold, man betaler for andre tjenester og jeg ser ikke hva oppdretter har med det å gjøre i det hele tatt?

Enten står man for hunden man har solgt og tilbakebetaler i henhold til kontrakten helt uavhengig av valpekjøpers forsikringsforhold, ellers så får man skrive inn i kontrakten at hunden skal forsikres og refundere deretter.

At valpekjøper får dobbelt opp er jo bare tull, eller i beste fall helt irrelevant. De har betalt for en hund, og de har betalt for en forsikring av nevnte hund. To helt forskjellige kundeforhold. De får det de har krav på i forhold til de tjenester de har kjøpt og avtalene de har inngått.

Når det kommer til ditt tillfelle, Bellare, så er jeg enig i at du bare må snakke med oppdretter om problemet og se hva de mener. Jeg tror de fleste seriøse oppdrettere ønsker å finne en løsning som begge parter er fornøyd med.

Personlig ble jeg tilbudt en ny valp da jeg måtte avlive min hund pga medfødt hjertefeil. Det var ikke noe jeg forventet, men tilbudet satte jeg veldig stor pris på. Jeg vet at det er en sjanse å ta å kjøpe hund, og jeg forsøker å plukke oppdrettere/hunder som legger oddsen i min favør. Når det da går galt så føler jeg ikke at oppdretter trenger å kompensere så lenge begge har handlet i god tro, slikt er uflaks og kan skje den beste. Jeg tar den risikoen når jeg kjøper hunden, oppdretter har virkelig nok økonomisk belasting i forbindelse med sitt oppdrett og har tatt nok risikoer allerede. Så om den telefonen kom fra meg så hadde det vært i ens ærend å informere, ikke kreve.

Igjen, det forutsetter at jeg føler oppdretter har gjort jobben sin og ikke vel vitende har avlet på syke hunder.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet ifht, å kreve at kjøper skal forsikre, er at kravet ikke er "gyldig".

Man kan ikke pålegge kjøper at man skal bestemme hva kjøper gjør når handelen er gjort.

Siden det ikke er lovpålagt å forsikre dyret.

Er ganske så sikker på at jeg har rett, men om noen VET at jeg tar feil, så fortell! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da lurer jeg automatisk på når tilbakebetalingen forsvinner i kravet om du skjønner?

Du kan jo fortsatt ha/ikke ha en forsikring. Og hunden er jo syk om den er 1 år eller 6 år. :icon_confused:

Litt brainstoming her egentlig for min del.

Nik er den eneste hunden jeg har hatt jeg har bedt om erstatning for, og sorry - om vi så hadde hatt forsikring på henne, ville jeg forventa en form for erstatning av oppdretter, det er meningen at hunder skal vare i mer enn 10 mnd. De ekstra utgiftene vi hadde på henne, er tett opp til hva vi fikk igjen for henne, så der hadde vi ikke "tjent" noe som helst. Snarere tvert i mot, skal man se bare på den økonimiske delen, så har vi tapt to valpekull på henne - hun ble innkjøpt som fremtidig avlshund. Den følelsesmessige belastningen det er med å ha en hund i huset som er halt og trenger behandling fra den er 5 mnd gammel, finnes det ingen erstatning for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke. Du skal jo ikke tjene på å få ei bikkje med en diagnose. Samtidig skal jo ikke oppdretter slippe unna ansvaret ved å selge valper med defekter heller...

Tjene? Jeg skjønner ikke greia. Man har betalt for to tjenester, helt uavhengig av hverandre, hvorfor skal man ikke få innfridd sin del av avtalen i begge de to tjenestene når man tross alt møter kravene? Fordi det handler om penger, er det greia?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nik er den eneste hunden jeg har hatt jeg har bedt om erstatning for, og sorry - om vi så hadde hatt forsikring på henne, ville jeg forventa en form for erstatning av oppdretter, det er meningen at hunder skal vare i mer enn 10 mnd. De ekstra utgiftene vi hadde på henne, er tett opp til hva vi fikk igjen for henne, så der hadde vi ikke "tjent" noe som helst. Snarere tvert i mot, skal man se bare på den økonimiske delen, så har vi tapt to valpekull på henne - hun ble innkjøpt som fremtidig avlshund. Den følelsesmessige belastningen det er med å ha en hund i huset som er halt og trenger behandling fra den er 5 mnd gammel, finnes det ingen erstatning for.

Ja jeg ser den, ingen probelmer med det. Men jeg bare tenker hva om det skjer noe annet?

I teorien burde feks ikke Blaze få nedsatt hørsel som 6 åring også bygget på seg. Om hunden var døv som 1 åring ville man krevd erstatning for det, men fortsette å kverne videre på Blaze da, som burde fortsatt vært en konkurranse hund som hun var innkjøp som. For fysisk er det ikke noe feil som gjør at hun ikke kan konkurrere. Hvor går grensen?

Det er det jeg lurer på egentlig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjene? Jeg skjønner ikke greia. Man har betalt for to tjenester, helt uavhengig av hverandre, hvorfor skal man ikke få innfridd sin del av avtalen i begge de to tjenestene når man tross alt møter kravene? Fordi det handler om penger, er det greia?

