Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke det at jeg har tenkt å skaffe meg en ny hund med det første, for jeg klarer meg helt fint med de to aussiene jeg har hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg en annen rase en gang i fremtiden.

Jeg har tidligere hatt både Bichon Frisé og Alaska Husky, og i en kortere periode også en Luzern Støver. Jeg merker at jeg savner å ha både BF og AH, men samtidig så var det ting ved begge hundene (ikke nødvendigvis individene) som jeg ikke var like stor fan av.

Bichon Friséen var en herlig hund. Han hadde sin helt særegne personlighet, men både han og AH-en hadde separasjonsangst, og det gjorde hundeholdet krevende. At han ikke kunne stilles ut gjorde meg ingenting der og da (han var uregistrert), og jeg tenker at jeg denne gangen vil ha en hund som jeg har mulighet til å gjøre alt med, men samtidig ikke skal kreve alt for mye, i og med at jeg allerede har to aussier. Sånn sett er en Bichon Frisé grei nok, men av erfaring så setter kvist og kvast seg ofte fast i pelsen, også er det den forferdelige bolleklippen om den skal stilles ut...

AH er hunder som er helt fantastiske. Jeg tenker på min kjære Hero hver eneste dag, og savnet etter ham er stort. Han var en av de huskyene som ikke kunne løpe løs, men det ble veid opp med hans fantastiske godhet. Der igjen, han var ikke særlig glad i noe annet enn kos og løping, foruten om den gangen vi prøvde oss i agility, men innså at det ble problematisk når han ikke kunne løpe løs... Dessuten så hadde jeg heller ikke mulighet til å stille han ut.. Ikke at det er noe jeg føler at jeg MÅ kunne gjøre når jeg en gang skal ha en annen rase, men det er liksom greit å ha en allround hund.

Sambo sine foreldre har to Bordeaux Dogger, og de er helt fantastiske. Det jeg ser på som et problem der er all siklingen, og at de er såpass tunge i kroppen. Ikke viser de et veldig stor engasjement for å trene lydighet heller, så jeg tenker at det blir litt kjedelig å ha en hund som det er vanskelig å engasjere med slik trening.

Har selvfølgelig et par raser jeg drømmer om å eie en gang i framtiden, men vet ikke helt om de passer inn i kriteriene per dags dato. Det er ikke det at jeg tror at jeg ikke har tid og krefter til å eie for eksempel en Australian Cattle Dog, men jeg ønsker å ha en hund som både jeg og sambo kan trives med. Han er nemlig ikke så opptatt av trening med hundene, og ønsker seg en hund som er "daff" og rolig, og er tilnærmet det stikk motsatte av de to gale aussie-kenguruene vi har her hjemme nå. Selvfølgelig vil jo disse to roe seg ned etter hvert som de vokser til, men energinivået deres er litt vel mye for sambo sin del for at han skal ville gjøre noe med de...

For øvrig liker jeg både Dalmatiner og Rhodesian Ridgeback, ACD, Bichon Frisé, Grand Danois, toller og Welsh Springer Spaniel, men jeg vet egentlig ikke hva som ville passet best inn hos oss med det første.

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing
-en allroundhund
-muligheter for å kunne slippes løs
-størrelse har egentlig ingen betydning
-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling
-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene
-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )
-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Det er altså snakk om et par år fram over i tid, men jeg liker planlegging, og ønsker å bli godt kjent med rasen, dens svakheter og egenskaper, og de ulike oppdretterne, og er litt spent på hva sonenfolket foreslår og tenker :)

Skrevet

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Skrevet

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Skrevet

Dalmatiner synes jeg høres ut som kan passe kravene dine.

Korthåret, aktiv uten å være hyper. Kan brukes til det meste, men er ikke like 'på' som aussien. Alså ikke like engasjert i trening som aussien, men helt klart mer engasjert enn en Bordaux.

Skrevet

Dalmatiner synes jeg høres ut som kan passe kravene dine.

Korthåret, aktiv uten å være hyper. Kan brukes til det meste, men er ikke like 'på' som aussien. Alså ikke like engasjert i trening som aussien, men helt klart mer engasjert enn en Bordaux.

Ja, det er det bildet jeg og har av dalmisen. :P

Var du ikke inne på tanken om en liten snuser engang? Eller blander jeg deg med noen andre nå?...

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Skrevet

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Skrevet

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Skrevet

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Skrevet

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Ønsker man seg en helt lydløs hund velger man vel helst en tøyhund :P Har jo to aussie, så lyd er jeg jo vant til, men er jo kjekt å vite litt mer :P Hvordan er helsen på rasen generelt? Og er det mye grumselinjer ute å går?

Skrevet

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Skrevet

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Skrevet

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Du må bare spørre hvis det er noe je kan bidra med i alle fall :)

  • Like 1
Skrevet

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing

-en allroundhund

-muligheter for å kunne slippes løs

-størrelse har egentlig ingen betydning

-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling

-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene

-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )

-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Skrevet

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Skrevet

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Skrevet

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Skrevet

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

  • Like 1
Skrevet

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Skrevet

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

Det vil vel i teorien være slik trening som bør gjøres med alle hunder... :) Får en hund dårlige erfaringer med en situasjon, så er det som oftest gjort.. Uheldigvis har den ene aussien min lært at kloklipping er livsfarlig, og har ikke tenkt å bli overbevist om noe annet :P

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Sant nok. Vil du da si at det er noe som ofte går på linjene, eller at det er litt så som så? :)

Skrevet

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis!! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

Skrevet

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

De av folkene som går etter utseende, for all del - de velger seg for så vidt riktig hund, men en hund er alltid mer enn kun utseende.. :P

At dalmisen har så mye ekstra å tilby er kanskje ikke optimalt for de som kun kjøper seg en pen hund :)

Jeg vokste opp med en Dalmatinerhanne som nærmeste nabo, men han utviklet i hvert fall samkjønnsaggresjon, og taklet ikke folk med burka eller mørkkledde folk, eller menn... For uten om alle de negative sidene, så var han ellers en helt herlig hund. Tror nok det hadde litt å si på eierne, for å si det sånn :) Rykter eller ikke, det skremmer meg egentlig ikke. Før jeg skaffet meg aussie, var jeg i kontakt med dalmatineroppdrettere, og var egentlig ganske sikker på at jeg skulle skaffe meg en, men så endte det opp med aussie :)

Skrevet

Hvis du kan utdype litt mer hva du mener med men "de har virket litt mer grinete" så skal jeg svare deg for er ikke helt sikker på om du mener grinete eller noe annet :innocent:

Skrevet

Hvis du kan utdype litt mer hva du mener med men "de har virket litt mer grinete" så skal jeg svare deg for er ikke helt sikker på om du mener grinete eller noe annet :innocent:

Vel, de jeg har truffet har vært skikkelig egenrådige (er det det jeg kan kalle de..?) og grinete, men samtidig veldig livlige hunder. Om du skjønner :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...