Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Og jada, jeg er klar over at man ikke er garantert noe når man kjøper hund. Det hjelper ikke engang å kjøpe en voksen en. Nora var 4 år da hun ble allergisk, Dina var 5-6 år når nyrene hennes begynte å svikte.

Og da lurer jeg automatisk på når tilbakebetalingen forsvinner i kravet om du skjønner?

Du kan jo fortsatt ha/ikke ha en forsikring. Og hunden er jo syk om den er 1 år eller 6 år. :icon_confused:

Litt brainstoming her egentlig for min del.

Skrevet

Jeg forstår ikke helt hvorfor oppdrettere blander seg inn i valpekjøpers forhold til forsikring når det kommer til tilbakebetaling.

Valpekjøper har et forhold til oppdretter og den avtalen som blir gjort med tanke på hunden og helse. Man betaler for hunden i henhold til kontrakten består. Så er det helt opp til valpekjøper om de ønsker å tegne forsikring på hunden, det er et helt annet kundeforhold, man betaler for andre tjenester og jeg ser ikke hva oppdretter har med det å gjøre i det hele tatt?

Enten står man for hunden man har solgt og tilbakebetaler i henhold til kontrakten helt uavhengig av valpekjøpers forsikringsforhold, ellers så får man skrive inn i kontrakten at hunden skal forsikres og refundere deretter.

At valpekjøper får dobbelt opp er jo bare tull, eller i beste fall helt irrelevant. De har betalt for en hund, og de har betalt for en forsikring av nevnte hund. To helt forskjellige kundeforhold. De får det de har krav på i forhold til de tjenester de har kjøpt og avtalene de har inngått.

Når det kommer til ditt tillfelle, Bellare, så er jeg enig i at du bare må snakke med oppdretter om problemet og se hva de mener. Jeg tror de fleste seriøse oppdrettere ønsker å finne en løsning som begge parter er fornøyd med.

Personlig ble jeg tilbudt en ny valp da jeg måtte avlive min hund pga medfødt hjertefeil. Det var ikke noe jeg forventet, men tilbudet satte jeg veldig stor pris på. Jeg vet at det er en sjanse å ta å kjøpe hund, og jeg forsøker å plukke oppdrettere/hunder som legger oddsen i min favør. Når det da går galt så føler jeg ikke at oppdretter trenger å kompensere så lenge begge har handlet i god tro, slikt er uflaks og kan skje den beste. Jeg tar den risikoen når jeg kjøper hunden, oppdretter har virkelig nok økonomisk belasting i forbindelse med sitt oppdrett og har tatt nok risikoer allerede. Så om den telefonen kom fra meg så hadde det vært i ens ærend å informere, ikke kreve.

Igjen, det forutsetter at jeg føler oppdretter har gjort jobben sin og ikke vel vitende har avlet på syke hunder.

  • Like 5
Skrevet

Problemet ifht, å kreve at kjøper skal forsikre, er at kravet ikke er "gyldig".

Man kan ikke pålegge kjøper at man skal bestemme hva kjøper gjør når handelen er gjort.

Siden det ikke er lovpålagt å forsikre dyret.

Er ganske så sikker på at jeg har rett, men om noen VET at jeg tar feil, så fortell! :)

Skrevet

Og da lurer jeg automatisk på når tilbakebetalingen forsvinner i kravet om du skjønner?

Du kan jo fortsatt ha/ikke ha en forsikring. Og hunden er jo syk om den er 1 år eller 6 år. :icon_confused:

Litt brainstoming her egentlig for min del.

Nik er den eneste hunden jeg har hatt jeg har bedt om erstatning for, og sorry - om vi så hadde hatt forsikring på henne, ville jeg forventa en form for erstatning av oppdretter, det er meningen at hunder skal vare i mer enn 10 mnd. De ekstra utgiftene vi hadde på henne, er tett opp til hva vi fikk igjen for henne, så der hadde vi ikke "tjent" noe som helst. Snarere tvert i mot, skal man se bare på den økonimiske delen, så har vi tapt to valpekull på henne - hun ble innkjøpt som fremtidig avlshund. Den følelsesmessige belastningen det er med å ha en hund i huset som er halt og trenger behandling fra den er 5 mnd gammel, finnes det ingen erstatning for.