Jeg er enig. Jeg har et veldig anstrengt forhold til bare det å kreve penger av folk når jeg tilbyr en tjeneste som endrer livet deres til det bedre mtp sjølfølelse og jobbsituasjon, og enda verre blir det jo når det er snakk om sånne ting som dette. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er det vel forbrukertvist utvalget som har gått ut og sagt noe om at om man får dekket sine veterinærutgifter og kompensert for tap av liv på hunden, så skal ikke oppdretter lastes dette i tillegg, men at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene i mellom til valpekjøper, som for eksempel livsforlengende medisiner, egenandel på forsikring etc.

Jeg som valpekjøper forventer at kjøpsloven overholdes og at oppdretter kompenserer feil og mangler ved hunden til hunden er to år. Etter dette er det helt og holdent min belastning. Jeg har for øvrig samme holdning som oppdretter, så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel forbrukertvist utvalget som har gått ut og sagt noe om at om man får dekket sine veterinærutgifter og kompensert for tap av liv på hunden, så skal ikke oppdretter lastes dette i tillegg, men at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene i mellom til valpekjøper, som for eksempel livsforlengende medisiner, egenandel på forsikring etc.

Så strengt tatt er forsikring noe man ikke trenger å betale for, i og med at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene til valpekjøper om hunden trenger medisiner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nå står det faktisk dette i NKK sin kontrakt:

Hvis hunden er
forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjøret.

Så da vil jeg tro at man iallefall har en viss forpliktelse til å informere om det. Om man har signert da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så strengt tatt er forsikring noe man ikke trenger å betale for, i og med at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene til valpekjøper om hunden trenger medisiner?

Dette er jo ved sykdom/død da, ikke ved en øyekatarr liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ved sykdom/død da, ikke ved en øyekatarr liksom.

Selvsagt, men en øyekatarr blir sjeldent så dyr å behandle at man tar det på forsikringa. Jeg regnet med at vi snakka om arvelige sykdommer de ble plaga av over tid, evt måtte avlives for, jeg. Og da i så fall er jo forsikring en unødvendig merutgift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dvergpinscher er det ikke vanlig å tilbakebetale ved PL. Der er PL en av de vanligste sykdommene (de fleste blir sjekket fri, og det er krav om å være fri ved avl).

Spør igjen jeg - hva defineres som alvorlig grad PL?

Tja, grad 3 eller 4 vil jeg si. Men en hund med grad 2 kan være mer plaget med smerter enn en med grad 3, så det blir vanskelig å vurdere. På grad 2 bør operasjon gjøres dersom hunden er plaget, eller kneet lukserer mye (slitasje). Grad 3 bør opereres uansett, da det etterhvert vil bli mye slitasjeskader i området. Jo tidligere man opererer, jo bedre reslutat blir det.
Vi har operert en hund for det. Hun har grad 1 på ene foten (ikke oprerert), og grad 2/3 på andre. Blitt helt fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt, men en øyekatarr blir sjeldent så dyr å behandle at man tar det på forsikringa. Jeg regnet med at vi snakka om arvelige sykdommer de ble plaga av over tid, evt måtte avlives for, jeg. Og da i så fall er jo forsikring en unødvendig merutgift.

My bad, leste det som om man ikke trengte forsikring for oppdretter var uansett ansvarlig og slik er det ikke nødvendigvis. Forsikring er ikke en unødvendig merutgift om a) oppdretter har det som en klausul i kjøpekontrakten. Da har man jo signert og blitt enge om en avtale b) Om oppdretter ikke er sitt ansvar bevisst og ikke ønsker å opprettholde sine forpliktelser ovenfor valpekjøpere c) ikke forholder seg til kjøpsloven. Det er en dyr og langdryg affære å gå til sak mot noen, så de fleste faller av på veien, når det tross alt er snakk om "småpenger" som en kjøpesum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

På dvergpinscher er det ikke vanlig å tilbakebetale ved PL. Der er PL en av de vanligste sykdommene (de fleste blir sjekket fri, og det er krav om å være fri ved avl).

Det er der jeg ser litt problemet egentlig, for meg hadde det vært mer logisk at da skulle det blitt tilbakebetalt enn for en eller annen sykdom som omtrent ikke finnes og egentlig kommer som ett "sjokk" for de fleste. (selv om jeg sikkert er så dum at jeg hadde gjort det uansett :P )

Men intressant å høre hva andre tenker og mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My bad, leste det som om man ikke trengte forsikring for oppdretter var uansett ansvarlig og slik er det ikke nødvendigvis. Forsikring er ikke en unødvendig merutgift om a) oppdretter har det som en klausul i kjøpekontrakten. Da har man jo signert og blitt enge om en avtale b) Om oppdretter ikke er sitt ansvar bevisst og ikke ønsker å opprettholde sine forpliktelser ovenfor valpekjøpere c) ikke forholder seg til kjøpsloven. Det er en dyr og langdryg affære å gå til sak mot noen, så de fleste faller av på veien, når det tross alt er snakk om "småpenger" som en kjøpesum.

