Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase en gang i framtiden?


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Ikke det at jeg har tenkt å skaffe meg en ny hund med det første, for jeg klarer meg helt fint med de to aussiene jeg har hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg en annen rase en gang i fremtiden.

Jeg har tidligere hatt både Bichon Frisé og Alaska Husky, og i en kortere periode også en Luzern Støver. Jeg merker at jeg savner å ha både BF og AH, men samtidig så var det ting ved begge hundene (ikke nødvendigvis individene) som jeg ikke var like stor fan av.

Bichon Friséen var en herlig hund. Han hadde sin helt særegne personlighet, men både han og AH-en hadde separasjonsangst, og det gjorde hundeholdet krevende. At han ikke kunne stilles ut gjorde meg ingenting der og da (han var uregistrert), og jeg tenker at jeg denne gangen vil ha en hund som jeg har mulighet til å gjøre alt med, men samtidig ikke skal kreve alt for mye, i og med at jeg allerede har to aussier. Sånn sett er en Bichon Frisé grei nok, men av erfaring så setter kvist og kvast seg ofte fast i pelsen, også er det den forferdelige bolleklippen om den skal stilles ut...

AH er hunder som er helt fantastiske. Jeg tenker på min kjære Hero hver eneste dag, og savnet etter ham er stort. Han var en av de huskyene som ikke kunne løpe løs, men det ble veid opp med hans fantastiske godhet. Der igjen, han var ikke særlig glad i noe annet enn kos og løping, foruten om den gangen vi prøvde oss i agility, men innså at det ble problematisk når han ikke kunne løpe løs... Dessuten så hadde jeg heller ikke mulighet til å stille han ut.. Ikke at det er noe jeg føler at jeg MÅ kunne gjøre når jeg en gang skal ha en annen rase, men det er liksom greit å ha en allround hund.

Sambo sine foreldre har to Bordeaux Dogger, og de er helt fantastiske. Det jeg ser på som et problem der er all siklingen, og at de er såpass tunge i kroppen. Ikke viser de et veldig stor engasjement for å trene lydighet heller, så jeg tenker at det blir litt kjedelig å ha en hund som det er vanskelig å engasjere med slik trening.

Har selvfølgelig et par raser jeg drømmer om å eie en gang i framtiden, men vet ikke helt om de passer inn i kriteriene per dags dato. Det er ikke det at jeg tror at jeg ikke har tid og krefter til å eie for eksempel en Australian Cattle Dog, men jeg ønsker å ha en hund som både jeg og sambo kan trives med. Han er nemlig ikke så opptatt av trening med hundene, og ønsker seg en hund som er "daff" og rolig, og er tilnærmet det stikk motsatte av de to gale aussie-kenguruene vi har her hjemme nå. Selvfølgelig vil jo disse to roe seg ned etter hvert som de vokser til, men energinivået deres er litt vel mye for sambo sin del for at han skal ville gjøre noe med de...

For øvrig liker jeg både Dalmatiner og Rhodesian Ridgeback, ACD, Bichon Frisé, Grand Danois, toller og Welsh Springer Spaniel, men jeg vet egentlig ikke hva som ville passet best inn hos oss med det første.

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing
-en allroundhund
-muligheter for å kunne slippes løs
-størrelse har egentlig ingen betydning
-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling
-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene
-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )
-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Det er altså snakk om et par år fram over i tid, men jeg liker planlegging, og ønsker å bli godt kjent med rasen, dens svakheter og egenskaper, og de ulike oppdretterne, og er litt spent på hva sonenfolket foreslår og tenker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man pleier vel egentlig ikke foreslå sin egen rase kremt,men hva med sheltie? De tåler herjing fra aussien,de har god avknapp inne,er en fin allround hund,kan fint gå løs,tåler dager hvor det ikke skjer noe og er gjerne med på lange turer(tåler fint samme mosjon som en aussie).Eneste er vel at de krever litt pelsstell når det kommer til utstilling,men ikke noe mer enn en aussie gjør :D

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner synes jeg høres ut som kan passe kravene dine.

Korthåret, aktiv uten å være hyper. Kan brukes til det meste, men er ikke like 'på' som aussien. Alså ikke like engasjert i trening som aussien, men helt klart mer engasjert enn en Bordaux.

Ja, det er det bildet jeg og har av dalmisen. :P

Var du ikke inne på tanken om en liten snuser engang? Eller blander jeg deg med noen andre nå?...