Skrevet

Overhodet ikke. Du skal jo ikke tjene på å få ei bikkje med en diagnose. Samtidig skal jo ikke oppdretter slippe unna ansvaret ved å selge valper med defekter heller...

Tjene? Jeg skjønner ikke greia. Man har betalt for to tjenester, helt uavhengig av hverandre, hvorfor skal man ikke få innfridd sin del av avtalen i begge de to tjenestene når man tross alt møter kravene? Fordi det handler om penger, er det greia?

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Nik er den eneste hunden jeg har hatt jeg har bedt om erstatning for, og sorry - om vi så hadde hatt forsikring på henne, ville jeg forventa en form for erstatning av oppdretter, det er meningen at hunder skal vare i mer enn 10 mnd. De ekstra utgiftene vi hadde på henne, er tett opp til hva vi fikk igjen for henne, så der hadde vi ikke "tjent" noe som helst. Snarere tvert i mot, skal man se bare på den økonimiske delen, så har vi tapt to valpekull på henne - hun ble innkjøpt som fremtidig avlshund. Den følelsesmessige belastningen det er med å ha en hund i huset som er halt og trenger behandling fra den er 5 mnd gammel, finnes det ingen erstatning for.

Ja jeg ser den, ingen probelmer med det. Men jeg bare tenker hva om det skjer noe annet?

I teorien burde feks ikke Blaze få nedsatt hørsel som 6 åring også bygget på seg. Om hunden var døv som 1 åring ville man krevd erstatning for det, men fortsette å kverne videre på Blaze da, som burde fortsatt vært en konkurranse hund som hun var innkjøp som. For fysisk er det ikke noe feil som gjør at hun ikke kan konkurrere. Hvor går grensen?

Det er det jeg lurer på egentlig :icon_confused:

Skrevet

Tjene? Jeg skjønner ikke greia. Man har betalt for to tjenester, helt uavhengig av hverandre, hvorfor skal man ikke få innfridd sin del av avtalen i begge de to tjenestene når man tross alt møter kravene? Fordi det handler om penger, er det greia?

Jeg er enig. Jeg har et veldig anstrengt forhold til bare det å kreve penger av folk når jeg tilbyr en tjeneste som endrer livet deres til det bedre mtp sjølfølelse og jobbsituasjon, og enda verre blir det jo når det er snakk om sånne ting som dette. :P

Skrevet

Synes ikke det er noe enkelt svar på dette jeg. Jeg ville i alle fall hatt store problemer med å kreve noe tilbake fra en oppdretter som jeg visste gjorde så godt h*n kunne om jeg samtidig hadde fått utbetalt forsikringspenger..

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

Nå er det vel forbrukertvist utvalget som har gått ut og sagt noe om at om man får dekket sine veterinærutgifter og kompensert for tap av liv på hunden, så skal ikke oppdretter lastes dette i tillegg, men at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene i mellom til valpekjøper, som for eksempel livsforlengende medisiner, egenandel på forsikring etc.

Jeg som valpekjøper forventer at kjøpsloven overholdes og at oppdretter kompenserer feil og mangler ved hunden til hunden er to år. Etter dette er det helt og holdent min belastning. Jeg har for øvrig samme holdning som oppdretter, så det er sagt.

Skrevet

Nå er det vel forbrukertvist utvalget som har gått ut og sagt noe om at om man får dekket sine veterinærutgifter og kompensert for tap av liv på hunden, så skal ikke oppdretter lastes dette i tillegg, men at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene i mellom til valpekjøper, som for eksempel livsforlengende medisiner, egenandel på forsikring etc.

Så strengt tatt er forsikring noe man ikke trenger å betale for, i og med at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene til valpekjøper om hunden trenger medisiner?

Guest Jonna
Skrevet

Nå står det faktisk dette i NKK sin kontrakt:

Hvis hunden er
forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjøret.

Så da vil jeg tro at man iallefall har en viss forpliktelse til å informere om det. Om man har signert da.

Guest Gråtass
Skrevet

Så strengt tatt er forsikring noe man ikke trenger å betale for, i og med at oppdretter kan pålegges å betale utgiftene til valpekjøper om hunden trenger medisiner?

Dette er jo ved sykdom/død da, ikke ved en øyekatarr liksom.

Skrevet

Dette er jo ved sykdom/død da, ikke ved en øyekatarr liksom.

