Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase en gang i framtiden?


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Ikke det at jeg har tenkt å skaffe meg en ny hund med det første, for jeg klarer meg helt fint med de to aussiene jeg har hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg en annen rase en gang i fremtiden.

Jeg har tidligere hatt både Bichon Frisé og Alaska Husky, og i en kortere periode også en Luzern Støver. Jeg merker at jeg savner å ha både BF og AH, men samtidig så var det ting ved begge hundene (ikke nødvendigvis individene) som jeg ikke var like stor fan av.

Bichon Friséen var en herlig hund. Han hadde sin helt særegne personlighet, men både han og AH-en hadde separasjonsangst, og det gjorde hundeholdet krevende. At han ikke kunne stilles ut gjorde meg ingenting der og da (han var uregistrert), og jeg tenker at jeg denne gangen vil ha en hund som jeg har mulighet til å gjøre alt med, men samtidig ikke skal kreve alt for mye, i og med at jeg allerede har to aussier. Sånn sett er en Bichon Frisé grei nok, men av erfaring så setter kvist og kvast seg ofte fast i pelsen, også er det den forferdelige bolleklippen om den skal stilles ut...

AH er hunder som er helt fantastiske. Jeg tenker på min kjære Hero hver eneste dag, og savnet etter ham er stort. Han var en av de huskyene som ikke kunne løpe løs, men det ble veid opp med hans fantastiske godhet. Der igjen, han var ikke særlig glad i noe annet enn kos og løping, foruten om den gangen vi prøvde oss i agility, men innså at det ble problematisk når han ikke kunne løpe løs... Dessuten så hadde jeg heller ikke mulighet til å stille han ut.. Ikke at det er noe jeg føler at jeg MÅ kunne gjøre når jeg en gang skal ha en annen rase, men det er liksom greit å ha en allround hund.

Sambo sine foreldre har to Bordeaux Dogger, og de er helt fantastiske. Det jeg ser på som et problem der er all siklingen, og at de er såpass tunge i kroppen. Ikke viser de et veldig stor engasjement for å trene lydighet heller, så jeg tenker at det blir litt kjedelig å ha en hund som det er vanskelig å engasjere med slik trening.

Har selvfølgelig et par raser jeg drømmer om å eie en gang i framtiden, men vet ikke helt om de passer inn i kriteriene per dags dato. Det er ikke det at jeg tror at jeg ikke har tid og krefter til å eie for eksempel en Australian Cattle Dog, men jeg ønsker å ha en hund som både jeg og sambo kan trives med. Han er nemlig ikke så opptatt av trening med hundene, og ønsker seg en hund som er "daff" og rolig, og er tilnærmet det stikk motsatte av de to gale aussie-kenguruene vi har her hjemme nå. Selvfølgelig vil jo disse to roe seg ned etter hvert som de vokser til, men energinivået deres er litt vel mye for sambo sin del for at han skal ville gjøre noe med de...

For øvrig liker jeg både Dalmatiner og Rhodesian Ridgeback, ACD, Bichon Frisé, Grand Danois, toller og Welsh Springer Spaniel, men jeg vet egentlig ikke hva som ville passet best inn hos oss med det første.

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing
-en allroundhund
-muligheter for å kunne slippes løs
-størrelse har egentlig ingen betydning
-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling
-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene
-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )
-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Det er altså snakk om et par år fram over i tid, men jeg liker planlegging, og ønsker å bli godt kjent med rasen, dens svakheter og egenskaper, og de ulike oppdretterne, og er litt spent på hva sonenfolket foreslår og tenker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner synes jeg høres ut som kan passe kravene dine.

Korthåret, aktiv uten å være hyper. Kan brukes til det meste, men er ikke like 'på' som aussien. Alså ikke like engasjert i trening som aussien, men helt klart mer engasjert enn en Bordaux.

Ja, det er det bildet jeg og har av dalmisen. :P

Var du ikke inne på tanken om en liten snuser engang? Eller blander jeg deg med noen andre nå?...

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Ønsker man seg en helt lydløs hund velger man vel helst en tøyhund :P Har jo to aussie, så lyd er jeg jo vant til, men er jo kjekt å vite litt mer :P Hvordan er helsen på rasen generelt? Og er det mye grumselinjer ute å går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Du må bare spørre hvis det er noe je kan bidra med i alle fall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing

-en allroundhund

-muligheter for å kunne slippes løs

-størrelse har egentlig ingen betydning

-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling

-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene

-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )

-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

Det vil vel i teorien være slik trening som bør gjøres med alle hunder... :) Får en hund dårlige erfaringer med en situasjon, så er det som oftest gjort.. Uheldigvis har den ene aussien min lært at kloklipping er livsfarlig, og har ikke tenkt å bli overbevist om noe annet :P

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Sant nok. Vil du da si at det er noe som ofte går på linjene, eller at det er litt så som så? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis!! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

De av folkene som går etter utseende, for all del - de velger seg for så vidt riktig hund, men en hund er alltid mer enn kun utseende.. :P

At dalmisen har så mye ekstra å tilby er kanskje ikke optimalt for de som kun kjøper seg en pen hund :)

Jeg vokste opp med en Dalmatinerhanne som nærmeste nabo, men han utviklet i hvert fall samkjønnsaggresjon, og taklet ikke folk med burka eller mørkkledde folk, eller menn... For uten om alle de negative sidene, så var han ellers en helt herlig hund. Tror nok det hadde litt å si på eierne, for å si det sånn :) Rykter eller ikke, det skremmer meg egentlig ikke. Før jeg skaffet meg aussie, var jeg i kontakt med dalmatineroppdrettere, og var egentlig ganske sikker på at jeg skulle skaffe meg en, men så endte det opp med aussie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kan utdype litt mer hva du mener med men "de har virket litt mer grinete" så skal jeg svare deg for er ikke helt sikker på om du mener grinete eller noe annet :innocent:

Vel, de jeg har truffet har vært skikkelig egenrådige (er det det jeg kan kalle de..?) og grinete, men samtidig veldig livlige hunder. Om du skjønner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...