Nei, jeg snakker først og fremst om livsforsikring og hvorvidt en oppdretter er fritatt erstatningsansvar fordi at valpekjøper har betalt for en tilleggstjeneste en oppdretter ikke kan påtvinge en valpekjøper å ha. Det blir alltid fremstilt som at valpekjøperen er interessert i å tyne mest mulig penger ut av ei død bikkje, men man kan snu på det - at oppdretter prøver å vri seg unna et ansvar de har ved å pålegge sine kjøpere en tjeneste som pr år koster 1/4 av hva bikkja kosta i innkjøp.

Å fremstille det som at man ønsker å tjene penger på en sjuk/død hund blir litt drøyt for min del. Fortsatt, alle mine sjuke bikkjer har vært gedigne tapsprosjekter. Jeg antar det er sånn for alle andre med sjuke bikkjer også. Å måtte avlive en hund flere år før den er gammel er noe de færreste gjør for å "tjene penger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her er en sak hvor forsikring ikke blir tatt opp som vesentlig i det hele tatt.

Her er en sak hvor både kjøpesum OG veterinærutgifter må dekkes av oppdretter

Her har saken motsatt utfall av første sak, samme sykdom.

Her vurderes saken også opp mot forsikring.

Så bare et lite knippe saker som har vært oppe til vurdering i Forbrukertvistutvalget, noe som viser at det er ikke så lett å vurdere og det er ikke alltid en fasit. Men det som tydelig kan ha innvirkning på saken er hvorvidt selger (oppdretter) er regnet som næringsdrivende eller privatperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er der jeg ser litt problemet egentlig, for meg hadde det vært mer logisk at da skulle det blitt tilbakebetalt enn for en eller annen sykdom som omtrent ikke finnes og egentlig kommer som ett "sjokk" for de fleste. (selv om jeg sikkert er så dum at jeg hadde gjort det uansett :P )

Men intressant å høre hva andre tenker og mener :)

Nå kom jeg ikke med mine tanker og meninger i innlegget mitt, snakket om hva som var vanlig på rasen. :)

Skjøner hva du mener, absolutt. Vanskelig det der altså...

Men jeg tenker kanskje dit hen at så lenge hunden fungerer som den skal etter behandling, så hadde jeg ikke krevd noe erstatning fra oppdretter. Det er en veldig enkel operasjon, og over 90% av pasientene blir helt friske.

Om det hadde vært et ekstremt tilfelle, der livskvaliteten var betydning nedsatt, så hadde kanskje saken stilt seg anderledes.

Jeg er faktisk ikke helt sikker selv på hva jeg syns. :icon_confused:

Jeg fikk forøvrig tilbake 9000 fra agria pga jeg hadde avlsforsikring på DP'en (i tillegg til at de betalte operasjon). Så dette er jo absolutt en lidelse man får full dekning på av forsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står det faktisk dette i NKK sin kontrakt:

Så da vil jeg tro at man iallefall har en viss forpliktelse til å informere om det. Om man har signert da.

Hvorfor skal det gagne oppdretter økonomisk at valpekjøper kjøper og ikke minst betaler for en tjeneste som oppdretter ikke har det spøtt med? Oppdretter har ingenting i det kundeforholdet å gjøre, de skal kun forholde seg til den avtalen de har gjort med valpekjøper, ikke avtaler valpekjøper har gjort med andre. Så kvalmt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har i kontrakten jeg hva jeg refunderer for de ulike type defekter.

HD grad c - 25%

HD grad d og e - 50% av valpeprisen

Steinmangel - 50% av valpeprisen

Katarakt - 25% av valpeprisen (skal jeg ha kull igjen så bør jeg vel legge inn keratitt også)

Tannmangel - kr 500,- pr manglende tann utover 2 x P1 (som de kan mangle uten at det regnes som feil)

Vi har hatt tilfelle med grad E HD, og de fikk tilbake penger selv om hunden var forsikret. Alternativet er ny valp da, dersom hunden må avlives får de tilbud om ny valp eventuelt istedet for penger.

Når det gjelder hvor lenge garantier rekker så sier loven at man skal oppdage feil og mangler innen rimelig tid - dvs. at man får gjøre de undersøkelsene man skal før hunden er for gammel. I min kontrakt står det klart at undersøkelser i forhold til det det garanteres for skal utføres innen hunden er to år gammel. Og at garantiene gjelder frem til hunden er to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvorfor skal det gagne oppdretter økonomisk at valpekjøper kjøper og ikke minst betaler for en tjeneste som oppdretter ikke har det spøtt med? Oppdretter har ingenting i det kundeforholdet å gjøre, de skal kun forholde seg til den avtalen de har gjort med valpekjøper, ikke avtaler valpekjøper har gjort med andre. Så kvalmt.

De fleste som kjøper hund i Norge signerer den kontrakten uten å tenke over det. Jeg må helt ærlig si at den delen der hadde jeg helt misset selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som kjøper hund i Norge signerer den kontrakten uten å tenke over det. Jeg må helt ærlig si at den delen der hadde jeg helt misset selv også.

Ja, det er vel sikkert slik. Litt uheldig det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...