Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontrakt og juridiske greier


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Kjære snille søte soniser som vet alt, kan dere vær så snill å hjelpe en stakkars frustrert sjel?

Er veldig lite aktiv her for tiden, men dere ser ut til å alltid ha svaret på alt, så jeg prøver hvertfall..

Så, jeg drar som utvekslingsstudent til USA nå til høsten, altså snakk om å ta vg2 over dammen. Har hele tiden - som alle andre som drar, fått beskjed om at siden jeg har hatt fremmedspråk i ungdomsskolen så trenger jeg ikke dette i utlandet, selv om dette egentlig er avgangsfag i vg2. Det vil da bare stå "frikjent pga utlandet" på vitnemålet mitt.

Men i går så fant selvfølgelig disse hersens kreka i Utdanningsdirektoratet ut at de skulle presisere denne loven som omhandler dette mer, og sier følgende l: "Elever på studiespesialiserende, som hadde tre år med språk på ungdomsskolen, må ta 2. fremmedspråk på Vg2-nivå i utlandet eller som privatist når dere kommer hjem. Dere som ikke hadde språk på ungdomsskolen fortsetter bare med 5 timer 2. fremmedspråk på Vg3 og må bare passe på at dere får dekket "hullet" på Vg2."

Altså må jeg nå ha fremmedspråk likevel. Dette er jo helt på trynet. For det første hadde nok halvparten av alle vi som drar helt klart revurdert hele greia hadde vi visst dette fra starten. Men dette får vi altså vite NÅ, etter at vi har bundet oss til kontrakter med organisasjonene vi drar med og har betalt for hele sulamitten. For det andre, siden jeg har tysk og det er tilbudt på svært få skoler i USA, må jeg mest sansynlig ta det som privatist da, noe som gjør det enda verre. For det tredje, siden jeg har visst hele tiden at tyskkarakteren min ikke ville bli tellende, så har jeg heller ikke fulgt med noe særlig. Det får jeg jo hardt igjen for nå, åpenbart.

MEN! Jeg har jo allerede skrevet under på en kontrakt fra skolen hvor det er listet opp krav, og der står det jo naturligvis ingenting om dette, siden skolene først ble informert om dette i går. Kan de da egentlig kreve noe mer fra meg, enn det jeg faktisk har skrevet under på? Har ikke jeg da loven på min side? Eller er det bare ønsketenkning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt ingen ekspert, men står det ikke noe i presiseringa om hvilke årskull dette gjelder fra? Ville ikke anta det gjelder for elever som allerede har kontrakt ang. et år i utlandet. Tenker liksom at det har jo veldig mye med avgjørelsen å gjøre, er jo flere elever som ville takka nei til et år i utlandet rett og slett fordi de ikke regner med å bestå fremmedspråket (eller andre fag) fordi de må ha faget på engelsk. Så ville jo vært kjipern for dem å bruke flere titusener av kroner på et år de ikke engang ville valgt om de visste om alle faga..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg lov å spørre om følgende:

Altså må jeg nå ha fremmedspråk likevel. Dette er jo helt på trynet. For det første hadde nok halvparten av alle vi som drar helt klart revurdert hele greia hadde vi visst dette fra starten.

Mao er altså mer enn 50% av årsaken til at man drar til utlandet at man får fritak fra fremmedspråk og slipper unna en av de avsluttende karakterene på vitnemålet? :P For å slippe unna noe andre må ta? :P Det er jo litt merkelig motivasjon, trodde man dro til utlandet for å få nye opplevelser og vokse i selvstendigheta. Ikke for å slippe unna språkfag og kunne "la være å følge med" et år :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg dro på utveksling for, huff, snart 10 år siden slapp jeg heller ikke unna fremmedspråk, men måtte ta det når jeg var tilbake i Norge :) Eneste var at jeg avslutta med C-språk heller enn B-språk (det ble kaldt det i gamle dager :lol: ), sånn at det skulle passe med 3. klasse-timeplanen. Men, jeg slapp å ta det som privatist da, og jeg slapp også å ta det i utlandet (det hadde ødelagt mye fagmessig for meg, siden jeg var i England og gikk Sixth Form, og da har man kun 3-4 fag). Det eneste jeg måtte ta som privatist var samfunnslære, også endte jeg opp med å ta engelsk som privatist også for å ha en mindre ting å tenke på seinere på våren :) Hvis du får til å ta det som privatist via skolen din er det stort sett lite stress, det var det ihvertfall for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg lov å spørre om følgende:

Mao er altså mer enn 50% av årsaken til at man drar til utlandet at man får fritak fra fremmedspråk og slipper unna en av de avsluttende karakterene på vitnemålet? :P For å slippe unna noe andre må ta? :P Det er jo litt merkelig motivasjon, trodde man dro til utlandet for å få nye opplevelser og vokse i selvstendigheta. Ikke for å slippe unna språkfag og kunne "la være å følge med" et år :icon_confused:

Hehe ja når du var 16,17 så tenker jeg nok du hadde sagt neitakk til å slippe unna et fag, fordi andre ikke gjør det..

Nei men mer alvorlig, tysk er noe man sjeldent finner på skolene i USA, altså er det noe jeg måtte ha tatt som privatist, og det er noe dritt. Mer generelt, så har mange allerede valgt fag og har vanskelig for å endre på ting, eller havnet på skoler hvor de timene som tilbys ikke holder til hva de norske skolene nå vil kreve - nettopp fordi dette ikke er tenkt på fra starten av. Sånn sett vil mange nå slite med å få året sitt godkjent, stipendet vi får blir omgjort til lån, og det blir en mye dyrere erfaring enn det alle så for seg i utgangspunktet. Derav utsagnet mitt om at halvparten ville revurdert hele greia hadde vi visst dette fra børjan.

Ellers tok jeg saken i egne hender i dag, trosset telefonskrekken min og ringte først til Udir, før de satte meg over til fylkeskommunen. Etter å ha blitt satt over til 4 forskjellige personer så fikk jeg vite at mailen med informasjon om denne presiseringen hadde de fått 10 minutter før og visste egentlig derfor ingenting. Hun jeg snakket med da satte meg over til nok en ny person som skulle hjelpe meg med å klage på dette, men hun var utilgjenglig. Nå istad ringte hun første damen meg opp igjen, for å si at fylket hadde bestemt seg for å søke om dispensasjon på vegne av alle utvekslingsstudenter for skoleåret 13/14, i tillegg til 12/13 (at de plutselig skulle få nye krav ETTER fullført år i utlandet er jo hvertfall helt på trynet), så nå håper jeg bare det faller igjennom! :D Den telefonsamtalen var gull verdt hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
    • Har hørt det er flere fordeler ved å gi lakseolje til hund. Blant annet bedre pels og hud, bra for leddene og hjertet på grunn av omega 3, og styrker immunforsvaret. Gir selv lakseolje til hunden min. Vet ikke om merket fauna er noe bedre eller dårligere enn andre lakseoljer, men vil tro de fleste lakseoljene på markede er av ca. samme kvalitet. Selv så har jeg prøvd litt forskjellige merker (norsk dyrehelse, brilliant, dr baddasky, Lofoten lakseolje) og merker egentlig ikke noe forskjell på dem😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...