Selvsagt, men en øyekatarr blir sjeldent så dyr å behandle at man tar det på forsikringa. Jeg regnet med at vi snakka om arvelige sykdommer de ble plaga av over tid, evt måtte avlives for, jeg. Og da i så fall er jo forsikring en unødvendig merutgift.

Skrevet

På dvergpinscher er det ikke vanlig å tilbakebetale ved PL. Der er PL en av de vanligste sykdommene (de fleste blir sjekket fri, og det er krav om å være fri ved avl).

Spør igjen jeg - hva defineres som alvorlig grad PL?

Tja, grad 3 eller 4 vil jeg si. Men en hund med grad 2 kan være mer plaget med smerter enn en med grad 3, så det blir vanskelig å vurdere. På grad 2 bør operasjon gjøres dersom hunden er plaget, eller kneet lukserer mye (slitasje). Grad 3 bør opereres uansett, da det etterhvert vil bli mye slitasjeskader i området. Jo tidligere man opererer, jo bedre reslutat blir det.
Vi har operert en hund for det. Hun har grad 1 på ene foten (ikke oprerert), og grad 2/3 på andre. Blitt helt fin.

Guest Gråtass
Skrevet

Selvsagt, men en øyekatarr blir sjeldent så dyr å behandle at man tar det på forsikringa. Jeg regnet med at vi snakka om arvelige sykdommer de ble plaga av over tid, evt måtte avlives for, jeg. Og da i så fall er jo forsikring en unødvendig merutgift.

My bad, leste det som om man ikke trengte forsikring for oppdretter var uansett ansvarlig og slik er det ikke nødvendigvis. Forsikring er ikke en unødvendig merutgift om a) oppdretter har det som en klausul i kjøpekontrakten. Da har man jo signert og blitt enge om en avtale b) Om oppdretter ikke er sitt ansvar bevisst og ikke ønsker å opprettholde sine forpliktelser ovenfor valpekjøpere c) ikke forholder seg til kjøpsloven. Det er en dyr og langdryg affære å gå til sak mot noen, så de fleste faller av på veien, når det tross alt er snakk om "småpenger" som en kjøpesum.

Guest Jonna
Skrevet

På dvergpinscher er det ikke vanlig å tilbakebetale ved PL. Der er PL en av de vanligste sykdommene (de fleste blir sjekket fri, og det er krav om å være fri ved avl).

Det er der jeg ser litt problemet egentlig, for meg hadde det vært mer logisk at da skulle det blitt tilbakebetalt enn for en eller annen sykdom som omtrent ikke finnes og egentlig kommer som ett "sjokk" for de fleste. (selv om jeg sikkert er så dum at jeg hadde gjort det uansett :P )

Men intressant å høre hva andre tenker og mener :)

Skrevet

My bad, leste det som om man ikke trengte forsikring for oppdretter var uansett ansvarlig og slik er det ikke nødvendigvis. Forsikring er ikke en unødvendig merutgift om a) oppdretter har det som en klausul i kjøpekontrakten. Da har man jo signert og blitt enge om en avtale b) Om oppdretter ikke er sitt ansvar bevisst og ikke ønsker å opprettholde sine forpliktelser ovenfor valpekjøpere c) ikke forholder seg til kjøpsloven. Det er en dyr og langdryg affære å gå til sak mot noen, så de fleste faller av på veien, når det tross alt er snakk om "småpenger" som en kjøpesum.

Nei, jeg snakker først og fremst om livsforsikring og hvorvidt en oppdretter er fritatt erstatningsansvar fordi at valpekjøper har betalt for en tilleggstjeneste en oppdretter ikke kan påtvinge en valpekjøper å ha. Det blir alltid fremstilt som at valpekjøperen er interessert i å tyne mest mulig penger ut av ei død bikkje, men man kan snu på det - at oppdretter prøver å vri seg unna et ansvar de har ved å pålegge sine kjøpere en tjeneste som pr år koster 1/4 av hva bikkja kosta i innkjøp.

Å fremstille det som at man ønsker å tjene penger på en sjuk/død hund blir litt drøyt for min del. Fortsatt, alle mine sjuke bikkjer har vært gedigne tapsprosjekter. Jeg antar det er sånn for alle andre med sjuke bikkjer også. Å måtte avlive en hund flere år før den er gammel er noe de færreste gjør for å "tjene penger".