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har vært innom tanken på Schnauzer, men vet ikke om jeg har nevnt det her på sonen eller ikke :P Vet ikke helt om hva sambo tenker om rasen egentlig... Også er jeg litt usikker på hvor mye styr det er med nappingen? Trener på hundeklubben med ei som har to stykker, og de virker jo som veldig glade hunder, men også litt småstae?

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra kriteriene dine så er det ikke noe nei-nei noe sted i alle fall. Meninger har de, men det er relativt ukompliserte synes jeg. Ang napping og pelsstell så er det litt avhengig av hva man har kjøpt. Har man en hund som har god pelskvalitet så vil jeg si at man kommer langt med en halvtime-tre kvarter pr uke hvor man raker litt ull og napper ut den lengste pelsen. Litt ekstra blir det før utstilling naturlig nok, men det er det jo med de fleste raser. Gjør man en grei jobb ca en gang pr uke blir det ikke veldig mye ekstra.

Men det er robuste hunder som er med på alt og som har en god avknapp inne. Hendig størrelse og at de ikke røyter er jo en kjempebonus hehe

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hvordan er det med lyd og varsling? Og som eventuell agilityhund?

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd og varsling varierer har jeg inntrykk av. Jeg har nettopp flyttet fra enebolig til firmannsbolig og det har gått seg uhyre raskt til, selv om vi ikke er helt i mål. Min erfaring tilsier at om man vil ha en helt lydløs hund velger man ikke en DS, men at mye kan trenes bort.

Agility er det flere og flere som driver med, og fysisk sett er de godt egnet. Velger du en tispe så er du egentlig godt sikret å komme under 35 cm. På en hanne er det litt mer usikkert men ikke utenkelig.

Ønsker man seg en helt lydløs hund velger man vel helst en tøyhund :P Har jo to aussie, så lyd er jeg jo vant til, men er jo kjekt å vite litt mer :P Hvordan er helsen på rasen generelt? Og er det mye grumselinjer ute å går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnes som en frisk rase. Det som er av helsekrav er øyelysing, fordi det er der det kan dukke opp problemer. Noe grums er det her og der, men det er vel helst oppdrettere jeg ville holdt meg unna. Det er jo gjerne disse som ikke tar så mye hensyn i avlen også hehe. De kommer jo i fire farger, og det er de sorte jeg har mest kjennskap til naturlig nok. Men jeg vet også hvilke oppdrettere jeg ville kjøpt fra om jeg skulle hatt en av de andre fargene.

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo var ikke så begeistret for utseendet, men mulig at han endrer oppfatningen når han treffer en i virkeligheten :)

Han er litt mer for mastiffer, og hadde lyst på en GD for litt siden, men slo det vel litt fra seg på grunn av levetiden, så var det jo den delen med at jeg ønsker å kunne bruke den :P Så jeg føler det blir litt krasj i og med at det til slutt er jeg som får hovedansvaret for hunden... :)

Du må bare spørre hvis det er noe je kan bidra med i alle fall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser i hvert fall etter:

-en hund som takler aussiens røffe herjing

-en allroundhund

-muligheter for å kunne slippes løs

-størrelse har egentlig ingen betydning

-pelsstellet har heller ikke særlig stor betydning, men som nevnt med BF, så er det greit om de ikke trenger å piffes veldig opp ved eventuell utstilling

-den vil selvfølgelig få godt med mosjon, i likhet med aussiene

-ha god avknapp inne (ulikt aussiene :P )

-kunne gå godt overens med både barn og andre hunder av begge kjønn

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie.

Førerorientert. Er med på alt. Av-knapp. Går godt overens med barn og andre hunder. Er som poteten - kan brukes til det meste.

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Dalmisen kan ha litt samkjønnsagressjon samt at jeg vet flere sliter med alenetrening av dem :-) Det er dog ingen daff rase? og dere må tåle pels... myyyyye pels, overalt!

Ingen av mine har hatt problemer med alenetreningen :)

Men pels overalt er jeg nok enig i og alle som er på besøk ser omtrent slik ut :hairy: etterpå... HAHA! :whistle: kanskje ikke så ille men det er fantastisk hvor bra disse hvite hårene sitter altså!

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo tenkt litt på sheltien og :P Det virker litt sånn at når noen med Aussie vil ha en annen hund, ender de ofte opp med Sheltien :P De sheltiene jeg har truffet har vært greie nok de, men de har virket litt mer grinete, om det blir rett ord å bruke.. Kan jo være at det har vært noe med akkurat de linjene eller noe..?

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg tror det avhenger av hvilke linjer man velger hunden ifra og hva slags grenser den har fått ifra før.

De har mye energi og noen av de tyr lett til stress, da både ved understimulering og overstimulering, mens andre ikke er stresset i det hele tatt. Ingen av mine har hatt samkjønnsagressjon men jeg har aldri dyttet de opp i trynet på de hannene som jeg vet er sure/usikre men heller latt de få god posetiv sosial omgang som små. Båndgåing ser jeg flest sliter med men det er ukonsekvent trening. (lærte det på den harde måten med min første dalmis da alt annet var mer interessangt enn meg...)

Det vil vel i teorien være slik trening som bør gjøres med alle hunder... :) Får en hund dårlige erfaringer med en situasjon, så er det som oftest gjort.. Uheldigvis har den ene aussien min lært at kloklipping er livsfarlig, og har ikke tenkt å bli overbevist om noe annet :P

Som alle andre raser må man se litt på linjene man velger.. :D

Sant nok. Vil du da si at det er noe som ofte går på linjene, eller at det er litt så som så? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har siklet på korthåret collie, men endte opp med langhåret til slutt, så blir i hvert fall litt mer kjent med collie når hun får valpisen hjem :)

Med tanke på at jeg har to aussier, vil jeg tørre å påstå at jeg ikke akkurat er redd for pels :P Ser jo at det hender at det er en del dalmiser som omplasseres på finn.no, og ofte sliter de litt med "omplasseringshund-symptomer". Er det noe spesiell grunn til det, eller er det rett og slett kun fordi folk fortsatt har litt dilla på de etter å ha sett 101 dalmatinere og slikt? :)

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis!! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trust me, du prøver å forberede deg på pelsen. men du vil bli overasket :-D meeen det er selvsagt verdt hvert minste hår!

Jeg har inntrykk av at mange blir omplassert i den typiske unghundperioden og at folk kanskje undervurderer rasen? Skal ha en fin familiehund/kosehund som ikke krever mye? Går etter utseende? og får en smell i trynet fordi dalmisen jevnt over er en barnslig energisk og morsom rase :-) De er veldig fysiske av seg. Jeg liker personligheten godt, hehe! Og de krever en del fysisk vil jeg si. Og som på alle raser kan puberteten være krevende, og den energiske siden kan tre enda mer frem. hehe! Man bør ha litt humor når man har dalmatiner, de er fantasifulle og klovnette.

Jeg tror "101 dalmatinere"-fasen er over. Ikke mange skaffer rasen av filmgrunner lengre... Heldigvis! Men noen er det kanskje? Dog sitter det igjen et ufortjent rykte på rasen (synes jeg da), fra den tiden de ble overpopulære og noen drev uvettig avl. Det som går igjen er at rasen er enmannshund, de er strie, egenrådige og sære, og må oppdras hardt :-/ Jeg vil hvertfall si at dette er så langt ifra det jeg har opplevd gjennom egen dalmatiner og andre jeg har møtt ;-) Så ikke bli skremt av slike rykter!

En morsom aktiv rase for folk som er aktive friluftsmennesker og ikke har støv på hjernen (eventuelt hår!) ;-) Ut fra dine kriterier er ikke dalmisen uegnet!

De av folkene som går etter utseende, for all del - de velger seg for så vidt riktig hund, men en hund er alltid mer enn kun utseende.. :P

At dalmisen har så mye ekstra å tilby er kanskje ikke optimalt for de som kun kjøper seg en pen hund :)

Jeg vokste opp med en Dalmatinerhanne som nærmeste nabo, men han utviklet i hvert fall samkjønnsaggresjon, og taklet ikke folk med burka eller mørkkledde folk, eller menn... For uten om alle de negative sidene, så var han ellers en helt herlig hund. Tror nok det hadde litt å si på eierne, for å si det sånn :) Rykter eller ikke, det skremmer meg egentlig ikke. Før jeg skaffet meg aussie, var jeg i kontakt med dalmatineroppdrettere, og var egentlig ganske sikker på at jeg skulle skaffe meg en, men så endte det opp med aussie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kan utdype litt mer hva du mener med men "de har virket litt mer grinete" så skal jeg svare deg for er ikke helt sikker på om du mener grinete eller noe annet :innocent:

Vel, de jeg har truffet har vært skikkelig egenrådige (er det det jeg kan kalle de..?) og grinete, men samtidig veldig livlige hunder. Om du skjønner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...