Guest Gråtass
Skrevet

Her er en sak hvor forsikring ikke blir tatt opp som vesentlig i det hele tatt.

Her er en sak hvor både kjøpesum OG veterinærutgifter må dekkes av oppdretter

Her har saken motsatt utfall av første sak, samme sykdom.

Her vurderes saken også opp mot forsikring.

Så bare et lite knippe saker som har vært oppe til vurdering i Forbrukertvistutvalget, noe som viser at det er ikke så lett å vurdere og det er ikke alltid en fasit. Men det som tydelig kan ha innvirkning på saken er hvorvidt selger (oppdretter) er regnet som næringsdrivende eller privatperson.

Skrevet

Det er der jeg ser litt problemet egentlig, for meg hadde det vært mer logisk at da skulle det blitt tilbakebetalt enn for en eller annen sykdom som omtrent ikke finnes og egentlig kommer som ett "sjokk" for de fleste. (selv om jeg sikkert er så dum at jeg hadde gjort det uansett :P )

Men intressant å høre hva andre tenker og mener :)

Nå kom jeg ikke med mine tanker og meninger i innlegget mitt, snakket om hva som var vanlig på rasen. :)

Skjøner hva du mener, absolutt. Vanskelig det der altså...

Men jeg tenker kanskje dit hen at så lenge hunden fungerer som den skal etter behandling, så hadde jeg ikke krevd noe erstatning fra oppdretter. Det er en veldig enkel operasjon, og over 90% av pasientene blir helt friske.

Om det hadde vært et ekstremt tilfelle, der livskvaliteten var betydning nedsatt, så hadde kanskje saken stilt seg anderledes.

Jeg er faktisk ikke helt sikker selv på hva jeg syns. :icon_confused:

Jeg fikk forøvrig tilbake 9000 fra agria pga jeg hadde avlsforsikring på DP'en (i tillegg til at de betalte operasjon). Så dette er jo absolutt en lidelse man får full dekning på av forsikringen.

Skrevet

Nå står det faktisk dette i NKK sin kontrakt:

Så da vil jeg tro at man iallefall har en viss forpliktelse til å informere om det. Om man har signert da.

Hvorfor skal det gagne oppdretter økonomisk at valpekjøper kjøper og ikke minst betaler for en tjeneste som oppdretter ikke har det spøtt med? Oppdretter har ingenting i det kundeforholdet å gjøre, de skal kun forholde seg til den avtalen de har gjort med valpekjøper, ikke avtaler valpekjøper har gjort med andre. Så kvalmt.
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har i kontrakten jeg hva jeg refunderer for de ulike type defekter.

HD grad c - 25%

HD grad d og e - 50% av valpeprisen

Steinmangel - 50% av valpeprisen

Katarakt - 25% av valpeprisen (skal jeg ha kull igjen så bør jeg vel legge inn keratitt også)

Tannmangel - kr 500,- pr manglende tann utover 2 x P1 (som de kan mangle uten at det regnes som feil)

Vi har hatt tilfelle med grad E HD, og de fikk tilbake penger selv om hunden var forsikret. Alternativet er ny valp da, dersom hunden må avlives får de tilbud om ny valp eventuelt istedet for penger.

Når det gjelder hvor lenge garantier rekker så sier loven at man skal oppdage feil og mangler innen rimelig tid - dvs. at man får gjøre de undersøkelsene man skal før hunden er for gammel. I min kontrakt står det klart at undersøkelser i forhold til det det garanteres for skal utføres innen hunden er to år gammel. Og at garantiene gjelder frem til hunden er to år.

Guest Jonna
Skrevet

Hvorfor skal det gagne oppdretter økonomisk at valpekjøper kjøper og ikke minst betaler for en tjeneste som oppdretter ikke har det spøtt med? Oppdretter har ingenting i det kundeforholdet å gjøre, de skal kun forholde seg til den avtalen de har gjort med valpekjøper, ikke avtaler valpekjøper har gjort med andre. Så kvalmt.

De fleste som kjøper hund i Norge signerer den kontrakten uten å tenke over det. Jeg må helt ærlig si at den delen der hadde jeg helt misset selv også.

Skrevet

De fleste som kjøper hund i Norge signerer den kontrakten uten å tenke over det. Jeg må helt ærlig si at den delen der hadde jeg helt misset selv også.

Ja, det er vel sikkert slik. Litt uheldig det der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...